Per Haave

1    0

Taterne ble systematisk stigmatisert av Misjonen

Hjelpen som Misjonen ga taterne/romanifolket, bygde på en ideologi og et menneskesyn som systematisk nedvurderte og stigmatiserte folkegruppens kultur.

Publisert: 6. nov 2015 / 1005 visninger.

Av Per Haave, Institutt for helse og samfunn, UiO og Karen-Sofie Pettersen Arbeidsforskningsinstituttet i Vårt Land 6.11.2015

I Vårt Land 2. november skriver Bjørn Sandvik at det er nødvendig å korrigere det inntrykket tater-/romaniutvalget (Vollebæk-utvalget) har skapt av norsk «taterpolitikk». Sandvik mener Misjonens historie er overfladisk behandlet i utvalgets utredning og hevder at Misjonens primære mål var «å hjelpe medmennesker i nød».

Les Knut Vollebæk: Nødvendig oppgjør med nedbrytende politikk

I sitt forsøk på å nyansere bildet av norsk «taterpolitikk» viser Sandvik til vår forskning, blant annet om barneverntiltak (Pettersen 2005), lobotomipraksisen på Gaustad sykehus og undersøkelsen av pasienter som døde på samme sykehus (Haave 2015).

Vi var medlemmer i Vollebæk-utvalget og står bak utredningen, og har dermed bidratt til den ubalansen som utvalget ifølge Sandvik har skapt. Vi er takknemlige for at vår forskning har gitt kunnskap om norsk politikk overfor taterne/romanifolket, men den kan ikke brukes til å underbygge Sandviks påstander om Misjonen.

Det fremmede. Siden 1995 har vi deltatt i flere forskningsprosjekter som ­omhandler politikken og tiltakene overfor taterne/romanifolket. Vi har blant ­annet undersøkt Misjonens rolle, organisasjonens samarbeid med myndighetene og hvilke følger politikken har hatt for folke­gruppen.

Både egen og andres forskning viser at ønsket om å hjelpe, det filantropiske grunnlaget, var en av drivkreftene bak ­Misjonens etablering og virksomhet. ­Likevel er det viktigere at forskningen til sammen dokumenterer at politikken og tiltakene hadde intensjoner og konsekvenser som gikk langt utover den filantropiske tanke­gangen.

Ved flere anledninger ga Misjonens ­generalsekretærer uttrykk for at organisasjonens hovedoppgave var å assimilere en folkegruppe med et til dels betydelig «fremmed» innslag. Det fremmede, ­annerledesheten fra det norske flertallssamfunnet, var et viktig assimileringspolitisk argument, som i en lang periode også var festet til et arvehygienisk tankegods og forestillingen om en «mindreverdig» folkegruppe.

Les også Helmuth Liessem i Kirkens Sosialtjeneste: Vi beklager på det sterkeste

Snever. Sandviks ønske om å gjenopprette balansen i «tater-regnskapet» bygger på en for snever forståelse av Misjonens grunnlag og virksomhet. Sandvik unnlater å se hvordan Misjonens filantropiske grunnlag henger sammen med og var nært knyttet til assimileringspolitikkens sosiale drivkrefter og politiske intensjoner. Det er feil å se Misjonens virksomhet som et rent barmhjertighetsprosjekt.

Sandvik er også opptatt av at enkelte har fått hjelp av Misjonen og at dette ikke kommer godt nok fram i Vollebæk-utvalgets utredning.

I utredningen vises det til at det var personer med tater-/romanibakgrunn som hadde behov for hjelp. At enkelte fikk hjelp av Misjonen, forandrer ikke det grunnleggende faktum at Misjonens virksomhet og politikk var rettet mot å ødelegge folkegruppens kultur. Som Misjonens generalsekretær, Olav Bjørnstad, uttalte om taterne/romanifolket i 1957: «De skal ikke utgjøre noen egen gruppe i folket lenger, de skal assimileres i det vanlige folkeliv.»

Nedvurderte. Hjelpen bygde på en ideologi og et menneskesyn som systematisk nedvurderte og stigmatiserte folkegruppens kultur. Vollebæk-utvalget peker på de negative konsekvensene dette har hatt for både enkeltpersoner og folkegruppen. Tiltakene og måten politikken var organisert på, førte til at mennesker med behov for hjelp og støtte ikke fikk den hjelpen de burde ha fått. Assimileringspolitikken, med Misjonen som en viktig pådriver og aktør, innebar inngripen i rettigheter og bidro ikke til likeverdig behandling i samfunnet. 

Les på vl.no: Beklager overgrep mot taterne

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4875 kommentarer

Ikke oppklarende

Publisert nesten 3 år siden
Per Haave. Gå til den siterte teksten.
Assimileringspolitikken, med Misjonen som en viktig pådriver og aktør, innebar inngripen i rettigheter og bidro ikke til likeverdig behandling i samfunnet.

Dette var lite oppklarende. Det var og er en selvsagt ting at å hjelpe sigøynere/tatere ville innebære et eller annet nivå av assimilering og avskaffelse av dere kultur. Det var jo kulturen ders som var problemet. Det ser veldig rart ut skrive at sigøynere/tateres situasjon for 100 år siden ikke var et resultat av deres kultur, i den grad de hadde noen kultur. De var ikke bofaste og kunne dermed ikke skaffe seg arbeide, utdannelse og skikkelig bopel. Resultatet var kriminalitet, sykdom, nød, sult og tidlig død.  Forutsetning for et anstendig matrielt liv eksisterte ikke hos de "reisende". Årsaken lå i deres kultur eller helst mangel på kultur. Hvilke "rettigheter" det her er snakk er ikke lett å forstå. Den gang kunne man ikke skattlegge folk på samme nivå og ergo hadde hverken stat eller idelle organisasjoner tilstrekkelige med midler til å gi folk kontanter til livets opphold slik man gjør i dag.  Det fantes ganske enkelt ikke nok verdiskapning til et skattenivå som muliggjorde f.eks. dagens situasjon hvor ca 20% av befolkningen i yrkesaktiv alder underholdes av staten.  Da var det dengang en forutsetning fremfor i dag, hvor man har råd til å romantisere en beinhard fortid, at man utfordret det som var årsaken til nøden og elendigheten. Folk må, enten de er samer, søringer, sigøynere, syrere, tatere osv. få seg utdannelse, fast bostedsadresse, lønnet arbeide og sosialiseres slik at de kan fungere sammen med andre. Kulturelle preferanser som ufordret dette bør defintivt utfordres.

Svar
Kommentar #2

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Man må ikke være fastboende

Publisert nesten 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
De var ikke bofaste og kunne dermed ikke skaffe seg arbeide, utdannelse og skikkelig bopel. Resultatet var kriminalitet, sykdom, nød, sult og tidlig død. Forutsetning for et anstendig matrielt liv eksisterte ikke hos de "reisende".

Ærlig talt, så er dette svært lite reflektert. Du høres jo ut som et enkelt produkt av den industrielle revolusjon, og ikke som en som kan tenke ut fra flere kulturer.

Wikipedia skriver:
Tradisjonelt har romanifolket livnært seg som omreisende handelsmenn, håndverkere og musikere. De ble raskt kjent som spesialister på hestehandel, kjeleflikking, fortinning, musikk og dans, spådomskunster og annen underholdningsvirksomhet. Familiene reiste ofte med hest og kjerre, mens man i andre land også skaffet seg større vogner.

Underholdningsvirksomhet og kjøp & salg trenger lite utdannelse.

Med litt hjelp kunne kjeleflikking, fortinning og annet blitt brukskunst. Men med den stigmatiseringen de har møtt, så er vel tanken på at det er kunst forkastelig. De kunne lage klær. Osv.

Man trenger ikke lange utdanninger for å arbeide som reisende.

Pr i dag så kommer det flyktninger til Norge som har minimalt med utdannelse og som likevel har evne til å bruke mobil og som har hatt jobber til å kjøpe seg både ditt og datt.

Per Haave, hvem stigmatiserte?

Når det gjelder stigmatisering fra "Misjonen", så er det en veldig forenkling. Tatere og romfolk ble stigmatisert av hele folket og av liksomvitenskapen - biologismen som var almen tro på den tiden. Biologismen var ikke kun et nazistisk fenomen. De tok kun opp tidens trender.

Skulle stigmatiseringen bli gjort noe med, måtte vel folk på regjeringshold brukt hodet ltt mer. Samt andre fremstående ledere.

Generelt om utdannelse:

Det er overtro eller myter at man trenger mange år på skolen for å følge med i et samfunn. Man trenger grunnleggende lese og mattetrening. Det er ikke så veldig mange måneder med skole.

I tillegg trenger man frihet fra byråkratiske hindringer og forvanskninger.

Fremdeles så mangler de vel frihet til å arbeide uten å bli beskyldt for ikke å ha orden i regnskap, skatt, osv. Tross at alle må se behovet for kulturens frihet fra regler forsøkt tilpasset de som lever som Ola Dunk.

Svar
Kommentar #3

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4875 kommentarer

Naturalhusholdning

Publisert nesten 3 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Du høres jo ut som et enkelt produkt av den industrielle revolusjon, og ikke som en som kan tenke ut fra flere kulturer.

Fortsatt var naturalhusholdning viktig for overlevelsen.  Det er/ver forskjell på at en handelsmann reiste rundt med en koffert og solge sysaker m.m. Problemet her var at et helt følge med mange familier slo seg ned i små grender der pengemengden var bitteliten og sigøynernes vareutvalg var lite. Et følge skulle ha mat hver dag og de var sultne. Sulten kan drive menneskene til litt av hvert men det forandrer ikke på det faktum at for å ete seg mett må man dyrke mat. Har man ikke jord må maten kjøpes og det forutsetter at noen har noe mat å selge og at noen har penger å kjøpe med. Det var ikke mye å unnvære i landets mange titusener av småhusholdninger og de reisene hadde heller smått med penger. 

Eller ser det ut til å være riktig at norske myndigheter gikk misjonen en høy gang der folk høyt på strå innen arbeiderbevegelsen gikk lenger enn langt i sine raseteorier. 

Svar
Kommentar #4

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Alle trenger ikke dyrke mat, men

Publisert nesten 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Sulten kan drive menneskene til litt av hvert men det forandrer ikke på det faktum at for å ete seg mett må man dyrke mat.

Disse slo seg ikke bare ned i små grender. De dro fra grend til grend til grend... Og også til byer.

Det er fullt mulig å leve av handel.

Nå trenger man en storstilt "dugnad" som får fram romfolkest kultur, og gjør den til salgsvare(r).

Hva lager de? Klær. Musikk. Gamle tradisjoner. Vandrende museum over deres kultur. Osv. Det burde være nok til tusenvis av arbeidsplasser, tilpasset vandringer.

De må få være noe nyttig som utgår fra deres kultur.

Det må da være mulig å tenke kreativt og ikke bare rope etter tvang, fordi "vi" har de rette meningene.

Tvang og vold fra storsamfunnet vil gi flere generasjoner med opposisjonelle og skape hat og kriminalitet. På tide å tenke nytt.

Svar
Kommentar #5

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Mellom barken og veden

Publisert nesten 3 år siden

Industrisamfunnet krevde fast bopel. Sosialistene likte ikke handel. De kristne likte ikke deres kultur.

Kanskje flere "trender" splittet de fra det ordinære samfunnet?

Svar
Kommentar #6

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4875 kommentarer

Hvorfor engasjere seg?

Publisert nesten 3 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Det er fullt mulig å leve av handel.

Hvorfor engasjerer jeg meg i dette spørsmålet? Haave er en av mange representanter som vurderer fortiden på nåtidens premisser. Det ender lett opp i historieforfalskning fordi man unnlater å fortelle det som er nødvendig for å forstå hele situasjonen.  I dette eksemplet mener du at det er fullt mulig å leve av handel. Det betinger noe, litt i forhold til tidspunkt og sted.  Handel som frembringer inntekter av betydning forutsatte for 100 år siden en viss integrasjon/assimilering med de som produserte og kjøpte det man handlet med. Varekunnskap, regnekunnskap, regnskapskunnskap, leseferdigheter, evne til å inngå kontrakter, pålitelighet, lagerhus, logistikk var like nødvendig i 1915 som i 2015. Et liv på landeveien uten fast bopel var langt vanskeligere enn i dag hvis man skulle drive handel. I dag kan man holde til i en bobil og drive handel pga. kommunikasjonsmulighetene. Det kunne man ikke i 1915. 

Svar
Kommentar #7

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Grei beveggrunn

Publisert nesten 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor engasjerer jeg meg i dette spørsmålet? Haave er en av mange representanter som vurderer fortiden på nåtidens premisser.

Den ser jeg nytten av.

Det er altså en form for historisk dekontekstualisering, slik vi kontinuerlig ser overfor det som relaterer til det kristne.

Min beveggrunn: Jeg ser på romfolket som en gruppe som er skviset fra det konforme samfunnet, og som har opplevet folkemord i Norge, mye verre i nazi-Tyskland, oa.

Mht dekontekstualisering, så synes jeg ikke din måte å forstå dem på tar utgangspunkt i deres kultur, men virker ha en kraftig bias i form av å forsvare "det kristne" og å tenke ut fra vår kultur.

Det er slik at kristne moralister driver med overgrep. Selv om andre er verre. I opplysningstidens kristne Europa fikk vi ideologi som skal kunne løfte oss ut av dette. Liberalismen/libertarianismen gir individet så stort handlingsrom at det kan overleve og trives.

Vi har- og har hatt samfunnssystemer som har en mengde formelle og byråkratiske krav til en gruppe som i mindre grad er nasjonale, og som ikke kan tilpasse seg en mengde lands regler.

Da må samfunnet tilpasses dette. Eller bedre sagt: Folk må frigjøres fra åkene - hemmende lover og undertrykkende byråkrati.

Svar
Kommentar #8

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Både interessant og underlig artikkel

Publisert nesten 3 år siden
"Ekstremt høy dødelighet blant tatere

Tatere/romanifolk som ble fulgt opp av Hjemløsemisjonen, hadde fire ganger større sjanse for å dø enn andre."

http://www.vl.no/ekstremt-h%C3%B8y-d%C3%B8delighet-blant-tatere-1.362525#cxrecs_s

Den økte dødeligheten hevder de er historisk unik.

Det er feil!

Den finnes over alt hvor det praktiseres såkalte omsorgsovertakelser. Her knytter de det imidlertid til Hjemløsemisjonen og ikke til den forskningen som finnes om omsorgsovertakelse.

Svar
Kommentar #9

Robert Kwick Rydberg

0 innlegg  2 kommentarer

Romani Industri AS

Publisert nesten 3 år siden
Romani folket i Norge fikk aldri mulighet til å utvikle en sunn og demokratisk minoritets politikk og bevegelse. Det har forsknings industrien sørget for da de fra starten fant at vår gruppe totalt uten intelektuelle eller personer med nødvendig erfaring i dette spillet om politikk, forskning og penger. Siden midten av 90 årene har bare forskning alene kostet titals millioner! Dette kunne vært vell anvendt dersom noen konkrete resultater hadde kommet ut som fikk betydning for de av oss som lever videre med traumene og brennmærkene som paria midt i verdens beste land å bo i. Forskningen/forskerne har ikke bare missbrukt sin rolle ved å mele egen kake, men de har også tilrevet seg deffinisjons makt og en svært skadelig påvirknings rolle overfor myndigheter o a. Som en "oppreisning" er det sløst bort minst 100 millioner alt tatt med på et "museum" på Elverum som ikke fyller noen som helst viktig rolle for folket, men det ble altså anbefalt av tidligere forskere. De samme forskere driver også propaganda mot og retusjering av såvel viktige bidragsytere som faktiske historiske hendelser. De samme forskere var igjen sterkt medvirkende gjennom anbefalinger til at det ble opprettet et fond som skulle gi demokratisk mulighet til personer av Romani etnisitet til å ivareta, reparere og utvikle vår særegne historie, kultur, tradisjon, språk osv. Dette fondet på nye 75 millioner ble straks kuppet av personer/forening som var anbefalt og fremelsket av "forskere" og myndighetene tok dette for god fisk. Resultatet: En tater fammilie har alene missbrukt og forvaltet bort store million beløp til seg selv, fammilie og nære venner og dette har fått pågå fra starten frem til dd. Ikke engang dette siste Vollebæk utvalget hadde integritet nok til å omtale disse forhold som 3-4 ganger har ført til store opprullinger takket være gravende journalister! En flere hundre sider enorm murstein av en "rapport" repeterer i hovedsak tidligere forskning og konkluderer med at det er rom for mye mer forskning! Livssituasjonen for flere tusen personer er den dag idag så trist og tragisk som for en hvilken som helst annen Romani/Roma gruppe i Europa! Hundrevis er uten fast bolig, flere hundre barn får mangelfull skolegang og utdanning, helse problemene er omfattende og tidlig død er ekstremt høy for vårt folk i 2015! Vi er fremdeles sett på og behandlet som en paria, røvere, tyver og uverdige i store deler av det offentlige utenfor departementenes og forskningens korridorer. Nav og andre etater driver den dag idag en negativ forskjelsbehandling av oss, men er samtidig snare med alvorlige inngrep som barnevern, utkastelser, og ivrig ilegging av straffer,gebyrer og bøter! Til nå har forskning ledet forvaltende myndigheter og politikere på villstrå uten en eneste tydelig påpekning av behov for boliger, økonomisk bistand og rådgivning, tilrettelegging og stimmulering til skolegang og høyere utdanning. Med den beste kjenskap til situasjonen ga jeg dette utvalget råd om å at dette er pr idag de alvorligste områder å rette opp, men heller ikke dette vil føre til noe konkret da slike konkrete forslag og råd som ikke innbefatter mer forskning blir oversett eller omfattende nedtonet. Dersom noen med ansvar og/eller myndighet leser dette så kontakt meg gjerne! Mvh Robert Rydberg Mob 99540264
Svar
Kommentar #10

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Interessant

Publisert nesten 3 år siden

I tillegg til at du kommer med interessant informasjon, så virker innlegget ditt svært så påvirket av fornorsking.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 5 timer siden / 9989 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 5 timer siden / 933 visninger
Torbjørn Greipsland kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 933 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 6 timer siden / 9989 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 6 timer siden / 9989 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 933 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 6 timer siden / 1207 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Å lytte til innvendingene mot årets Operasjon Dagsverk
rundt 6 timer siden / 494 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 7 timer siden / 933 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 7 timer siden / 933 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 7 timer siden / 933 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 7 timer siden / 9989 visninger
Les flere