Anne Lise Søvde

13

Trist å se Den norske kirke splitte seg fra evangelikal kristendom

NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering beklager utviklingen som skjer i Den norske kirke. Dette gjelder synet på ekteskapet og arbeidet for å etablere en vigselsliturgi for homofile par i kirken. Hvor ble det av Bibelens budskap i det hele?

Publisert: 6. nov 2015

Om striden om ekteskapet vil skape splittelse i Den norske kirke, det er ikke opp til oss å vurdere. Men dersom Den norske kirke former en liturgi for å vie homofile i kirken har kirken selv splittet seg fra store deler av den verdensomspennende kirke. Som evangelikal bevegelse i Norge er dette trist å se. 

NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering er sammenslåingen av Norsk Misjonsråd, den Norske Evangeliske Allianse og Lausanne Norge. Fusjonen ble gjennomført i 2001. Felles har medlemmene at vi står på evangelikal grunn og har forpliktet oss på Lausanne-erklæringen. Også Cape Town-erklæringen fra 2010 bekrefter dette. 

Allerede i 2001 var man klar over at mange Lausanne-medlemmer og evangelikale organisasjoner som ble en del av NORME-fellesskapet hører hjemme innenfor rammen av Den norske kirke. Som paraplyorganisasjon for en del av disse er vi usikre på hvordan deres samarbeid med Den norske kirke vil se ut fremover.

På misjonsmarken vil det uten tvil skape utfordringer for organisasjoner som er knyttet opp mot Den norske kirke. Ett eksempel er den etiopiske Mekane Yesu-kirken, som brått avsluttet alt sitt samarbeid med Den svenska kyrken da det samme skjedde i Sverige.  

NORME beklager retningen Den norske kirke har gått i, ved at bispekollegiet ønsker å jobbe med en liturgi for å vie homofile par. Hvor ble det av Bibelen som rettesnor for liv og lære? Hvor ble det av Luthers fokus på Skriften alene? Kan Den norske kirke med integritet feire Luther-jubileet i 2017 med fokus på Skriften og samme år utarbeide en liturgi for å vie homofile par? Jeg tror Luther selv hadde vært svært skuffet over hvordan man nå skyver Bibelen til side når det passer best.

Den evangelikale bevegelse skulle veldig gjerne samarbeidet mer med Den norske kirke, og mange steder lokalt er det evangelikale krefter som bærer mye av aktiviteten og de fleste av de frivillige i arbeidet. Men når DNK snur ryggen til Bibelens samlivslære, så er det vanskelig å se for seg at evangelikale kristne vil føler seg hjemme der. Også her mener jeg at det er DNK som vender seg bort fra sine trofaste kirkegjengere og frivillige.

Vi skulle gjerne stått sammen om flere ting, men opplever at DNK graver seg en dyp kløft mellom dem og resten av de evangelikale kristne. Og hva DNK kommer til å gjøre når disse frivillige etter hvert finner seg andre felleskap, det skal bli interessant å se. (Mye tyder jo på at en del av dem som stemte frem liberale ledere i DNK ikke akkurat er de mest aktive i frivillig lokalmenighetsarbeid).

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag Øivind Vincent Østereng

31 innlegg  70 kommentarer

Takk

Publisert nesten 4 år siden

Jeg håper biskopene enkeltvis, Bispemøtet, Kirkerådet og Kirkemøtet, presteforeningen, bispedømmerådene, menighetsråd og enhver aktiv kirkegjenger registrerer denne viktige røsten fra kristne rundt oss. Saken splitter økumenisk og det er det viktig at det blir satt ord på - slik som her. Takk for det!

Kommentar #2

Steinar Aanstad

13 innlegg  4 kommentarer

Hvordan finne sammen igjen?

Publisert nesten 4 år siden

Som jeg har nevnt i tidligere innlegg tror jeg at dersom vi som kristenhet skal finne sammen igjen (og ha med oss den norske kirke) så ser jeg igen annen løsning enn at vi må jobbe for at kirken sier fra seg vigselsretten slik at vi igjen kan konsentrere oss om de viktige oppgavene i kirken. Jeg anbefaler derfor så mange som mulig å støtte opp om facebook-gruppa for dette: https://www.facebook.com/groups/549718105180112/

Med hilsen
Steinar Aanstad
Kandidat til bispedømmerådet i Tunsberg

Kommentar #3

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Det er en stor glede

Publisert nesten 4 år siden

Jeg assosierer begrepet evangelikal med konservativ vekkelseskristendom. Den har selvsagt sin plass, og den skal fortsatt ha sin plass i vår kirke. Selv definerer jeg meg imidlertid som evangelisk-luthersk med ståsted midt i kirken og i det aktive menighetsarbeidet. Her er det svært mange aktive kirkemedlemmer som befinner seg. 

De to (nå avdøde) teologiske professorer Jacob Jervell og Inge Lønning har gitt meg, og mange andre med meg, god faglig og åndelig støtte for troslivet. De sto midt i kirken og representerte sentral luthersk teologi i utdannelsen av prester. De skrev også bøker som var tilrettelagt for oss lekfolk. (Jeg nevner disse for indirekte å antyde hva jeg legger i evangelisk-luthersk.) 

Det er viktig at Den norske kirke fortsetter å være evangelisk-luthersk. Det synes jeg at både biskopene våre og Kirkemøtet hittil har bidratt til. Og det er godt håp for vandringen videre med det vedtaket som bispemøtet nå har gjort. 

Jeg synes derfor ikke det er "trist å se Den norske kirke ..." Den er absolutt ikke splittet. Det har alltid vært ulike meninger om mange ting i kirken. Det å være ett, betyr ikke at vi må være enige. Vi er ett i Kristus og i troen på Ham. Det er hva vi har felles. I meninger kan vi sprike. Det gjør ikke noe. Det er ikke i våre meninger fellesskapet har sin basis.  

Det er et fantastisk privilegium, og en stor glede, å få være aktivt med i denne kirken, både som vanlig kirkegjenger og som bidragsyter på ulike måter i de lokale menighetene. Det samme håper jeg de mener, alle de andre som har tillitsverv og stillinger på ulike nivåer i kirken. 

Kommentar #4

Eivind-Bjørnar Hetlevik

0 innlegg  2 kommentarer

Trist eller glad?

Publisert over 2 år siden

Det er fantastisk å lese Dag Løkke sin kommentar til Anne Lise Søvdes artikkel. Det kan se ut som en definisjonslek. En kamp om fakta eller alternative fakta. Hva skal jeg tro? 

 Jeg tror jeg vil si at en "kristen" (denne betegnelsen brukte omgivelsene på menighetens medlemmer. De var små Kristus-er. De lignet på Kristus. Folk gjenkjente noe av Kristus i deres liv og valg). Selvbetegnelsen til menigheten var "de som vandret på Veien", de som fulgte Jesus, om du vil "Jesu etterfølgere". 

Det som gjør meg glad, er når jeg enten gjenkjenner noe av Jesuslivet i mennesker eller når jeg treffer mennesker som ønsker å leve i Kristi fotspor, vandre på Veien, lever ut disippellivet og lar livet bli en lovsang, bli en illustrasjon til lovsangen "Jeg vil gi deg alt!". Jeg tenker det er "evangelisk-luthersk" livstil. For jeg vil være evangelisk-luthersk, men aller mest kristen.

Jeg blir glad når jeg møter mennesker som som i bønn og holdning ber om Guds ledelse, Den Hellige Ånds ledelse og veiledning i livet og til å forstå ordene i Bibelen (som de skriftlærde i Jerusalem rundt Jesu fødsel ikke forsto).  Personer som erkjenner at de nok vil unngå smerter i livet, men likevel ber "Gud - ikke som jeg vil, men som du vil!". 

Jeg møter slike mennesker i mange land. La meg nevne India. Møte med mange her, gjør meg ydmyk. De har "så lite", men gjør meg så merkelig rik. Slik gjenkjenner jeg Mesteren i så mange mennesker også her hjemme. De gjør han gjerninger og setter folk i frihet fra tanker, følelser og handlinger. 

Men så hører jeg de som sier at de vet bedre en Luther, de har bedre oversikt enn Jesus, de gir råd som absolutt går i andre retninger enn Mesterens Ord. "Vi lever jo i 2017!" Da blir jeg trist. Jeg lytter etter Jesu stemme i dette, men hører den ikke. Jeg søker etter Jesu fotspor, men ser de ikke. Men der - der ser jeg Han på haugen med utsikt over folket. Jeg smiler mot ham, men han øyne er så triste. Han gråter jo over det han ser?! Hvorfor, Herre! Se, svarer han, mine elskede barn er forvirret som sauer uten gjeter, som et folk uten ledere. 

Hva er dette, Herre? Hjelp meg å forstå? Jeg kjenner tristheten inntar mitt indre landskap. Jeg er jo en glad optimist, men nå er ...? Her står jeg, Gud, og kan ikke annet! Herre, led meg du. Vis meg du din Vei og gi meg mot så jeg tør gå den veien så jeg kan være med å bygge DITT Rike så alle mennesker kan lære deg å kjenne.  

1 liker  
Kommentar #5

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Glade optimister

Publisert over 2 år siden

Jeg vil også primært kalle meg kristen, Eivind-Bjørnar. Det gleder også meg når jeg møter eller opplever mennesker som ønsker å følge Guds vilje, mer enn sin egen. Det er også mitt ønske at alle mennesker skal bli frelst og lære Ham (= sannheten) å kjenne. Som glade optimister ser vi fram til at Han en vakker dag skal seire, og at Gud dermed skal bli alt i alle. Det blir en vakker dag, den vakreste av alle! 

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3243 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
25 dager siden / 2412 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2347 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
13 dager siden / 2335 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1801 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1620 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1484 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere