Øyvind Åsland

9

Også et oppgjør med Bibelen

Vi kan ikke være med på å putte Jesu lignelser i kategorien eventyr som vi nok kan bli skremt av, men som ikke formidler realiteter.

Publisert: 28. okt 2015

Det er lite nytt i Notto R. Thelles «Oppgjør med helvete» (Vårt Land 26. oktober). Men vi vil gi en respons siden han oppfordrer alle kirkeledere – både dem han karakteriserer som konservative og progressive – om å kalle tradisjonelle forestillinger om helvete som evig pine for ubibelske.

I sin kronikk erkjenner Thelle at det finnes «bibelsteder som ­taler om evig pine, straff og fortapelse». Men istedenfor å ­inkludere disse tekstene i kristen tenkning, stempler han budskapet i disse tekstene som ­absurde. En slik holdning til ­Bibelen ­ønsker vi ikke å ha.

Når vi må erkjenne at den både taler varmt om Guds nåde og kjærlighet og samtidig fremholder syndens alvor og dommens realitet, tenker vi at kristen forkynnelse må gi rom for begge disse aspektene.

Thelle mener å se at selv konservative kirkeledere i det siste har blitt utydelige på tradisjonell domsforkynnelse. Han tror det kan forstås som et «underforstått håp om at Gud kanskje har en nødløsning for dem som ikke tror». Vi tviler på at dette er en dekkende beskrivelse av virkeligheten. Selv om vi understreker at dommen hører Herren til, betyr ikke det at vi ønsker en utydelig forkynnelse. Derimot vil vi få frem at vi ikke er kalt til å foregripe Guds dom eller tenke at vi har alle svar på hvordan Gud vil dømme.

Bibelens budskap om dommen fremstår entydig og kan oppsummeres i et av de mest kjente versene i Bibelen: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16). Vi ønsker å forkynne evangeliet om at Gud i Kristus tilbyr evig liv, og at han ikke ønsker at noen skal gå fortapt. Men det betyr ikke at vi skal la være å forkynne fortapelsens mulighet for den som ikke vil tro på Jesus.

«Forventningene om Guds dom i Bibelen handler først og fremst om håp», hevder Thelle. I dommen vil nemlig Gud ta et oppgjør med ondskap og undertrykkelse. Vi er enige i at mange domstekster både i Det gamle og Det nye testamentet handler om håp.

Det er godt at Gud skal ta et ­endelig oppgjør med uretten. Men håpet kan ikke løsrives fra Jesus og hans frelsende gjerning: «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er ­allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn» (Joh 3,18).

De fleste mennesker erkjenner at de både er ofre for, og utøver av, urett og ondskap. Derfor blir håpet vårt usikkert og begrenset dersom det bare knyttes til at Gud skal gi oppreisning til de undertrykte og marginaliserte. Vi vil også forkynne at det ikke finnes fordømmelse for den som er i Kristus. Jesu budskap er at alle mennesker er skyldige og fortjener dom, men han kom for å frelse det som var fortapt (Matt 18,11; Joh 10,28).

Jesus fortalte lignelser, og det er viktig med en viss varsomhet når disse brukes som grunnlag for utforming av teologiske dogmer. Men Thelle maner ikke bare til forsiktighet, han virker til å avlyse alle muligheter for et evig utenfor. Hva gjør han da med alle de tekstene som fremstiller fortapelsen som en evig realitet for de som vraker Jesus?

Jo, blant annet hevder Thelle at lignelsens bilder stemmer overens med andre folkelige fortellinger og eventyr, og hevder at ­Jesus var en god forteller som fulgte folks forventninger og avsluttet slik fortellingens magi krevde det; de onde går til grunne­ med sin ondskap og ofrene får verdigheten tilbake.

Men når Jesus talte, «var folket slått av undring over hans lære, for han lært dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde» (Matt 7,28). Vi kan ikke være med på å putte Jesu lignelser i kategorien eventyr som vi nok kan bli skremt av, men som ikke formidler realiteter.

Jesus underviste om to veier: en som fører til fortapelsen, og en som fører til livet (Matt 7,13-14; Luk 13,23-24). Han advarte og trøstet disiplene da han sa: «Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete» (Matt 10, 28). Derfor opplever vi at vi er kalt til å forkynne frelse og samtidig advare mot fortapelsens mulighet.

Først publisert i Vårt Land 28.10.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

207 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Øyvind Åsland. Gå til den siterte teksten.
I sin kronikk erkjenner Thelle at det finnes «bibelsteder som ­taler om evig pine, straff og fortapelse». Men istedenfor å ­inkludere disse tekstene i kristen tenkning, stempler han budskapet i disse tekstene som ­absurde.

Vi har alle rett til å velge vår tro, og naturligvis avvise både de livsanskuelser og prioriteringer andre måtte ønske å formidle. Trolig er heller ikke VD rette forum for religiøs "oppdragelse"av dem man ikke deler synspunkt med, fordi dette raskt kan bli veldig "endimensjonalt", og uten nødvendig plass til undring - spesielt overfor spørsmål man ikke har klare svar på.Og, undringens plass i livet hverken kan eller bør undervurderes etter mitt skjønn, men samtidig stiller bibelen mennesker på valg. Jeg er derfor også forundret over Thelles konklusjoner. 

Fortapelsens smertelige faktum er naturlig nok en posisjon som ikke alltid er like lett å formidle, og spesielt gitt det faktum at vi alle er mennesker med feil og mangler, og at jeg strengt har nok med mine egne. Men kampen om denne virkelighetsforståelsen har stått i mer enn 2000 år,og i så måte er Thelles tilnærming en del av en ubrutt tradisjon som er nær like gammel.Om det er slik (som Billy Graham sier) at det ikke er bokstavelig ild i helvete, så bruker Gud symbolsk språk for å indikere noe langt verre. Akkurat som det ikke finnes ord som fullt ut kan beskrive den storslåtte skjønnheten i himmelen, kan vi knapt forestille oss hvor forferdelig stedet som kalles helvete er.Jeg tror livet har to utganger, og at vi selv kan velge.Da er Jesus Kristus løsningen. 

Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

208 innlegg  1811 kommentarer

Livets uutholdelige virkelighet?

Publisert nesten 5 år siden

Om Gud finnes, så får det konsekvenser for mennesket. Livet er og blir dermed også en fordring. Gud gjør det i bibelen helt klart at det å leve innebærer å ta på seg friheten og ansvaret for å være underveis; og velge i tråd med det som den kristne etikken og troslæren åpner for. Konsekvensene for det enkelte mennesket er altså selvalgte; dvs at konsekvensenes eventuelle gode eller dårlige frukter ikke er en straff - men resultatene av et bevisst og villet valg fra den enkelte. Men er det noe som Kristus selv er en illustrasjon på, så er det nåden - som er størst; det at den enkelte er rettferdiggjort ved troen - og at vi dermed har fred med Gud om vi sier et ja til Ham. Men det går altså greit an å avvise både Gud og tro som sådan. Eller ville ha i pose og sekk, og slik ha alle fordelene ved det å være en Guds skapning, men få eller ingen av fordringene.

Tror man ikke på Gud, så har man høyst sannsynlig et annet menneskebilde. Eller man tilhører en annen religion eller sågar samme sådanne, men man skilles på noen felter hva gjelder menneske-. og Gudsbilde.

Det som ligger under argumentasjonen her er altså den enkeltes menneskebilde, hva et mennesket faktisk er, dets vesen. For egen del, så har jeg erfart, og erfarer, at livet er noe mer enn det som kan måles, telles og veies. Det finnes en rikere virkelighet som vi allerede kan få bevissthet om. Dvs at virkelighetens- og naturvitenskapens grenser ikke er samsvarende. Det betyr at naturvitenskapelige metoder ikke fungerer tilstrekkelig i forhold til det åndelige - fordi metodene ikke egner seg i forhold til denne del av virkeligheten; altså om Guds eksistens, livets to utganger, etc. Bibelen er helt klar på at relasjonen til Gud kan brytes for alltid. Gudsrelasjonen kan m.a.o. bli avsluttet. Jesus er også klar på at mennesket til syvende og sist kan skilles fra Gud. Leser man Matteus, så ser vi f.eks. der at Han nevner denne risikoen hele 16 ganger. Man kan derfor ikke mene at man tar Jesus seriøst om man velger å ignorere hva Han sier om dette.

Kjærligheten kan i sitt vesen aldri være invaderende. Den må tas imot. Dette innebærer at det også går an å si ´nei takk´. Bibelen er dog en lære for livet. Et kristent menneskes dyd bør være et ønske om at helvete er tomt. Og la det være helt klart: Det finnes ingen i helvete som ikke absolutt vil være der.

Mennesket åpner seg for virkeligheten også ut over det rent intellektuelle og analytiske. Det er selvsagt slik at om naturvitenskapen kunne bevise Guds eksistens, livets to utganger osv, så innebærer dette at menneskets frihet her i realiteten begrenses. Dette betyr at det faktisk er mening i at det finnes sider av virkeligheten som ikke blir påtvunget mennesket. Men vi er ikke dermed totalt og bare henvist til den blinde troen, Gud har lagt og legger spor ut i tilværelsen som mennesket kan finne – og Guds eksistens kan faktisk sannsynliggjøres. Insisterer man like vel her i prosessen å legge kravene slik at skal Gud akseptere den kritisk ventendes premisser, så har man ikke forstått hva det handler om.

Den som søker vil finne. Men da må man altså også utholdende søke uten å bestemme seg på forhånd hvordan det man finner skal forstås. All søking etter noe annet og nytt innebærer en dynamisk åpen prosess. Ikke minst må man være villig til å bemøte virkeligheten på måter som ikke allerede er bundet av fastlåst paradigmatisk tenkning.

Mange vil finne at troen på Gud dermed også i tilstrekkelig grad er erfaringsmessig basert. Det er mulig å tro på Gud ut fra de forutsetninger og det materiale som forefinnes i virkeligheten. Men det er nettopp ikke, pga av menneskets frihet, slik at konklusjonene tvinger seg frem med matematisk nødvendighet.

Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Kristen tro er å være bærer av Sannheten

Publisert nesten 5 år siden

Det er tydelig at det oppleves som vanskelig å kommunisere kristen tro til dagens sekulære mennesker. I god vilje strekker man seg langt.

Troen på religionsdialog som eneste farbare vei er imidlertid et stort risikoprosjekt. Dette fordi sann dialog slik jeg tolker det, bygger på en forståelse av at begge parter har like mye rett og at de sammen kan oppnå en høyere erkjennelse.

Det er mye godt å si om Areopagos og Notto Thelle`s engasjement for å få folk i tale. Allikevel vil jeg påstå at de går for langt når de strekker grensene for å imøtekomme annerledes troende og sekulære mennesker som er spirituelle.

Den kristne tro har noen absolutte sannheter, som er sanne fordi Jesus snakker om dem i bibelen. Kristne kan derfor ikke være så tolerante som dialogen fordrer.

Misjon er å være bærer av Sannheten, det glade budskap som setter fri. Det er å salte og opplyse omgivelsene, og ikke gå i ett med dem.

Kommentar #4

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Dette var virkelig trist lesning!

Publisert nesten 5 år siden
Øyvind Åsland. Gå til den siterte teksten.
Jesus underviste om to veier: en som fører til fortapelsen, og en som fører til livet (Matt 7,13-14; Luk 13,23-24). Han advarte og trøstet disiplene da han sa: «Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete» (Matt 10, 28). Derfor opplever vi at vi er kalt til å forkynne frelse og samtidig advare mot fortapelsens mulighet.

Det er nesten litt skremmende at voksne mennesker anno 2015 i full offentlighet kan erklære at noen av deres medmennesker skal fortapes og ende i evige lidelser i helvete.

Føler Aasland seg vel med å fortelle dette også ansikt til ansikt med medmennesker som har en annen tro enn deg? Kan du se et annet troende menneske inn i øynene og erklære at vedkommende skal lide evig i helvete fordi det ikke tror riktig og fremdeles ha fred i din sjel? Føler du at du har vært en god representant for Gud når du er med på å dømme milliarder av mennesker til evig fortapelse?

Det som skremmer mest av alt, er hvor kjekt og greit mange kristne kommer med slike grufulle postulater. Følelsene de uttrykker når de forteller om disse skremmende grusomhetene, er ikke andre enn den et hvilket som helst menneske uttrykker når de skifter strømper. Likegyldighet!

Fremstår det ikke som grufullt og forferdelig for deg at Gud faktisk skal enten knuse eller påføre vonde lidelser? Har du ikke medfølelse med disse arme menneskene? Som bare trodde feil?

Eller synes du kanskje det er fortjent? Gud har gitt oss et valg og de som feilger galt fortjener evig lidelse? Valget er kanskje enkelt for deg for du tror jo allerede det som kreves. Hva med dem som tviler? Hva med dem som ikke får seg til å tro på noe godt fordi de har det så fryktelig vondt? Hva med dem som allerede lider dypt og holder Gud ansvarlig for sine lidelser?

Og så skal Gud toppe det hele med å dømme dem til evig lidelse?

Nei, dette er virkelig trist lesning!

Mvh Sverre

Kommentar #5

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Det glade budskapet

Publisert nesten 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Misjon er å være bærer av Sannheten, det glade budskap

om at milliarder av jordens mennesker av Gud skal plasseres i hans egen konsentrasjonsleir for å lide uhyggelig i all evighet fordi de har feil tro?

Ja, det er sannelig et gledens budskap!

Mvh Sverre

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2534 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1133 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 777 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 638 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 595 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 498 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere