Verdidebatt

Bispemøtet og kirkeloven

Menighetens rett til å avgjøre viktige spørsmål og å uttale seg samlet om det den vil, er forankret i norsk lov. Hva gjør man med det?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er med stor undring jeg leser vedtaket i bispemøtet med henstilling til Kirkemøtet om liturgi for vigsel av likekjønnede. Den største undringen, egentlig den eneste, ligger i det siste punktet, der biskopene er enige om at menigheten ikke kan nekte bruk av kirkehuset til slike handlinger. For meg ser det ut til at bispemøtet har prøvd å oppheve norsk lov. Hvis det er rett, er det sannsynligvis en aktiv glemsel; man tenker ikke til daglig på at et trossamfunn er underlagt norsk lovgivning.

Jeg er likevel forundret, og det er fordi jeg vet at Den norske kirke har helt siden 1870-åra hatt menighetsmøte i sin ordning. I den kirkeloven som Stortinget vedtok i 1996 finnes ordningen i paragraf 11. Menighetsmøtet er instansen som avgjør bruk av ny liturgi, og kan ellers uttale seg i spørsmål man måtte ha behov for å si sin mening. Det er dette bispemøtet vil nekte menighetene.

Undringen går i første omgang på et juridisk forhold, nemlig at bispemøtet foreslår å sette til side en lov som Stortinget har vedtatt. Det er å tillegge seg en politisk makt som den lutherske bekjennelse advarer mot. I neste omgang stiger undringen til et teologisk nivå. Hva slags basis for det man kaller folkekirken skal etableres dersom man ikke tilkjenner lokalmenigheten noen grad av myndighet? Bispemøtet blir stående igjen med et vedtak som ser ut som et diktat fra presteforeningen.

Det går an, og burde være nærliggende for en luthersk kirke, å supplere med litt teologi. For eksempel den som kommer til uttrykk i Luthers kjente skrift fra 1523, med tittelen: At en kristen forsamling eller menighet har rett og makt til å bedømme enhver lære og til å kalle, innsette og avsette lærere. Men verken teologi eller kirkerett ser ut til å ha vært lengst framme i biskopenes bevissthet. Og en tidligere indremisjonsgeneral synes biskopene fortjener ros, hvilket han har full rett til å mene. Men jeg synes han bør slutte å kalle seg lavkirkelig. Det er den geistlige kirke han støtter og roser reservasjonsløst. Men Den norske kirke er vel primært et trossamfunn? I så fall består den i bekjennende og besluttende menigheter.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt