Linn Herning

2

Har vi et ideelt problem?

En av utfordringene var og er at velferdsprofitørene bevisst manipulerer offentligheten til å tro at de er ideelle aktører. Det gjør de blant annet gjennom å si at de ikke tar utbytte.

Publisert: 5. nov 2015

Stadig flere kommersielle selskap tjener gode penger på velferdstjenester som barnehage, sykehjem, skole og barnevern. Nå ønsker flere kommuner å ekskludere slike velferdsprofitører for å prioritere offentlige og ideelle aktører. Å drive velferdstjenester i offentlig egenregi er ikke et juridisk problem. Men kan man skille mellom ulike private ­leverandører?

Svaret er både ja og nei. Norge har alltid hatt et innslag av private leverandører i velferdstjenestene. Omfanget og formen på samarbeid har variert over tid og fra sektor til sektor. De siste årene har dette samarbeidet blitt utfordret fra tre kanter: fremveksten av de kommersielle velferdsprofitørene, konkurranseregler fra Eog en norsk politikk med svak forståelse for hvordan de kommersielle aktørene fungerer.

Velferdsprofitørene, altså de som søker privat profitt av ­skattefinansierte velferdstjenester, er et relativt nytt fenomen i Norge. De første rent kommersielle barnehagene og sykehjemmene ble etablert på midten av 1990-tallet. I starten var omfanget lite, men nå begynner denne driftsformen å sette sine markante spor. Det er nå kun fire selskap som konkurrerer om anbudsutsatte sykehjem – alle er kommersielle og eid av investorer.

Ingen ideelle ­aktører leverer lenger inn anbud på sykehjemsdrift. Innslaget av kommersielle barnehager har økt fra 13 prosent til 52 prosent av de private fra 2000 til 2012. Og på midten av 2000-tallet begynte finansielle oppkjøpsfond, som opererer fra skatteparadis, å vise interesse for norske velferdstjenester. Denne eierformen finnes nå innen alle sektorer fra barnevern til sykehus.

De nylige vedtakene om å stoppe eller bremse bruken av kommersielle velferdsleverandører er en respons på denne utviklingen. Det er ny politikk i møte med nye problemer, men også et uttrykk for en lang tradisjon. Nemlig at alle skattepengene som bevilges til velferdstjenester skal gå til å dekke velferdsbehov, ikke forsvinne ut i privat profitt.

Men som så ofte i norsk ­politikk kommer noen trekkende med EU-regler. Både Private barnehagers landsforbund og NHO Service, som er interesseorganisasjoner for ulike velferdsprofitører, har ment at å utestenge kommersielle aktører ikke vil bli mulig under EUs nye direktiv for offentlige anskaffelser. Det stemmer rett og slett ikke. Dette bekreftes av Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og forfatter av en rapport til regjeringen om ideelle aktører. Han sier at «Det er viktig ikke å stirre seg blind på EU-direktivet. Det skjer mye i tilpasningsprosessene i ulike land. De fleste land som ønsker å fremme ideelle tjenester, finner muligheter for å gjøre det.»

Her ligger det egentlige problemet: norsk ­politikk. Med de nye lokalpolitiske plattformene ser det ut til at det er politisk vilje til å stoppe velferdsprofitørene. Spørsmålet er om kunnskapen og handlekraften til å gjennomføre dette er til stede. Det er en fare for at ­lokalpolitikerne går i samme fella
 som den rødgrønne regjeringen gjorde i 2010-11. Etter utfordring fra KrF lanserte de et forslag om å begrense den private profitten i de kommersielle barnehagene. Den rødgrønne regjeringen gikk opp som en løve, men falt som en skinnfell i møtet med velferdsprofitørenes velsmurte makt- og PR-maskineri. Resultatet ble ingen reell begrensning av hvor mye privat profitt som kan hentes ut av de offentlig ­finansierte barnehagene.

Et sentralt problem var at ­politikerne ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om det er blitt et komplekst saksfelt med kompliserte konsernstrukturer og mye strategisk språkbruk. Dermed maktet de ikke å forsvare seg ovenfor de massive angrepene som ­Private Barnehagers Landsforbund og kommersielle barnehageselskaper som Espira kom med – godt hjulpet av nylig avgåtte Ap-statsråd Bjarne Håkon Hanssen, nå iført First House-hatt.

En av utfordringene var og er at velferdsprofitørene ­bevisst manipulerer offentligheten til å tro at de er ideelle aktører. Det gjør de blant annet gjennom å si at de ikke tar utbytte. Men ­utbytte er kun én av mange måter å hente profitt ut av et kommersielt selskap på. Alternativt kan man sylte ned overskuddet i egenkapitalen slik at selskapet blir mer verdt frem mot et salg, eller man kan selge overprisede tjenester til seg selv og slik føre penger over til andre selskaper man selv eier.

Et ferskt eksempel på dette er Dagens Næringslivs avsløring av at skoleselskapet Anton B. Nilsen har hentet ut 100 millioner kroner fra sin virksomhet gjennom verdioverføringer mellom ulike selskap de eier. At et selskap ikke tar utbytte kan altså ikke regnes som et tilstrekkelig kriterium for å regnes som ideell aktør. Hver gang man reduserer diskusjonen om privat profitt til «utbytte», står man dermed i fare for å bli lurt – eller i verste fall lure seg selv.

En annen utfordring ligger i hendene til de ideelle aktørene. Hvordan skal de overleve i møte med velferdsprofitørene? Det nye EU-lovverket åpner ikke lengre for anbudsrunder der kun ideelle aktører får delta. Alternativene er enten full markedskonkurranse, eller å utforme nye samarbeidsformer mellom det offentlige og ideelle,
for eksempel under lovverket for utvidet egenregi. Dette lovverket innebærer et tettere samarbeid mellom det offentlige og de ideelle, og mer offentlig kontroll med de ideelle aktørene. De ideelle står dermed ovenfor et skjebnevalg: skal de kaste seg inn i den brutale markedskonkurransen der pris er viktigst, eller inngå i tettere samarbeid med det offentlige?

Velferdsprofitører og markedskonkurranse om velferdstjenester er relativt nye fenomen i Norge, og her har alle politiske partier ført inkonsekvent politikk. Men det sentrale spørsmålet er hva vi skal gjøre fremover. Det er tydeligvis politisk vilje i mange partier til å skape løsninger for profittfri velferd og nye samarbeidsformer mellom det offentlige og ideelle aktører. Nå må det vises handlekraft både fra politikere og fra ideelle aktører som ønsker å levere velferdstjenester. Dette vil ikke skje uten politisk kamp fra velferdsprofitørene. Men vi er mange som ønsker at alle skattepengene skal brukes til velferd – ikke tas ut som privat profitt.

Først publisert i Vårt Land 05.11.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Jeg forlanger et statlig verksted for bilen min.

Publisert over 4 år siden

Det er jo vanvittig tanke av sosialistene å hevde at alle kronene må gjennom stat eller kommune og "velsignes" der, før de kan bruke på forskjellige tiltak.

Ethvert privatforetak kan iverksettes (hva det gjelder skoler eller sykehjem) og kan selvsagt gjøre jobben bare de følger lovverket. Når bilen skal på verksted forlanger du at det skal være et statlig et?

Kommentar #2

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Sukk

Publisert over 4 år siden

Først takk til Linn Herning for et velskrevet innlegg om et viktig tema!

Mitt sukk i overskriften går på kommentaren fra Knut Rasmussen (#1). Den er som forventet, og flere slike kan komme, også fra andre her. Du får stålsette deg mot det, Linn.

Jeg håper at det kommer noen konstruktive kommentarer til ditt viktige anliggende, gjerne også motforestillinger, men da framført på en saklig måte. Jeg for min del støtter deg i at det samfunnet vårt bruker av skatteinntektene, i størst mulig grad må komme målgruppene til gode og ikke forsvinne i utilsiktet profitt hos private aktører. De som setter i gang ulike ideelle tiltak, må selvsagt kunne tjene penger på det. De skal jo også leve. Men alt med måte og innenfor en akseptabel ramme. 

Kommentar #3

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Win-win

Publisert over 4 år siden

At det går an å tjene penger på å utføre samfunsnyttige oppgaver er win-win. Samfunnet tjener på det ved at det leveres samfunsnyttige tjenester. De som leverer tjeneste tjener på det ved et overskudd.

Som samfunn må vi utnytte private aktørerer på en positiv måte, og ikke bekjempe dem fordi de tjener penger. Det er ikke galt å tjene penger, det er ikke et problem at noen tjener penger, heller ikke innenfor velferdssektoren.

Kommentar #4

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Som samfunn må vi utnytte private aktørerer på en positiv måte, og ikke bekjempe dem fordi de tjener penger. Det er ikke galt å tjene penger, det er ikke et problem at noen tjener penger, heller ikke innenfor velferdssektoren.

Det er et problem om penger som bevilges til velferd, ender opp i bankbokser i Cayman Islands.

Kommentar #5

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

De politiske velferdsprofitørene dominerer

Publisert over 4 år siden

I dagens Norge er det åpent for politiske opportunister å skaffe seg godt betalte jobber i velferds-, innvandring -og bistndsindustrien. Det er et økende behov for dyktige leder og slike er ikke til salgs for småpenger.

Den kritiske stemmen får en formidabel utfordring når det bestående eier opprørsspråket.

En lummer velduft omgir definisjonsmakten når den forveksles med ideen om det gode.

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2965 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1705 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1576 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1110 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 642 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere