Per Steinar Runde

220

Kostnaden ved asylinnvandringa

Kva vil framtidige utgifter bli med 19% av dagens asylinnvandring og i gjennomsnitt halvparten av historisk familieinnvandring?

Publisert: 1. nov 2015

SSB: Asylinnvandringa for 2015-17 vil koste 767 milliardar  

UDI trur at 75.000 asylsøkjarar vil få varig opphald før 2018. I tillegg kjem familieinnvandring på 52.500 og 8000 kvoteflyktningar frå Syria. Forskingsleiar i SSB, Erling Holmøy, seier dette vil koste 767 milliardar og at pengane ikkje kan takast frå Statens Pensjonsfond, som alt er disponert for framtidige pensjonar. Men i reknestykket har dei sett berre på økonomiske konsekvensar av asylinnvandringa fram til utgangen av 2017. 28 av dei 30 neste åra er ikkje rekna med. Held dagens straum av asylsøkjarar fram i same omfang, med 2.000 i veka, vil det gje 104.000 per år og 2,9 millionar på 28 år. I dei aller siste prognosane frå UDI er det ikkje eingong snakk om 33.000 asylsøkjarar for neste år, men kanskje 2-3 gonger så mange. Men lat oss rekne med 20.000 i året. Det svarar til 385 per veke, dvs 19% eller knapt ein femtedel av asylinnvandringa nett no. Folketalet i dei fire landa vi i dag får flest asylsøkjarar frå, stig då ikkje "meir" enn med 100 millionar på denne tida, og folkeveksten i Afrika er "berre" på ein milliard komande generasjon, for å seie det litt ironisk. Men 20.000 i året vil likevel på 28 år bli 560.000, som kjem i tillegg til dei 83.000 som SSB har rekna på for 2015-18. Kva vil i så fall samla kostnad bli?

 

2.293.000 fleire ikkje-vestlege om 30 år

SSB har kalkulert med ei familieinnvandring på i snitt 0,7 for kvar person med flyktningstatus. Anders Magnus i NRK sa at talet kunne bli høgre. Til dømes henta dei 2.500 pakistanske arbeidsinnvandrarane, som kom før innvandringsstoppen i 1975, i gjennomsnitt 6 slektningar hit ved familieinnvandring dei neste 30 åra. Vi kan likevel redusere også dette talet og rekne med at kvar person med asyl i framtida berre hentar tre slektningar til Noreg. Då vil dei 83.000 med asyl i åra 2015-17 få 250.000 familiemedlemmer hit før 2045. Gjeld tilsvarande for dei 560.000 som kan kome frå 2018 til 2045, vil vi få nye 1.680.000 familieinnvandrarar; av dei iallfall 1.120.000 før 2045. Alt i dag har vi ikkje-vestlege innvandrargrupper som hentar minst 10.000 slektningar og ektemakar hit per år, og truleg vil gjere det i endå større grad når deira talrike generasjon av barn og ungdommar kjem i gifteferdig alder. Men lat oss likevel rekne med same nivå som no. Då kan summen av asylinnvandrarar bli: 83.000 + 560.000 = 643.000, og summen av familieinnvandrarar: 250.000 + 1.120.000 + 280.000 = 1.650.000, totalt 2.293.000 personar frå ikkje-vestlege land på 30 år. Det er ein auke i folketalet på 44%, og då er ikkje barn fødde i Noreg rekna med. Overslaget byggjer på halvparten av gjennomsnittleg, historisk familieinnvandring og berre ein brøkdel (1/5) av dagens asylinnvandring.

 

Kostnad på 2,7 oljefond eller 344 milliardar i året

SSB seier at 135.000 innvandrarar vil koste oss 767 milliardar. Då vil 2.293.000, dvs 17 gonger fleire, koste 13.028 milliardar. I absolutte tal er dette største utgifta, men ikkje per år, sidan det truleg må delast på 85 år (eller kanskje nokre færre år; eg kjenner ikkje detaljane i SSB sitt reknestykke). Innvandrarane treng nemleg også hus, barnehagar, skular, sjukehus, transport og offentlege tenester. Det vi har av slik infrastruktur er per i dag verdsett til fire gonger nasjonalproduktet, ca 13.000 milliardar. Ved ein auke i folketalet på 44%, trengs det investeringar på 5.720 milliardar i ny infrastruktur i løpet av 30 år. Dei årlege ekstrakostnadene for desse innvandrarane kan difor bli: 13.000:85 + 5720:30 = 153 +191, til saman 344 milliardar kroner.

 

Oljefondet vert tømt på 13 år, og deretter er det heilt slutt på velferdsstaten

Saman med dagens uttak vil dette tøme Statens Pensjonsfond på 13 år. Då har vi ikkje pengar att til pensjon, og i tillegg er statsbudsjettet varig svekka med rundt 550 milliardar i forhold til dagens nivå. Og dette trass i at det her er rekna med at barna til ikkje-vestlege innvandrarar vil delta i arbeidslivet på linje med nordmenn, noko som heller ikkje har vist seg å halde stikk. Er det då nokon som framleis trur dagens reglar for asyl- og familieinnvandring er økonomisk berekraftige? Ivar Aasen hadde rett: "Etter ein aukar kjem det ein øydar, og etter ein samlar kjem det ein snøydar". Men vi er verre enn det verste øydeland når vi legg opp til å setje heile nasjonens finansformue over styr på 13 år, og til dels gjer det med jubel og begeistring over kor "gode" vi er.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Det er ikke sikkert at dette er det verste som hender oss. Kanskje trenger vi disse menneskene for ikke å bli for innkrøket i oss selv?

Jeg registrerer med glede at vi blant annet får flere kristne til landet vårt, som tar sin tro på alvor.

Kommentar #2

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

Nokså dramatisk

Publisert over 4 år siden

Dei økonomiske konsekvensane er ikkje dei verste og representerer ikkje verdens undergang. Men likevel er dei så dramatiske at eg får seie som Liv Signe Navarsete: "Du veit ikkje kva du snakkar om!"

Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Når det gjelder kostnadene og de praktiske problemene knyttet til innvandringsbølgen er jeg for at vi tar kostnadene og inkorporerer så mye av dem som mulig på ordinær måte i budsjettet og sper på med rene oljepenger, og at vi organiserer et arbeide som er vår kultur og sivilisasjon verdig slik at alt av vansker minimaliseres. 

Vi kan ikke gjøre annet i dagens situasjon, og så får vi arbeide for fred i Syria, integrering av de som kan tenkes og bli, og støtte de som i tidens fylde vil reise tilbake med et etableringstilskudd. 

Stillet overfor denne dehumaniserende og ødeleggende katastrofen er det selvsagt at de som har mulighet skal hjelpe med tilgjengelige midler. Det kan komme til å koste oss alle en skilling, men det tåler vi like godt som vi tåler ekstrakostnader over statsbudsjettet. Her er det snakk om hundretusenvis av mennesker i den ytterste nød som går sterkt utover både den fysiske og psykiske helse til de som lider av sin vandring gjennom Europa. Slik kan vi vise vår kulturs styrke og verdi både overfor flyktningene, verden og oss selv. Slik kan de høste erfaringer som de siden tar med seg hjem og bruker i sitt hjemland eller sin nærmeste krets. De europeiske verdier står seg på denne måte godt mot all annen påvirkning. 

Kommentar #4

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Hvordan kunne EUs grenser bare falle?

Publisert over 4 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Jeg registrerer med glede at vi blant annet får flere kristne til landet vårt, som tar sin tro på alvor.

Ingenting i verden synes varig.  Min foreldregenerasjon opplevde 2. verdenskrig på kroppen.  Vi i etterkrigsgenerasjoenen, har opplevd og levd i fred og i en stigende velfreds økning.  Allikevel er det mange som av oss som sliter.

Livet er ikke enkelt.  Noen mister helsa tidlig - noen blir invalidisert i f.eks. trafikkulykker i ung alder og senere - noen mister barn i sykdom - noen blir narkomane eller alkoholikere.  Livet er ikke et liv i sus og dus.

Nå opplever vi en folkevandring av muslimer og noen kristne opp mot våre breddegrader.  Balansen i våre samfunn synes å forrykkes.  Det er naturlig det er skremmende for mange.  Det skaper usikkerhet for framtida for våre barn og barnebarn.  Ingen er glad i forandringer - verken på den ene eller andre måten.

Men, er det egentlig å forvente at alt bare skulle fortsette å vokse bekymringsløst til himmelen?  Nei, for det vet vi - intet tre vokser og vokser til det når himmelen.

Forandring er det vanlige i jordelivet - status quo er ikke det vanlige.  Så hva må vi gjøre  da situasjonen forandres? 

Som alt ellers i livet kjenner vi ikke dagen i morgen.  I morgen vil en eller annen av oss bli alvorlig syk, få en alvorlig diagnose, bli påkjørt - et eller annet alvorlig vil ramme en eller flere av oss.  Hva må vi gjørè?

Vi må alltid og da mener jeg alltid, gjøre det beste ut av situasjonen.  Vi må for all del ikke la oss bryte ned av frykt for framtiden.  Vi må gjøre det beste ut av situasjonen - om vi får en uhelbredelig diagnose og det samme da det gjelder en annen ubehagelig eller skremmende situasjon vi havner i.

Vi må gjøre det beste ut av det.  Vi kan ikke henge med hodet - vi må ikke bli redde og engstelige.  Først og fremst må vi godta at det vil bli forandringer.  Også i våre liv.  Ingen har noen som helst garanti for dagen i morgen - uansett hva som skjer må vi takle det på beste måten. 

For bare da får et godt liv.  Surmuler og klager vi mer enn godt er - går det utover eget liv og våre nærmestes liv.  Ikke minst om vi lar bitterheten ta oss.

Hva er årsaken til folkevandringen?  Det er mange forskjellige forklaringer.  Noe som er likt ser jeg, slik som da muren mellom øst og vest ble revet - er at grenskontrollen bare falt. 

Noen begynte bare å gå - og grensene/muren bare falt.  Hva ligger bak - er det kun et sammentreff?

Muligheten er der at det er Guds plan, fordi det er eneste måten muslimene i store antall kan bli frelst på. 

Komme til vesten, bli kjent med Jesus - komme til tro på Jesus som Gud og Herre.  Og dermed komme inn under nådens enorme gave.  Det er virkelig en utfordring for oss kristne.  Å misjonere blant muslimene som kommer.

Jeg undres.  For meg ser det slik ut - grensene falt uten blodsutgytelser.  Uten et skudd ble løsnet.  Det hele er utrolig - at EU bastionens grenser bare falt sammen - som et korthus.

Mulig tiden er inne for massiv misjonering av det kristne håpet ovenfor muslimene som er her - håpet om frelse og evig liv i paradis - bare en tror på Jesus kristus som Gud og Herre.

Kommentar #5

Eivind Reitan

0 innlegg  96 kommentarer

Framtidige kostnader

Publisert over 4 år siden

Rundes tallfestinger kan trenge noen presiseringer.

Kostnadene er formidable,men formuleringene kan angripes ,da det er en blanding av nåtid og framskrivninger.Det går nok ann,for den som vil,å angripe regnskapene,for å dempe frykten/håpet om at dett går bra/dårig.

Da gjelder det å få med noen detaljer.:Statens Pensjonfond har to "avdelinger."SP-utland og SP-Norge.Det siste investerer i norske aksjer,og "låner ut" overskuddet til staten.Det andre -SPU-er det som omtales som oljefondet,og som under gitte omstendigheter -slik Runde skriver "kan tømmes på 13 år."

SPN kan nok ikke finansiere -trygdene i 1 år engang.Og SPU er ikke noe pensjonsfond.Norske pensjoner finansieres av løpende skatter og trygdeavgifter-Pay as you Go.Når regjeringen må lage ekstrabudsjett,under megen støy,for 9,5 mdr.-så er det en kortsiktig øvelse.Den knuten kan løses med engangsbeløp til statskassen ,fra SPU,og økte skatter/lavere ytelser i -budsjettet.

Langsiktig er det en umuig øvelse.De forpliktelser regjering og opposisjon vil påta seg å dekke i framtidige budsjetter,må realitetsbehandles.Da må tall for yrkesdeltakelse og mulig skatteinngang være reelle.Bygget på erfaring -ikke fromme håp.

Oljefondet kan ikke brukes som en buffer,for langsiktig underbudsjettering-uten en formening om hvilke utgifter i -budsjettene som kan brukes til -trygder.Uten å si noe om når dette sprekker-det blir mere enn et regnestykke-så vil de overveiende sannsynlige konsekvenser av en fortsatt -migrasjon,på det nivå Norge forplikter seg på overfor EU-måtte føre til en omlegging av velferdsstaten.Den debatt om har foregått de seneste ti-år,om karensdager-kutt i sykelønnsprosenten-IA-endring av barnetillegg for uføre-underregulering av løpende pensjoner-minstepensjonens størrelse-m.m.m.-blir krusninger i forhold til det som kommer.Om -migrasjonen fortsetter.Og det gjelder uansett hvem som regjerer,og uansett hvilke begrunnelser som gis -for å ta imot flere/flest mulig.

Det er bare å lese P.E.Kokkvold i dagens Aftenpost.:Når pressen svikter sitt kall.Eller ta innover seg en gammel sannhet.: Gjøres rettighetene i velferdsstaten globale,så dør den.Fort.

Spørsmålet kan da reduseres til følgende.:Vil vi bevare en ryddig velferdsstat,som også gir muligheter til å hjelpe andre folk i nød?Eller vil vi omfordele -midlene så fort som mulig,for at alle skal bli like fattige?

Her finnes ingen Ole Brum løsning.Hverken for høyre-eller venstreorieneterte.

Kommentar #6

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Hvilke land er dette? 

Jeg blir helt mørkeredd over disse tallene. For de er langt fra tall; de er kvantitative bilder av en svært konkret virkelighet. En virkelighet som de rike ikke vil merke så meget til, rent økonomisk. Men middelklassen vil virkelig få merke slankekuren, for ikke snakke om arbeiderklassen og den nye underklassen. Dette er rett og slett stygt. Stygt med tanke på hva vi alternativt kunne gjort for en brøkdel av pengene i nærområdene. Stygt også med tanke på at de landene som dreneres vil ligge brakk, vil ødelegges. 

Kommentar #7

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

"Failed states"

Publisert over 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Hvilke land er dette?

Har her sett på Syria, Afghanistan, Irak og Somalia; alle i hovudsak muslimske og inne blant dei tolv første statane på lista over "The Fragile States Index 2015".

Kommentar #8

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Har her sett på Syria, Afghanistan, Irak og Somalia; alle i hovudsak muslimske og inne blant dei tolv første statane på lista over "The Fragile States Index 2015".

Det er helt utrolig at alle disse statsapparatene, som har slike databaser og slik informasjon og kunnskap i sin umiddelbare nærhet, kan fortsette med å pøse primitive klaner inn i våre høyteknologiske kunnskapsbaserte og svært så demokratisk sensitive samfunn. De sitter også på all empiri omkring dette historisk uhørte masseeksperimentet. 

Visste man ikke bedre - eller hvordan skal man nå uttrykke dette svært merkelige fenomenet - trodde man at disse myndigheter hadde helt andre planer for sine velgere enn hva som kommuniseres til samme. 

Skremmende. 

Her taler vi om en kynisme som er så grenseoverskridende at man kan mistenke disse eliter for å ha forlatt og forrådt det mandat de ble gitt per demokratiske valg. De har sin lojalitet helt, helt andre steder. 

Jeg tror det kan være på tide å konfrontere de politiske eliter på dette. Hvis de ikke lenger har lojalitet til oss, til oss som gir dem tilliten og æren, så skal de også ikke sitte hvor de sitter. Så finner vi andre representanter. 

Kommentar #9

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

Alderspensjon i Folketrygda versus uttak av 'oljepengar'

Publisert over 4 år siden
Eivind Reitan. Gå til den siterte teksten.
Da gjelder det å få med noen detaljer.:Statens Pensjonfond har to "avdelinger."SP-utland og SP-Norge.Det siste investerer i norske aksjer,og "låner ut" overskuddet til staten.Det andre -SPU-er det som omtales som oljefondet,og som under gitte omstendigheter -slik Runde skriver "kan tømmes på 13 år."

SPN kan nok ikke finansiere -trygdene i 1 år engang.Og SPU er ikke noe pensjonsfond.Norske pensjoner finansieres av løpende skatter og trygdeavgifter-Pay as you Go.Når regjeringen må lage ekstrabudsjett,under megen støy,for 9,5 mdr.-så er det en kortsiktig øvelse

Eg er klar over dette, men gjekk så detaljert inn på føresetnadene for berekninga av utgiftene at det vart meir enn nok tal. Det er likevel fint at du presiserer.

Ser ein på budsjettet for Arbeids- og sosialdepartementet, så var det for inneverande år sett av 190 mrd til alderspensjonar i Folketrygda, 12 mrd til alderspensjon mm i Statens Pensjonskasse og 152 mrd til sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og uføretrygd. Samtidig seiest det her at for 2016 er det planlagt å bruke 194 mrd kroner med "oljepengar". Så alt i dag har ein gjort seg avhengig av SPU for å kunne betale ut alderspensjonar i Folketrygda. Så kjem dei andre sosialutgiftene i tillegg. Pga at norske kroner har tapt verdi siste året, har verdien av SPU gått mykje opp, målt i kroner, men det fekk ein stor dett i 3. kvartal, som igjen vart henta inn att i oktober.

Kommentar #10

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Dei løynde kostnadene

Publisert over 4 år siden

Nok eit godt innlegg frå Per Steinar Runde.

Sjølv om det blir litt på sida av Rundes tema, vil eg likevel kommentera nokre kostnader som vanlegvis ikkje blir nemnt.

Pål Steigan peikar på ein løynt kostnad i dette spelet som også høyrer med. I følgje Julian Assange i Wickileaks spelar dei «opne grensene» på lag med ein amerikansk strategi for avfolking av Syria.

Eg trur den politikken EU no fører med opne grenser er farleg – ikkje berre for oss, men også for framtidsutsiktene til eit land som Syria (i ein situasjon der den russiske intervensjonen har fått i gang eit diplomati som har lege daudt i fleire år – og som difor har ei lita glo av von).


http://deutsche-wirtschafts-nachrichten.de/2015/10/29/wikileaks-entvoelkerung-von-syrien-ist-teil-der-us-strategie/

 

Eg er redd Ungarns statsminister Viktor Orban har rett i at det ligg meir planleggjing bak den pågåande flyktningekatastrofen enn mange vil vedgå, og at årsaka til at Orban blir demonisert i mainstreammedia er at han er viljug til å snakka om det dei andre held kjeft om:

http://www.breitbart.com/london/2015/10/30/viktor-orban-slams-george-soros-well-funded-activists-causing-migrant-crisis/

 

Kommentar #11

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

Kva er sanning?

Publisert over 4 år siden

Problemet for oss vanlege menneske er at vi til slutt ikkje veit kva og kven vi skal tru, jmfr wikipediaartikkelen om Breitbart News Network. Ikkje vil vi bli lurte og ikkje ønskjer vi å byggje på konspirasjonsteoriar. Ja, sjølv wikipedia er ikkje nokon gullstandard, men ein stad der ulike grupper kjempar om hegemoniet. Så spør ein med Pilatus: Kva er sanning?

Men gongetabellen og renters rente kan ein kanskje enno lite på.

Kommentar #12

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Frende er frende verst ?

Publisert over 4 år siden

Intervju med ei dame og hennes to barn som nå bor på Bolkesjø.  De var ikke trygge i den muslimske, grunnrike staten Dubai.

De siste årene har hun bodd i Dubai med familien, men på grunn av uro i det syriske miljøet i Dubai, i takt med uroen i Syria, måtte familien flykte. De fikk ikke lenger gyldig visum, og reise hjem til Syria var ikke noe alternativ.

Tenk åssen de ler av oss der nede !    Bare vi jatter med og legger oss flate etterhvert, så er det gode muligheter for at vi her i Norge kan unngå uro i miljøene.

Kommentar #13

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Nei, det er ikkje enkelt.

Publisert over 4 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Problemet for oss vanlege menneske er at vi til slutt ikkje veit kva og kven vi skal tru, jmfr wikipediaartikkelen om Breitbart News Network. Ikkje vil vi bli lurte og ikkje ønskjer vi å byggje på konspirasjonsteoriar. Ja, sjølv wikipedia er ikkje nokon gullstandard, men ein stad der ulike grupper kjempar om hegemoniet. Så spør ein med Pilatus: Kva er sanning?

Men gongetabellen og renters rente kan ein kanskje enno lite på.

Gangetabellen og renters rente trur eg vi kan lita på.

Når ein europeisk statsleiar som Orban hevdar at det finst ein plan bak flyktningestraumen meiner eg vi må diskutera dette - "konspirasjonsteori" eller ikkje. Då snakkar vi ikkje om ein forstyrra nettaktivist i Arizona, men om den fremste talsmannen for ein europeisk kulturnasjon.

Det er sjølvsagt ikkje nokon garanti for at det han seier er sant. Men det er likevel grunn til å lytta med eit visst alvor, og undersøkja vidare.

Kommentar #14

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

Kvar innvandrar får fire millionar i startkapital

Publisert over 4 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Når ein europeisk statsleiar som Orban hevdar at det finst ein plan bak flyktningestraumen meiner eg vi må diskutera dette -

Det har du rett i. Når det gjeld samfunnsutvikling, trur eg helst på multifaktorielle årsaker, men alle er sjølvsagt ikkje like viktige. Når det gjeld innvandring av ulikt slag, kan sortering i kategoriane "push" og "pull" hjelpe litt på forståinga. Debatten og medieomtalen har ein tendens til einsidig å vektlegge alt som folk vil røme frå, men undervurdere det dei trår etter. Kvar som får varig opphald i Noreg og etterkvart norsk statsborgarskap, blir med det eigar av ein del på 2,6 millionar kroner av vår realkapital og 1,4 millionar av vår finansformue, til saman 4 millionar kroner. Det er verkeleg eit Klondike, eit realt gullfunn, som dei ikkje treng slite for å finne, men som ein del finn det verdt å risikere livet for, når risikoen er mindre enn 1:500. I tillegg til ein lut i samfunnet verd 4 millionar, har dei sikra seg og storfamilien sin eit utkomme for resten av levetida, med mindre Den norske stat går bankerott i mellomtida fordi så mange andre også har oppdaga denne snarvegen til rikdom. 

Kommentar #15

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Kvar som får varig opphald i Noreg og etterkvart norsk statsborgarskap, blir med det eigar av ein del på 2,6 millionar kroner av vår realkapital og 1,4 millionar av vår finansformue, til saman 4 millionar kroner.

Har du en referanse for denne påstanden, for slik jeg leser den har dette ingenting med startkappital å gjøre?

Kommentar #16

Anders Jelmert

0 innlegg  147 kommentarer

Ikke "startkapital"

Publisert over 4 år siden

Runde har helt rett i at problemet skal diskuteres, og ikke minst at det er viktig med en ærlig gjennomgang av de reelle kostnadene. Stort sett virker det som han har belegg for sine overslag (og det kan være liten tvil om at kostnadene kommer til å bli formidable), men poenget om "startkapital" blir misvisende på flere måter.

Tallene Runde har henvist til skal (som han selv fortjenestefullt har redegjort for) fordeles på 75(?) 85(?) år. Det er ikke urimelig å anta at velferdsytelsenes totale omfang (i Norge) er en viktig "pull"-faktor, men det er urimelig å kalle det startkapital. De fleste som får innvilget asyl får derimot en introduksjonsstønad på ca 175 000(?). Dette kunne KANSKJE kalles en form for startkapital, men midlene er jo ikke frie. De skal bl a. dekke utgifter til norskopplæring, m.m. 

mvh

Kommentar #17

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

Del av fellesformuen

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Har du en referanse for denne påstanden, for slik jeg leser den har dette ingenting med startkappital å gjøre?

Det er snakk om verdien av delen dei får i vår felles formue, som sjølvsagt er ein avgjerande faktor for både deira og vår velstand, sjølv om verdien av infrastrukturen ikkje kan realiserast av nokon av oss og slik bli likvide midlar. Talet fire millionar er ein måte å synleggjere verdien av å ha eit hus å bu i, barnehagar for småbarna, skulebygg for dei litt større, høgskular og universitet, sjukehus å få kome til når ein blir sjuk, vegar å køyre på og stort sett gratis offentlege tenester av alle slag.

Infrastrukturen er verdsett til fire gonger nasjonalproduktet, dvs omlag til 13.000 milliardar. Deler vi dette på fem millionar, får vi 2,6 millionar på kvar.

Deler ein tilsvarande oljefondet, verdt vel 7.000 milliardar, på fem millionar innbyggjarar, blir det 1,4 millionar på kvar. Dette er verdipapir som kan realiserast av staten, iallfall enno, og brukast til saldering av statsbudsjettet til gagn for større eller mindre grupper.

Summen blir då 4 millionar, som er den delen kvar av oss eig av fellesformuen. For kvar innvandrar minkar verdien med 1/5.000.000 del, med mindre oljefondet og infrastrukturen aukar tilsvarande mykje. Aukar befolkninga til 7.3 millionar utan at fellesformuen veke tilsvarande, vil kvar statsborgars del minke i verdi til 2,7 millionar. Tapet blir då 1,3 millionar for kvar av oss over ein 30-årsperiode, dvs 43.000 kroner i året per innbyggjar.

Kommentar #18

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Ja hadde det nå enda vært bare kristne som kommer

Publisert over 4 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Jeg registrerer med glede at vi blant annet får flere kristne til landet vårt, som tar sin tro på alvor.

Men de er dessverre bare et lite mindretall.
Og tidligere muslimer som har funnet troen på Jesus og flyktet for å berge livet, ser neppe spesielt lyst på at det nå kommer hærskarer av nye muslimer til landet.


Kommentar #19

Tore Holte

15 innlegg  131 kommentarer

NORGE ER TEKNISK SETT KONKURS

Publisert over 4 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Deler ein tilsvarande oljefondet, verdt vel 7.000 milliardar, på fem millionar innbyggjarar, blir det 1,4 millionar på kvar.

Ja forutsatt at vi faktisk hadde 7000 milliarder, men disse pensjonspengene er øremerket og egentlig alt brukt. Vi kan låne av dem når vi får større uforutsette utgifter, men alt vi bruker er lån..

Ifølge Finansdepartementet har det offentlige per i dag 7850 milliarder kroner i pensjons-forpliktelser. Det betyr at vi mangler nesten tusen milliarder bare for å kunne dekke pensjons- forpliktelsene alene. Det er derfor etter min mening en myte at Norge er styrtrikt og at vi trenger flere hender.

Vi har adskillig høyere utgifter enn inntekter. I 2013 var det offentliges kostnader på 1330 milliarder kroner – Det betyr at hver innbygger I Norge koster rundt 260.000 kroner I året om jeg forstod tallene rett. Samtidig kommer den såkalte eldrebølgen over oss. En stadig aldrende befolkning gir ytterligere forventet vekst i både alderspensjoner og lønnskostnader.

Her er noen foreløpige tall..

KOMMUNENORGE ER KONKURS – Skylder 418 milliarder kroner til ansatte, pensjonister og etterlatte. (Juni 2014) STATOIL kan etterlate oss en gjeld på opp mot 1000 milliarder. De låner i hundremilliardersklassen for å utbetale utbytter som ikke finnes, og etterlater oss borehull som koster hundrevis av milliarder å fylle igjen. STATSGJELDEN; Staten ca 6-700 milliarder i gjeld. INNVANDREREGNINGEN; Man regnet I 2013 med en Innvandrerregning som kunne overstige 4100 milliarder. I dag er bildet mye værre. Nye tall viser at kostnadene kan komme på 2,7 oljefond eller 344 milliardar i året. Det vil si; 13.028 milliardar, for de neste 30 årene. (og dette er et forsiktig anslag)

Så hvem skal betale innvandrerregningen, folket?

NORDMENN ER VERDENS MEST FORGJELDEDE FOLKESLAG - Dette skrev aftenposten den 17.nov. 2013, og dette øker.. NORDMENNS BOLIGGJELD FEMDOBLET PÅ 15 ÅR. Samtidig er vi inne I en tid hvor renten er rekordlav, og det er ikke utenkelig at den også kan bli rekordhøy. Det vil kunne bli katastrofalt.

300.000 BOLIGLÅN TÅLER IKKE HØYERE RENTE - de vil få problemer dersom boliglånet blir dyrere, ifølge en undersøkelse Respons nylig utførte for Sparebank1.

Og gjelden øker voldsomt. Publikums samlede bruttogjeld økte med formidable 714 MILLIARDER fra Februar I fjor til Juni I år. Den utgjør nå over 6 323 milliarder Litt I underkant av oljefondet

ETTERSLEPET - en tikkende økonomisk bombe! Norge har enorme vedlikeholdsbehov for alt av offentlig infrastruktur. Det gjelder alt fra sykehus, eldreomsorg, skoler og veier, til strømnettet og avløpsanlegg. Kostnadene vil bli astronomiske.

Vil ta 80 til 100 år å oppgradere sykehusene til akseptabelt nivå. Det vil ta 40 år å få jernbanen opp på akseptabel standard – TU.NO Koster 500 milliarder å oppgradere veinettet i Norge – (NASJONAL TRANSPLAN 2013) 490 milliarder må til for å sikre drikkevannet – (NRK 03.07.14)

Hvor mye dette vil utgjøre I ekstra utgifter utover statsbudsjettet er ikke jeg den rette til å regne ut, men 20-30.000 MILLIARDER de neste 30 årene er ikke utenkelig. Vi kan med andre ord om kort tid få en dobling I statsbudsjettet uten at det kommer nye inntekter.

SÅ VAR DET ARBEIDSLEDIGHETEN - Hvor mange nye hender trenger vi? I følge arbeidsminister Robert Erikson er det rundt 700.000 av oss som kan og vil jobbe men står utenfor arbeidslivet. Tar vi med 100.000 syrere kan vi minst plusse på 50.000 til?

205 000 med midlertidig nedsatt arbeidsevne 80 000 funksjonshemmede som vil inn I arbeidslivet 310 000 mottar uførepensjon har varig nedsatt arbeidsevne 157 000 på arbeidsavklaringspenger skal avklares

I tillegg fant man ut at 40.000 unge mennesker ikke er registrert i systemet. Disse står i dag helt på sidelinjen av samfunnetuten jobb, de studerer ikke og får heller ikke støtte fra Nav.

NAV hadde 9.603 stillinger ledige den 28 Oktober, mens de siste arbeids-ledighetstallene fra August viser at det var 128.000 arbeidsledige opplyser SSB. - Og på dette grunnlaget vil regjeringen tvinge hundretusner ut I arbeid ved å kutte I trygder og pensjoner.. Og vi må anta at det blir færre jobber og ikke flere med avanserte dataprogrammer som tar titusner av jobber i et jafs, automatisering ol..

Samtidig vet vi at når vi tar i mot 100.000 flyktninger må vi si nei til å hjelpe minst 1,5 millioner som må stå igjen, og på tross av at de faktisk kunne fått livsviktig hjelp med de samme midlene..

For 100 milliarder kunne vi gitt en million flyktninge-familier 100.000 kr hver i støtte. Hva med 750 milliarder, eller 13.000 milliarder. Hvor mye land kunne vi kjøpt og for så å bygge en ny stat? 60 millioner flyktninger tilsvarer storbrittania. Se på dette kartet.. Her ser vi også befolkningstettheten.

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1988 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
16 dager siden / 1174 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1159 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
29 dager siden / 952 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 753 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 640 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere