Verdidebatt

Svar frå regjeringa om TiSA-avtalen

Gjengir her ein "disputt" som eg er inne i med eit par karar frå regjeringa, som tar tak i litt av kjernen i usemja rundt TiSA-avtalen. Om at den kanskje ikkje er så einsidig positiv som regjeringa vil ha det til?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På bakgrunn av noko av det som Europaminister Vidar Helgesen sa under eit Civita-frokostmøte (27.10.) om TTIP, så utfordra eg han og regjeringa med eit par spørsmål om TiSA-avtalen, den avtalen som Civita og Helgesen kanskje heller skulle hatt som hovedtema ettersom Norge faktisk forhandlar om TiSA og ikkje om TTIP.. Spørsmåla publiserte eg på Dagsavisen si nettside Nye meninger (med kopi til regjeringa). Gledeleg nok har det kome eit svar på dette, signert statssekretær i UD, Morten Høglund. Heile svaret frå departementet/Høglund er å lese under mine eigne kommentarar. Der finn dei som vil sjå den, også kopi av mi første ”utfordring” til Helgesen om dette, og ein link til video av frokostmøtet eg refererer til.

Kommentarar til Høglund sitt svar:

Det er fleire ting i svaret frå Høglund som er merkelege. På bakgrunn av at Helgesen på frokostmøtet sa at "Demokratikonsekvensene for Norge blir ikke store fordi vi blir ikke med i TTIP", så stilte eg spørsmålet Kva då med TiSA, som regjeringa VIL ha oss med i? Dette parerer Høglund lettvint med ein totalt ubegrunna påstand om at "det ikke vil være demokratikonsekvenser for Norge på grunn av TiSA ". Neivel?! Høglund bør vere kjent med at heile vitsen med TiSA, og TTIP, sett frå tilhengarane si side, er å styrke rettane til utanlandske aktørar (norske i utlandet, utanlandske i Norge), når desse opererer i andre land. Dette fører sjølvsagt til at nasjonale styresmakter sitt handlingsrom blir tilsvarande redusert, noko som dermed gir direkte "demokratikonsekvensar". Korleis Høglund kan kome fram til sin påstand om det motsette, er rett og slett ei gåte. Det er nemleg elementært at når eit land inngår forpliktande avtalar av denne typen, så inneber det alltid ein viss grad av "suverenitetsavståelse", gjort for å oppnå andre fordelar. Når det gjeld TiSA, så meiner vi som er motstandarar av avtalen, at dette vil skje i farleg stor grad, og styrke "forhandlingsposisjonen" til dei "ansiktslause" storkonserna som mellom anna får makt til å "kjeppjage" særleg små nasjonar gjennom utenomrettslege tribunal- slik vi alt har sett mange eksempel på frå bilaterale avtalar basert på den same investorvern-tankegangen.

Vidare er Høglund sin påstand om at "Politiske vedtak skal, uavhengig av TiSA, fortsatt styre hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet", nok ein slik merkeleg påstand, som kan tyde på at han enno ikkje har tatt innover seg korleis standstill- og ratchet-klausulane i TiSA, på udemokratisk vis ,vil låse organiseringa av offentlege tenester i retning av meir og meir privatisering.

"På ikke-diskriminerende vis"?? Dette uttrykket skal vi vere ekstra obs på når Høglund leverer si neste setning: "Norske politikeres rett til å regulere helse, miljø¸ og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter på ikke-diskriminerende vis er ikke noe en ansvarlig regjering forhandler bort". Dette er ei setning som ser tillitsvekkande ut, heilt til vi forstår at den "ikke-diskrimineringa" det er snakk om, igjen gjeld vern av utanlandske aktørar på den norske marknaden. Det er utanlandske konsern det ikkje skal vere lov å "diskriminere"...Det er dette prinsipet om "ikke-diskriminering", som gjer at Norge ikkje lenger kan bestemme at norske kystvaktskip skal byggast av norsk verft, sjølv om desse verfta har ordretørke.. TiSA vil gjere dette prinsippet gjeldande i eit meir enn dobbelt så stort område som EØS, og omfatte det aller meste av dei ulike tenestesektorane...

Når Høglund så skriv at "En god TiSA-avtale er et godt resultat for norske eksportbedrifter", så oppsumerer han faktisk der det som ser ut til å vere HEILE vitsen med TiSA sett frå tilhengarane si side. Eg har til gode å sjå regjeringa argumentere for TiSA utifrå dei konsekvensane avtalen vil få for dei mange norske bedriftene med legitimt defensive interesser. Det er eksportnæringane som totalt ser ut til å dominere utforminga av denne typen investorvernavtalar. Høglund hevdar vidare at TiSA "vil bidra til å sikre arbeidsplasser, samtidig som vi beholder ønsket politisk handlefrihet, for eksempel til å regulere offentlige tjenester". Ja, kanskje vil TiSA sikre nokre arbeidsplassar i enkelte eksportbedrifter, men Høglund "gløymer" å nemne at langt fleire arbeidsplassar truleg vil gå tapt gjennom ein hardare konkurranse utanfrå for norske bedrifter som opererer på den norske marknaden... Når det gjeld dette forholdet, så har mellom andre Jeronim Capaldo ved Tufts University i USA, gjort analyser som kan tyde på at fleire hundre tusen arbeidsplassar vil gå tapt i Europa som fylgje av "job displacements" som fylgje av desse handelsavtalane - dei fleste av desse i Nord-Europa. Det å framstille sikring og nyskaping av arbeidsplassar som ein udiskutabel effekt av TiSA, blir på denne bakgrunnen ståande som ein luftig påstand.

Når det så gjeld det andre spørsmålet mitt, om kvifor det ikkje er sett igang ei konsekvensutgreiing av TiSA, når regjeringa altså vil få dette gjort for TTIP sitt vedkomande, så er Høglund sitt svar endå meir "snålt". Ifylgje Høglund er det altså "ikke hensiktsmessig med en konsekvensutredning av TiSA nå som vi er midt i forhandlingene. Vi vil få lite ut av en slik eksersis når vi ikke har et sluttresultat å analysere" . Javel?? Kvifor er det då plutseleg hensiktsmessig med ei slik konsekvensutgreiing når det gjeld TTIP, som også er midt i forhandlingane, og som er ein avtale vi ikkje eingong er inne i forhandlingane om?! Og som vi derfor har langt mindre kunnskap om enn om TiSA?? Kvifor meiner regjeringa så mykje om TTIP, men vil meine så lite om TiSA?

Det er heller ikkje til å bli imponert over når Høglund til slutt skriv at "Regjeringen har igangsatt en kartlegging av den reelle åpenheten på tjenestemarkedet og eksisterende restriksjoner av den typen som ville blitt omfattet av TiSA. Dette blir en samling av fakta til intern bruk, og er et av flere tiltak for å gjennomføre grundige og godt forberedte forhandlinger". Her er det grunn til å minne Høglund om at TiSA-forhandlingane har pågått i tre år no. Det er kanskje på tide då å få gjort denne kartlegginga, dersom den skal rekke å bidra til gjennomføringa av "grundige og godt forberedte forhandlinger"... Som desse kommentarane mine sikkert også gir inntrykk av, så vi vi som er kritiske til TiSA, slett ikkje fornøgde med dei svara vi får frå regjeringshald når vi kjem med våre innvendingar. Vi opplever dei fleste svara som lite grunngjevne, ofte påstandar som er ytterst diskutable - særleg påstanden om at TiSA og TTIP vil trygge arbeidsplassane.

Det mest urovekkande er at regjeringa ser ut til forlengst å ha bestemt seg for at TiSA blir ein avtale som er "bra for Norge", når det opplagte forholdet er at avtalen vil bli bra for den delen av norsk næringsliv som er internasjonalt konkurransedyktig, men at den like sikkert vil vere farleg for svært mange arbeidsplassar i Norge som gjennom avtalen vil møte skjerpa konkurranse. Det faktum at regjeringa konsekvent "skyggar unna" ei reell drøfting av denne risikoen, gir ekstra grunn til uro.

Odd Tarberg Ålesund

Svaret på mi første ”utfordring” frå Morten Høglund, statssekretær i UD:

"Spm 1:Ettersom Norge ER med i forhandlingane om TiSA, ein svær handelsavtale for tenester, smidd etter same ideologiske lest som TTIP, og som vil dekke eit område meir enn dobbelt så stort som EØS, betyr det at desse forhandlingane vi få demokratikonsekvensar for Norge? Og vil ei drøfting av dette bli presentert for Stortinget? TISAs geografiske virkeområde vil være klart større enn EØS-området. Norge går faktisk inn for enda bredere tilslutning og at TISA en dag skal innlemmes i WTO-avtalen om handel med tjenester, GATS. GATS dekker nesten hele verden og inneholder plikter som vi har levd greit med i over 20 år I vurderingen av hvordan demokratiet vært påvirkes er det viktigste å se på innholdet i de pliktene som følger med en avtale. Politiske vedtak skal, uavhengig av TiSA, fortsatt styre hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet, hvilke tjenester det offentlige anskaffer fra private, anskaffelsesregelverket og om offentlig virksomhet skal privatiseres. Norske politikeres rett til å regulere helse, miljø¸ og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter på ikke-diskriminerende vis er ikke noe en ansvarlig regjering forhandler bort. Når forhandlingene er ferdige vil Regjeringen legge frem avtalen for Stortinget. Dette er vanlig praksis for internasjonale avtaler og den demokratiske prosessen vil ikke være forskjellig for behandlingen av en fremtidig TiSA-avtale. Regjeringen er opptatt av å levere gode resultater, det er våre resultater som velgerne skal evaluere oss på. En god TiSA-avtale er et godt resultat for norske eksportbedrifter og vil bidra til å sikre arbeidsplasser, samtidig som vi beholder ønsket politisk handlefrihet, for eksempel til å regulere offentlige tjenester. Selv om det ikke vil være demokratikonsekvenser for Norge på grunn av TiSA vil det bli noen positive økonomiske konsekvenser. Norge er svært åpen økonomi, som er avhengig av handel. Det er i vår klare interesse å ha et handelssystem som er basert på klare og rettferdige regler. Norge har allerede et relativt åpent tjenestemarked som ikke skiller mellom utenlandske og norske tjenester. Dette har vi i stor grad forpliktet oss til å videreføre gjennom våre internasjonale forpliktelser. Det er ikke tilfelle i alle andre TISA-land. Vi har mye å tjene på en avtale som sikrer at andre land åpner opp for utenlandske aktører, og binder dette slik vi gjør. Forutsigbarhet er særlig viktig for tjenester som er basert på investeringer enten i høyt kunnskapsnivå eller dyrt utstyr. Spm 2: Kvifor har ikkje regjeringa sett igang ei konsekvensutgreiing av TiSA, når den avtalen truleg gir minst like store konsekvensar for Norge som TTIP? Og er det evt. planlagt ei slik konsekvensutgreiing? Det er ikke hensiktsmessig med en konsekvensutredning av TiSA nå som vi er midt i forhandlingene. Vi vil få lite ut av en slik eksersis når vi ikke har et sluttresultat å analysere. En ekstern analyse av noen utenfor prosessen vil våre en dårlig investering. De vil f.eks. ikke kunne få tilgang til fortrolig informasjon. Det er ikke vanlig for Norge å foreta konsekvensutredninger av handelsavtaleforhandlinger. Det vil foreligge en analyse av TiSA når den fremlegges Stortinget sammen med regjeringens anbefaling. Regjeringen har igangsatt en kartlegging av den reelle åpenheten på tjenestemarkedet og eksisterende restriksjoner av den typen som ville blitt omfattet av TiSA. Dette blir en samling av fakta til intern bruk, og er et av flere tiltak for å gjennomføre grundige og godt forberedte forhandlinger."Link til ei nettside som har lagt ut ein video av det aktuelle frokostmøtet om TTIP:

Til slutt kopi av miførste utfordring til Helgesen publisert tidelegare på denne nettsida:

To spørsmål til EØS- og EU-minister Helgesen (28.10.2015).

Manglande konsekvensutgreiing av TiSA-avtalen

Under eit frokostmøte arrangert av Civita den 27. oktober, var temaet TTIP-forhandlingane - kva vil ein avtale bety for økonomien og demokratiet.

Merkeleg nok var det ikkje TiSA-forhandlingane som Norge faktisk deltek i, som var utganspunktet...

Uansett: I sitt innlegg, som er tilgjengeleg på nettet (http://www.civita.no/2015/10/27/civitafrokost-27-10-ttip-forhandlingene-hva-vil-en-a vtale-bety-for-okonomien-og-demokratiet), sa EØS- og EU-minister Vidar Helgesen mellom anna dette: "Demokratikonsekvensene for Norge blir ikke store fordi vi blir ikke med i TTIP. Men det blir noen økonomiske konsekvenser potensielt, som regjeringen sparker igang en konsekvensutredning av".

Spørsmål til Helgesen:

Spm 1:Ettersom Norge ER med i forhandlingane om TiSA, ein svær handelsavtale for tenester, smidd etter same ideologiske lest som TTIP, og som vil dekke eit område meir enn dobbelt så stort som EØS, betyr det at desse forhandlingane vil få demokratikonsekvensar for Norge? Og vil ei drøfting av dette bli presentert for Stortinget?

Spm 2: Kvifor har ikkje regjeringa sett igang ei konsekvensutgreiing av TiSA, når den avtalen truleg gir minst like store konsekvensar for Norge som TTIP? Og er det evt. planlagt ei slik konsekvensutgreiing?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt