Snu i tide - om bistand og flyktninger

Kirkerådet i Libanon omtaler menneskene som kommer fra Syria konsekvent som gjester. "Når vi får gjester, står vi tidlig opp om morgen forågi dem den beste frokosten vi kan gi dem". Sålangt har de 1 million gjester. Dette samsvarer med den grunnleggende holdningen i den kristne og humanistiske arvenåta i mot mennesker på flukt og de fremmede på en god måte. Den store mobiliseringen av organisasjoner og mennesker vi har sett i hele vårt land denne høsten viser at denne verdien fortsatt lever i vårt land. I stedet for å betrakte flyktningene som kommer hit som en utgiftspost og et problem, er det nåpåtide at hele regjeringen betrakter dem som våre gjester. Tilleggsproposisjonen kommuniserer ikke dette.

[  Les også på vl.no: Norge gir mest bistand til Norge ]

Det er et like grunnleggende prinsipp at de som har mest må betale mest når vi skal oppfylle våre forpliktelser. Den fremlagte tilleggsproposjonen lar fattige land og mennesker betale våre forpliktelser - vi som er den rikeste befolkningen med verdens beste velferd. Vi er nådet landet i verden som bruker høyest andel av bistandsbudsjettet påoss selv. I tillegg betyr forslaget en rasering av langsiktig bistand og støtte til folkelige organisasjoner og bevegelser. Sikrere oppskrift på å øke verdens flyktningestrøm finnes neppe.

Stat og kommune målegge til rette for en bred dugnad der ikke minst moskeene inviteres til å delta med full styrke. Hele det sivile samfunnet og næringslivet måorganiseres inn i arbeidet slik at vi alle får anledning til å gjøre Norge til et godt vertskap.

Meldinger om at det nå returneres syrere til Hellas, at allerede snaue dagpenger til personer i asylmottak planlegges redusert og manglende vilje til å sørge for kapasitet til raskt å skille ut de som åpenbart ikke har rett til flyktningstatus er svært urovekkende.

Det fortsatt mulig å snu!