Nikolai Hegertun

Prosjektleder
3    0

Bistandsgodteposen

Bistanden har gått fra å være en politisk godtepose til å bli en politisk verkebyll.

Publisert: 7. nov 2015 / 1318 visninger.

Énprosentmålet har sikret at bistandsbudsjettet alltid har økt. Ettersom kutt ikke har vært nødvendig har bistanden vært en politisk «godtepose»: en rekke aktører i en rekke sektorer har alle fått smake. I kombinasjon med stadig nye ambisjoner og mangelen på en overordnet strategi har dette gitt en fragmentert bistand. At ­bistanden nå skal «konsentreres» om 85 land sier vel alt.

Men forutsetningene for spillet er nå endret. For å dekke inn kostnader til mottak av asyl­søkere har regjeringen foreslått kraftige innhogg i de delene av bistandsbudsjettet som ikke ­dekker flyktningutgifter. I et land der politikere stort sett bare er gode på å lansere nye satsinger, måtte det bli storm.

Sivilsamfunnsorganisasjoner 
fikk det største kuttet, og sammen med opposisjonen mobiliserte 
de. Betegnelser som «krigs­erklæring», «farvel solidaritet», «svart dag» og «horribelt» ble brukt, og enkelte mente endog at budsjettforslaget var en beskjed til sivilsamfunn i utviklingsland om å «legge seg ned og dø».

Småpenger. Dette er interessant, i en tid der mange regner 
«bistandsæraen» som over. ­Bistand, spesielt fra lille Norge, 
er blitt fremhevet som små­penger og langt fra avgjørende 
for fattig­domsbekjempelse. 
Civita fikk blant annet kritikk for å gi ut et notat om «anakronismens» bistand.

Dette har nå snudd. I kritikken av kuttene løftes bistand frem som et slags universalmiddel. Langsiktig bistand kan stanse kriger, redusere migrasjonen, og sikre demokrati, fred og rettsstatsutvikling. Regjeringens kutt betyr at Norges intensjon om 
fattigdomsbekjempelse «er død og begravet».

Hvordan kan det ha seg at ­bistanden plutselig går fra å 
være en anakronisme til en avgjø­rende ­faktor for utvikling? Kort sagt handler det om «bistandsbransjens» eget kunnskaps­problem.

Komplekst. Sosial, politisk og økonomisk utvikling i nær ­hundre utviklingsland er noe av det mest komplekse man kan ­engasjere seg i.

Verdens fremste forskere ­
sliter fortsatt med å forstå hva som ­ledet til den arabiske ­våren. ­Ingen så den komme, selv om vestlige land lenge har hatt ­bistandseksperter arbeidende 
med nettopp demokrati og ­menneskerettigheter i de ­
samme landene.

De langsiktige effektene av bistand er vanskelig å måle. «Bistand» er et konglomerat av kanaler, initiativ og aktører. 
En omfattende og ressurs­krevende «revisjonsagenda» har til gode å finne gode svar. I fjor kom en nedslående rapport som under­streker at vi vet veldig lite 
om ­effekten av norsk bistand.

Men noe vet vi. UNICEF og Det Globale Partnerskapet for ­Utdanning har nylig fått sterk kritikk i evalueringer. Likevel beskyttes de — i motsetning til norske sivilsamfunnsorga­nisasjoner som ifølge enkelte 
­bistandseksperter er «svært effek­tive» og «mest fattigdomsrettet». Problemet er nemlig at regjeringen har profilert seg på bistand til utdanning. Eksempelet avdekker dermed spenningen mellom «fag» og politikk.

Ikke enkelt. Bistand som skal fremme demokrati og sivilt 
­samfunn i «vårt bilde», er ­heller ikke enkelt. Forskning viser tvert imot at denne form for bistand også kan øke den uformelle ­klientismen i utviklingsland og bli en karrierevei for allerede ressurssterke mennesker.

Kort sagt vet vi lite om utvik­lingsprosesser i utviklingsland — og om de samlede effektene av vår egen bistand.

At regjeringen hevder de skjermer innsatser som kan «hindre at nye kriser oppstår», samtidig som kritikerne hevder det nettopp er denne form for bistand som kuttes, er illustrerende.

Forbløffende. Nettopp derfor 
er det så forbløffende at flere ­uttrykker så usedvanlig sterke meninger om hva kuttene kan forårsake. Kanskje er det slik opposisjonen og kritikerne sier, men vi har ikke overbevisende funn som underbygger dette.

På den annen side, hvis ­bistand faktisk bidrar til økonomisk vekst kan det tvert imot øke ­migrasjonen. Dessuten: migrasjon er også utvikling. I gjennomsnitt får en migrant ti ganger ­høyere inntekt og 16 ganger ­lavere spedbarnsdødelighet. Pengene migranter sender hjem, er tre ganger så mye som all bistand.


Planløst kutt? Norge har ­lenge fått kritikk for at bistanden formes 
tilfeldig og ad hoc. Ifølge OECD legger Norge stadig nye «lag av kompleksitet» på bistanden, uten at dette rotfestes i en gjennomtenkt strategi. Rent faglig er det en tvilsom tradisjon, politisk er det derimot forståelig. Det er lurt å ha en fleksibel godtepose.

Dessverre kan det se ut som om regjeringens budsjettkutt er like overfladiske som debatten og like planløse som tidligere ­tiders budsjettøkninger.

Norge virker like dårlige til å kutte, som til å legge til. Det er så å si kuttet over hele fjøla. Resultatet er et like fragmentert budsjett — bare mindre på hver enkelt tue.

Lite sannsynlig. Gitt de ideelle 
organisasjonenes posisjon er det lite sannsynlig at kuttet godtas i Stortinget. Effekten kan da til slutt være en videreføring av ­bistandens brede kompromisser og noe nærliggende status quo. Samt en hyggelig politisk seier til regjeringens samarbeidspartnere.

Slik sett handler bistand — også i dårlige tider — fortsatt mye om «oss», og lite om hva som virker der ute. En mer strategisk konsentrasjon av bistanden kunne 
gitt en sårt trengt debatt om ­bistandens rolle i utvikling.

I stedet har man igjen havnet i en polarisert debatt om volum og sektorer, en debatt uten ­retning, der verden ofte forenkles og ­Norge ofte forstørres.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7.11.2015

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Blokhus

0 innlegg  820 kommentarer

Bistandspusherene tjener mest

Publisert over 2 år siden

Utallige norske undersøkelser viser de bedrøvelige resultatene av norsk bistand der er palestinahjelpen i særklasse kommer dårligest ut. Stikkord : korrupsjon, nepotisme, økonomisk svindel osv, osv.

Så hvorfor fortsetter denne hjelpen år etter år med hjelpere som stadig tyr til mer høylytte og ekstreme metoder ?

Svaret er vel at det er hjelperene som tjener mest om ikke økonomisk så politisk og sosialt.

Svar
Kommentar #2

Gunnar Fæhn

0 innlegg  14 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Den danske ultraløperen Jesper Olsen løp gjennom Afrika og fikk god anledning til studere forholdene. Etter tallrike dager til fots gjennom Tanzania, kom han til følgende: Landet er ikke "under-developed", det er "over-aided" .

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Bibeltime for politikere
42 minutter siden / 1940 visninger
Ronnie Johanson kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 1 time siden / 1940 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 12816 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11339 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11339 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11339 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11339 visninger
Robin Tande kommenterte på
Mening med eller uten Gud?
rundt 10 timer siden / 289 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 10 timer siden / 12816 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11339 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 12 timer siden / 11339 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 12 timer siden / 12816 visninger
Les flere