Toril Søland

119

Kan noen svare meg på......

hvordan stortinget vekter ulike juridiske forpliktelser når disse kommer i et motsetningsforhold?

Publisert: 8. nov 2015 / 606 visninger.

Ved Eus mange og store regelverk, innledes hoveddokumentene med en rekke overordnede hensyn, blant annet at medlemslandene plikter å tilrettelegge for de multinasjonale selskapene.

Dette er små setninger inne i generelle prinsipper for internasjonal handel, og sikkert uproblematiske for de fleste når det gjelder detaljreguleringer av "produkter", selvom vi vet at mye "småindustri"gikk dukken fordi de ikke evnet å legge om etter det nye regelverket.

Hva det norske samfunnet har tapt eller tjent på disse reguleringene, skulle det vært fint å se en utredning om.

Men den gangen innførte vi altså en rekke direktiver som ikke var utformet "av oss og for oss", men av handelsinteressentene og for dem. 

Ble det den gangen dvelt ved de juridiske  spørsmål som en folkevalgt representant måtte stille seg? Pliktet han, juridisk sett, å sette hensynet til "norske velgere" foran forpliktelsene til Eøs?

I vår tid, hvor handelsavtaler om samfunnets kjerneområder, de offentlige tjenester, forhandles, melder spørsmålet seg enda sterkere : "Hvem er de folkevalgte juridisk sett forpliktet til å tjene?"

Forhandlerne har forpliktet seg på, ved EØS/EU, å tilrettelegge for "de multinasjonale selskapene", men hvilke juridiske forpliktelser er de pålagt som våre folkevalgte?

Om de personlig i tillegg er inhabile, og forhandler "for oss" på områder hvor de ellers ville vært på "den andre siden" i forhandlingene, får ligge i denne runden.  For først må en se på hva man rent juridisk kan kreve av våre folkevalgte.

Jeg har lett, og ikke funnet svar på dette. Er dette veldig enkelt?

Kan noen henvise til lovutredninger hvor dette er behandlet?

Eller, hvor henvender man seg for å få svar på dette?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Har de , rent juridisk, myndighet til å binde opp oss og etterkommerne våre

Publisert rundt 3 år siden

Selv ikke i dette nyeste dokumentet, St.melding 29 (2014-2015) finner jeg dette utredet, bare hintet til ved forsikringene om at det forhandles med "Norges beste" for øye.

Altså vage hentydninger til at vi skal ha tillit, ikke reellt hva vi kan kreve av våre forhandlere og av forhandlingsresultatene ......og...om de virkelig, rent juridisk, har makt til å binde oss og våre etterkommere. 

Se:

stortingsmelding om globalisering og handel

Kommentar #2

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Ikke overasket.

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Hva det norske samfunnet har tapt eller tjent på disse reguleringene, skulle det vært fint å se en utredning om.

Jeg har fulgt innlegget ditt med dine særdeles gode og interessante spørsmål. Det overasker meg ikke at du ikke får noe svar. De som har svarene er nok svært tette er jeg redd.

Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Ikke overasket.

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Hva det norske samfunnet har tapt eller tjent på disse reguleringene, skulle det vært fint å se en utredning om.



Du får ikke noe svar på dine særdeles interessante spørsmål ser jeg. Det overasker meg ikke desverre.

Kommentar #4

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Nei... ikke meg heller.

Publisert rundt 3 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Du får ikke noe svar på dine særdeles interessante spørsmål ser jeg. Det overasker meg ikke desverre.

Men kanskje noen som leser det begynner å tenke over det?

Kommentar #5

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

TTIP - ?

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Ved Eus mange og store regelverk, innledes hoveddokumentene med en rekke overordnede hensyn, blant annet at medlemslandene plikter å tilrettelegge for de multinasjonale selskapene

Er det noe av dette som kalles frihandelsavtale mellom EU og USA du har i tankene?

TTIP står for Transatlantisk Trade and Investment Partnership. Her kan du evt. lese om 10 punkt den handler om, og litt uhyggelig å lese at den er hemmelig? - Er den vedtatt nå? Her står det nemlig at den enda ikke er vedtatt.

Kanskje er det i denne avtalen vi i Norge har fått ord på oss å være en stat i USA? - Vi er jo først på banen for å oppfylle EU-forpliktelsene? - 

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #6

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Ja... den er som en "utvidelse av EU"

Publisert rundt 3 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
TTIP står for Transatlantisk Trade and Investment Partnership. Her kan du evt. lese om 10 punkt den handler om, og litt uhyggelig å lese at den er hemmelig? - Er den vedtatt nå? Her står det nemlig at den enda ikke er vedtatt.

EUs indre marked, fellesmarkedet som Europas fagforening gikk med på, er jo en sterk frihandelsavtale hvor de internasjonale selskapene stilte sine krav. Disse sto sammen og nevnes begge i innledningene til de mange traktatene. 

TTIP er forhandlet frem som en avale mellom EU og USA, og jeg mener den trådte i kraft tidligere i høst.

I samme ånd som TTIP er TISA, som vi (Norge) forhandler om nå. Det er samme leksen med hemmelige forhandlinger, som med TTIP, og de ble "harmonisert i sommer, slik at de 52 landene som forhandler ikke kommer i konflikt med TTIP.

Det er den globale verdens-ideen som skal realiseres ved handelsavtaler, og de multinasjonale selskapene legger premissene for globaliseringen ved disse avtalene.

Og ja... det er en utvikling som virkelig bekymrer! 

Kommentar #7

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

TISA og TTIP

Publisert rundt 3 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
TTIP står for Transatlantisk Trade and Investment Partnership

The Trade in Services Agreement (TiSA)

Det jeg ikke liker her er salg av tjenester. Det som gjør et land til et samfunn for oss, er nettopp fellesgodene, velferden.

Det er hvordan vi tar oss av fru Hansen på Toten når hun blir hjelpetrengende, og hvordan vi likebehandler i utdannelse, og hvordan vi deler byrdene ved å sikre alle adgang til nett, vei, vann og kloakk....osv 

Nå vil mange ha globale løsninger, og for visse saker er det forståelig. Men TISA griper inn i statens kjerneområder og vil legge alle disse samfunnstjenester ut som internasjonale handelsvarer.

I tillegg skal disse selskapene kunne saksøke stater som ikke legger skikkelig tilrette for dem, eller som prøver seg på en politikk de oppfatter som et hinder for deres profitt. Det som ikke nevnes spesifikt som unntak i avtalen er ikke unntatt, f. eks om man forhandler om å kjøpe retten til å selge vann til alle som bor i Østfold og det ikke er unntatt at de som har egen brønn har rett til å være selvforsynte, kan det bli erstatningskrav for tapt inntekt for disse osv....

Men det som er mest alvorlig er jo at avtalene er irreversible. Jeg kan ikke forstå at noen politiker har lov til å inngå slike avtaler som binder opp kommende generasjoner. 

Selv ikke en glødende "global"-iver kan rettferdiggjøre slikt. Og så ble jeg sittende å tenke på den juridiske siden av dette: har ikke den folkevalgte noe juridisk ansvar og noen juridiske forpliktelser overfor sine velgere? 

Mulig det blir en global verden, men om politikerne tror at de kommer til å sitte på toppen i den globale maktstrukturen...? at handelsselskapene gir sin makt til dem...? det tror de vel neppe selv.

Og tror virkelig våre politikere at disse multinasjonale selskapene vil ha omsorg for fru Hansen på Toten?

Kap 9 i st.meldingen omhandler i hovedsak "handel med tjenester", TISA 

Kommentar #8

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Det som gjør et land til et samfunn for oss, er nettopp fellesgodene, velferden.

Lang derifra! Vi var et samfunn og et fellesskap lenge lenge før den moderne velferdsstaten og fellesgodene dukket opp.

Kommentar #9

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
I tillegg skal disse selskapene kunne saksøke stater som ikke legger skikkelig tilrette for dem, eller som prøver seg på en politikk de oppfatter som et hinder for deres profitt.

Når jeg leser om alt dette, så kan jeg ikke annet enn å komme i tanker om Antikrist? Det virker jo som om vi gir all makt til Mammon himself?  - Jeg leser J. Hårstads nye innlegg om en dag i den nye verdensorden, og må søke mer på hva "A new world order" står for? Og her dukker 3 helt  ulike betydninger opp!

Og kanskje er det slik? - At verdens troende mennesker må reise seg sammen, og med vår ånd og etikk bygge en annen ny verden som vi ønsker å tilhøre? Skjønt da nytter det ikke med en slik redsel for islam? I blant tror jeg, at frykten for islam er det redskapet disse store internasjonale selskapene kan bruke for stadig å utvide sin egen makt? - Det opprettholder et konfliktnivå de er helt avhengige av. - Men dette er bare spekulasjoner.

Vel, du hører at jeg mangler ord for både å forstå og beskrive hva alt dette handler om. - Men det er nok  viktig å ikke la seg skremme. For jeg er overbevist om, at evner vi å stå sammen, vi som vil det gode, da jeg også tro på at vi vil klare det!

Vennlig hilsen Mette

 

Kommentar #10

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Ja! og nå skal vi la storkapitalen overta fellesskapstjenestene?

Publisert rundt 3 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Lang derifra! Vi var et samfunn og et fellesskap lenge lenge før den moderne velferdsstaten og fellesgodene dukket opp.

Klart vi var samfunn hvor vi tok vare på hverandre, "slekten", stammen og folket.... ! Folkets visjon var å styrke ætten og slektene.

Enten dette gjøres i naturalia eller via offentlig forvaltning så er nerven i dette at vi har og tar ansvar for alle i fellesskapet. 

Nå planlegger våre politikere å bytte denne gamle velprøvde ordningen ut med internasjonale storkapitalaktører, og deres visjon er neppe velferden for fru Hansen, men egen økonomisk vekst.

Mulig du foretrekker det, men spørsmålet mitt var fra begynnelsen av hva våre politikere er forpliktet på, rent juridisk. Kan de føre "hemmelige" forhandlinger om irreversible avtaler uten å bryte det mandatet vi, velgerne, har gitt dem? 

Har de, rent juridisk, rett til å binde oss i "for evig" i hemmelige avtaler uten å spørre oss om vi vil ha dem?

Kommentar #11

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Nå planlegger våre politikere å bytte denne gamle velprøvde ordningen ut med internasjonale storkapitalaktører, og deres visjon er neppe velferden for fru Hansen, men egen økonomisk vekst.



Politikernes egen økonomiske vekst? Hva slags konspirasjonsteorier er dette? Har norske politikere aksjer i disse såkalte "internasjonale storkapitalaktører"?

>Mulig du foretrekker det, men spørsmålet mitt var fra begynnelsen av hva våre politikere er forpliktet på, rent juridisk. Kan de føre "hemmelige" forhandlinger om irreversible avtaler uten å bryte det mandatet vi, velgerne, har gitt dem?


Den skal jeg ikke blande meg inn i, Det jeg reagete på er den åpenbart feilaktige idéen om at velferdstjenestene skaper samfunnet eller fellesskapet. Om noe så undergraves disse i stedet gjennom at omsorg blir abstrahert bort. Vi betaler skatt i ene enden. I andre enden er det noen som vasker besteforeldrene våre for oss.

Det fellesskapet vi har hatt i Norge har vært baset på felles kultur og verdier, som går langt tilbake i tiden til lenge før den moderne velferden.
Kommentar #12

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Nei...

Publisert rundt 3 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Politikernes egen økonomiske vekst?

De multinasjonale selskapenes visjon er egen økonomisk vekst.

Kommentar #13

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Ja, det ser sånn ut.

Publisert rundt 3 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Det virker jo som om vi gir all makt til Mammon himself? -

Veldig enig i kommentaren din!

Mammon betyr jo "pengenes makt".

Og det er, iflg. Jesus, ikke mulig å tjene både Gud og Mammon.

Det er jo totalt ubegripelig at vi kan selge våre etterkommeres arv og legge det under "pengenes makt"?

Kommentar #14

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Du kan ringe departementet

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Kan noen henvise til lovutredninger hvor dette er behandlet?

Når det er noe du undrer på klan du ringe departementet som du tror det ligger under å spørre dem direkte om de har mer informasjon til deg, som de kan sende til deg. Etter norsk lov er det ofte informasjonsplikt vedrørende slike ting, så dermed kan du begynne ved justisdepertementet. Og om de ikke har svaret, kan du jo spørre dem om de kjenner til hvor du eventuelt kan ringe for å få mer informasjon om alle lover og direktiver som er blitt implementert inn i Norge, og hvilket departement som styrer dette.

Ellers kan du også sjekke siden lovdata.no

Men der er det mange lover å lete mellom, kan bli som nålen i høystaken.

Kan også gå inn på regjeringen.no tror jeg, der legges også ut en rekke informasjons sider, om du undrer deg.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #15

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Her har dagbladet gått ut offentlig med de TISA avtalen

Publisert rundt 3 år siden

http://www.dagbladet.no/2014/06/19/nyheter/wikileaks/tisa/handelsavtale/wto/33931260/

Kommentar #16

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Takk for omtanken...og tipset.

Publisert rundt 3 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Når det er noe du undrer på klan du ringe departementet som du tror det ligger under å spørre dem direkte om de har mer informasjon til deg, som de kan sende til deg.

Har forsøkt den veien i andre sammenhenger. En fin hjelp til å finne frem blant lover og forskrifter. Har du forsøkt den selv?

Kommentar #17

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Ja

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Har du forsøkt den selv?

Men ikke i denne sammenhengen. Det gjaldt når jeg utdannet meg, og trengte å finne ut noe om en del lover som var uoversiktlig, fikk tips om å ringe departementet, så jeg gjorde det, fikk en liten bok tilsendt gratis. Var visst pliktig til å informere oss forstod jeg, og gi oss både skriftlig og muntlig informasjon om de hadde den. Kan godt hende det kun gjaldt dette, men jeg fikk forståelsen det gjaldt alle departementer.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #18

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
De multinasjonale selskapenes visjon er egen økonomisk vekst.

Er det ikke win-win om private aktører kan skape verdier samtidig som de utfører samfunsnyttige oppgaver?

Jeg mener vi burde etterstrebe dette, ikke frykte dette.

Kommentar #19

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Jovisst.... win-win dersom

Publisert rundt 3 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke win-win om private aktører kan skape verdier samtidig som de utfører samfunsnyttige oppgaver? Jeg mener vi burde etterstrebe dette, ikke frykte dette.

 det skjer innenfor våre rammer, våre lover og våre krav til kvalitet, men selger vi "retten til å drive en tjeneste" i et område, og vi ikke har fått våre betingelser inn i avtalen, og avtalen er "ikke reversibel"! så har vi bundet opp denne tjenesten for "all tid" uten å kunne påvirke den videre.

Og om vi søker å "bøte på forholdene" ved tiltak som ikke nevnes i avtalen, kan vi (f. eks.) saksøkes av selskapet for "tapt fortjeneste".

Det er ikke at det er en privat aktør som skremmer, men at vi selger ut de rettigheter/ plikter vi som samfunn har kunnet forhandle om ad politisk vei.

Etter EØS medlemsskapet var den politiske arenaen smalnet inn til nesten bare å dreie seg om våre velferdstjenester.

Hva som skal bli tilbake i den politiske debatten om disse avtalene inngåes, og effektueres ved salg, vet jeg ikke. For disse avtalene griper avgjørende inn i samfunnet og tar også den politiske styringen fra oss.

Dette er altså en win-tap ... og det vi taper er siste rest av demokratiet.

Kommentar #20

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Hva skal jeg redde?

Publisert rundt 3 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke win-win om private aktører kan skape verdier samtidig som de utfører samfunsnyttige oppgaver?

Dette er i seg selv veldig bra. - Men det jeg ser som problemet er likevel at hele verdensøkonomien havner på stadig færre hender? - Det er vel det som skjer her nå? Igjen øker ulikhetene mellom fattig og rik enormt?

Påfallende også hvordan vi i dag skal redusere forbruket vårt for å redde miljøet på kloden, og hvordan vi blir oppfordret til stadig å handle mer for å redde norsk økonomi?

Det er da vel noe her som ikke stemmer?

mvh  Mette

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 36 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 385 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 792 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 757 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82136 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44609 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35526 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28862 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22861 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22488 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21969 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3018 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 354 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 36 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 385 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 792 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 757 visninger
Les flere