Harald Hauge

7

En eller to vigselsliturgier?

Biskop Halvor Nordhaug lufter forslag om to vigselsliturgier til bruk i Den norske kirke. Det er en dårlig idé, og det av flere grunner.

Publisert: 27. okt 2015

Følgende innlegg er et utdrag av en bloggpost først publisert på Haralds strøtanker.

=======

Kirkevalget 2015 er historie. Kirkehistorie. Biskopene har også sett hvilken vei dette bærer. Derfor har de signalisert at de vil fremme sak om ny vigselsliturgi for Kirkemøtet 2016 slik at saken kommer på sakskartet allerede denne våren. Det er godt. Dette kan ikke utsettes eller treneres lenger. Saksframleggene ligger så å si klare allerede. Kirkemøtet 2014 behandlet knapt Samlivsutvalgets betenkning eller bispemøtets uttalelse, og daværende kirkemøte klarte heller ikke å samle seg om noe flertallsvedtak om saken.

Biskopene er samlet denne uka. I den anledning uttaler biskop Halvor i Bjørgvin til avisen Dagen:

– Det alle biskopene er enige om er at vi må sørge for at færrest mulig finner det nødvendig å forlate kirken. Det tradisjonelle synet på ekteskap skal derfor ikke være unntaket, sier biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

Han er visepreses i arbeidsutvalget i Bispemøtet, som denne uken samler seg i Oslo. Selv argumenterer han tydelig for to liturgier, hvor den nye likekjønnede skal være en tilleggsliturgi.

Hva er det som skjer her? Vinden har snudd. De mest konservative, Carissimi-kretsen og Levende folkekirke og deres våpendragere, har brukt Dagens og Vårt Lands spalter aktivt. De har mumlet om reservasjonsrett og valgfrihet for menigheter og funnet fram igjen sine gamle krav om alternativt tilsyn. Noen frykter tydeligvis at de samme mekanismer nå skal vendes mot dem som de selv har brukt mot andre, nemlig at deres standpunkt kun skal tåles i teori men ikke i praksis. Det kan se ut som om biskop Halvor tenker å tilby dem et slags tilfluktsrom i den gamle liturgien.

Selv om jeg har forståelse for ønsket om å holde kirka samlet, er jeg der at jeg tenker at dette med to liturgier er en dårlig idé. Dette av flere grunner.

  1. To liturgier vil være et signal om at kirka fortsatt ikke anerkjenner ulike varianter av ekteskap som nettopp varianter av samme fenomen. Mange – meg selv inkludert – vil oppleve dette som fortsatt diskriminering. Det vil ikke skape ro.
  2. Det er vanligvis menighetsrådet som tar stilling til hvilken liturgisk variant som skal benyttes i en menighet. To liturgier vil kunne utløse stadige diskusjoner mellom menighet, prest og kanskje også brudefolk om hvilken liturgi som skal benyttes. Slike lokale kirkekamper må for alt i verden unngås.
  3. Dagens vigselsliturgi er heller ikke særlig verneverdig. Den mangler en god inngangsbønn. Den insisterer på at ordene om å «være fruktbare og bli mange» skal leses uavhengig av brudefolkenes alder. Den kunne med fordel hatt flere alternativer til tekstlesninger. Og så videre. Det vi trenger en en ny liturgi med så mange flere valgvarianter at den kan brukes av enda flere enn i dag uten å kjennes forsert. (Spørsmål om hvilke valgvarianter som skal benyttes ved den enkelte anledning vil da være noe som brudefolkene må finne ut av sammen med forrettende prest. Det er en helt annen type liturgisk gruppearbeid enn de diskusjonene jeg skisserte i punktet over.)
  4. Når det er sagt, er det faktisk ingenting ved dagens liturgi som gjør at den ikke kan brukes også i møte med en inkluderende ekteskapsforståelse. Om man bare tåler(!) å høre ordene om at Gud skapte mennesket «som mann og kvinne» og om fruktbarheten, så er selve de påfølgende ekteskapsløftene utformet kjønnsnøytralt allerede; der finner vi bare det kjønnsnøytrale «ektefelle»/«ektefolk» og ikke kjønnede varianter som «ektemann»/»hustru» eller lignende. At denne liturgien skulle være en fullgod tilbaketrekningsarena er derfor vanskelig å forstå.
  5. Kanskje er det også på tide å erkjenne at uansett valgvarianter er det noen som ikke vil tåle at noen som helst i kirka velger annerledes enn dem. Rolf Kjøde i Levende folkekirke er for eksempel tydelig på at to liturgier ikke vil løse noe som helst.
  6. Det er også på tide at samtlige biskoper tar inn over seg at Åpen folkekirke stiller med et svært tydelig mandat fra velgerne i det nye Kirkemøtet. Vi – ja, jeg skriver vi, for jeg er medlem i Åpen folkekirke og var tydelig på dette da jeg gikk til valg som geistlig kandidat – har flertall blant velgerne i alle de direkte valgrundene hvor det ble stilt flere lister, selv i et såpas konservativt bispedømme som Møre. Blant prestenes kandidater er 7 av 11 representanter (mener jeg det var) uttalt progressive. Levende folkekirke fikk riktignok (innmari!) god uttelling for sin konsetrasjon av stemmekryss på nominasjonskomiteenes lister og fikk inn en del delegater, men trenden er likevel tydelig. Det er ikke snakk om en 50/50-situasjon der alle hensyn kan vektes like tungt mot hverandre. Det avgjørende akkurat nå er faktisk å ta signalet fra kirkas medlemmer på alvor og sikre en ny og inkluderende vigselsliturgi for alle.

Her er hva vi bør gjøre: a) Børste støvet av Samlivsutvalgets betenkning «Sammen». b) Innføre en ny, vakker vigselsliturgi med tilstrekkelig valgvarianter til å ivareta bredden i kirkas vigselsarbeid. c) Bekrefte at gjeldende fritaksrett for prester står ved lag. d) Lage gode rutiner lokalt og regionalt for å sikre presteressurs ved alle slags vigsler. e) Gi tydelig støtte og backing til prester som ikke vil utføre vigsler av likekjønnede. f) Gi like tydelig støtte og backing til prester som utfører vigsler av alle slag. g) Gjennom behersket, lyttende og respektfull samtale gi rom for flere syn også i andre kirkelige rom så som undervisning og sjelesorg. h) Være kirke.

Verre er det faktisk ikke.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Spørsmål om kjønn, barn og forbønn

Publisert nesten 4 år siden
Harald Hauge. Gå til den siterte teksten.
Om man bare tåler(!) å høre ordene om at Gud skapte mennesket «som mann og kvinne» og om fruktbarheten,

Mener du dette bør beholdes i en evnt utforming av ny vigselsliturgi? Er det ikke strengt tatt litt vanskelig å klare seg uten dette i en kristelig forståelse av eksteskapet? Homofile og lesbiske er jo ikke kjønnsnøytrale mennesker. Kjønn er jo en viktig kategori her!

Men så: Hva skal vi be for? Mener du at man skal be også for likekjønnede evnt kommende barn eller skal dette forbeholdes heterofile? Eller skal dette ut av liturgien?

Og hva skal en mulig reservasjon bestå i? Skal den knyttes til liturgiens utforming eller vigselen som sådan?

Kommentar #2

Harald Hauge

7 innlegg  113 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Hei, Ellen. Den norske kirke har ikke en sakramental ekteskapsforståelse. Vi trenger ingen faste innstiftelsesord. Det er ingen prinsipielle grunner til at de i dag faste lesninger (fra skapelsesfortellingen og fra Jesu ord om skilsmisse) ikke skal kunne sidestilles med andre alternativer. Brudefolkene kan (fortsatt) være med på å velge hvilke tekster som skal leses.

Reservasjon bør knyttes til selve vigselshandlingen, altså som i dag, og ikke til hvilke varianter som eventuelt velges innenfor gjeldende liturgi.

I dag står ordene om barn i forbønnen i klammer. Det kan de gjerne fortsette å gjøre. Jeg har forrettet mange vigsler hvor disse ordene ville vært aldeles malplasserte.

Kommentar #3

Harald Hauge

7 innlegg  113 kommentarer

Den danske folkekirkes samlingsbønn

Publisert nesten 4 år siden

Á propos bønn, tekster og liturgi:
Jeg synes vi like godt kan innføre den danske Folkekirkens samlingsbønn (innledningskollekt) som del også av vår vigselsliturgi. Den er Løgstrup-inspirert, selvsagt, og både vakker og god:

Kære Gud,
himmelske Far.
Vores liv er i din hånd.
Du følger os gennem dage og nætter.
Vi takker dig for de mennesker, vi deler livet med.
For hvert kærligt blik, i hvis lys vi er modnet,
og for hvert møde, der har åbnet verden.
Vi beder dig,
udspænd din kærligheds himmel over os
og styrk os ved din nåde,
så vi aldrig tøver med at lægge vores liv i hinandens hænder.
Amen.

Kommentar #4

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Kristen menneskeforståelse

Publisert nesten 4 år siden
Harald Hauge. Gå til den siterte teksten.
Den norske kirke har ikke en sakramental ekteskapsforståelse. Vi trenger ingen faste innstiftelsesord.

Jeg er selvfølgelig klar over at vi ikke har en sakramental forståelse av ekteskapet i den lutherske kirke. Men i en vigselsliturgi vil likevel en teologisk antropologi komme til syne. Dette bør vi være oss bevisst. Ellers ender vi fort med å velge Bibelvers i pakt med den moderne romantiske forståelsen av ekteskapet. Eller ut fra det instrumentelle menneskesynte som f.eks skinner gjennom i det borgerlige vigselsritualet.

Dersom vi fjerner skapelsen fra vigselsliturgien, dette at vi faktisk, uavhengig av seksuell legning, er skapt til mann og kvinne, hva slags grunnlag for kristen forståelse av mennesket sitter vi da igjen med? Slutter vi ikke da å fortelle en fortelling som faktisk knytter ekteskapet til generasjoner før og etter oss og der både død og skapelse har sin plass?

Og dersom vi setter bønn for evnt kommende barn i klamme - hvem skal ha myndighet til å løse opp klammen? Brudefolket eller presten?

Kommentar #5

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Fin bønn!

Publisert nesten 4 år siden
Harald Hauge. Gå til den siterte teksten.
Den er Løgstrup-inspirert, selvsagt, og både vakker og god:

Denne er fin - det er jeg helt enig i!

Kommentar #6

Harald Hauge

7 innlegg  113 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Det er godt. Da ber vi den sammen, Ellen.

Den inneholder forresten også en teologisk antropologi, nemlig dette at vi bærer hverandres liv i våre hender.

Om vi tolker uttrykket "Guds bilde" relasjonelt, altså ikke bare i lys av de i bibelteksten umiddelbart påfølgende ordene om mann, kvinne og fruktbarhet og å "fylle jorden og legge den under dere" men også i lys av den andre skapelsesfortellingens ord om mennesket som Guds gartner, da trer det fram en forståelse av mennesket som relasjonsvesen hvis oppgave er å ta vare på skaperverket og på hverandre. Dette gjelder videre enn det som har med biologisk foreldre/barn-relasjon å gjøre. I så måte er vel den teologiske antropologien nærmest "over-naturlig"?

Men ellers er det gode spørsmål du stiller, altså. Og den samtalen må jo fortsette uansett hvordan vigselsliturgien ser ut, uansett hvilke tekster som leses og uansett hvilke klammerier presten og brudefolkene blir enige om å løse opp og ikke.

Kommentar #7

Geir Arne Solum

3 innlegg  14 kommentarer

To liturgier - to uforenlige syn

Publisert nesten 4 år siden

Det blir jo litt ensidig at to som er enig i sak skal være alene i denne debatten - så derfor melder jeg meg på.

Som motstander av likekjønnede ekteskap har jeg lenge fryktet at vi ikke lenger i kirken skulle kunne lese 1. Mos. 1, 27-28 og Matt 19, 4-6 ved inngåelse av ekteskap i kirken - at vi i fremtiden skulle måtte forholde oss til ett kjønnsnøytralt rituale, uansett type ekteskap som blir inngått. Til det har de liberale svart at selvsagt blir det to liturgier - så min frykt skulle være ubegrunnet.

Men jeg er enig med Hauge i at de homofile (og andre) neppe vil finne seg i at det skal være to liturgier - at to liturgier vil oppleves diskriminerende. Poenget med at partnerskapsloven ikke var bra nok, var vel nettopp at en fortsatt følte seg som annenrangs partnere, mens en ønsket å få full sidestilling med andre ekteskap.

Dersom en nå beholder den vigselsliturgien vi har for mann og kvinne, og kun lager en ny for likekjønnede ekteskap, vil det neppe oppleves som sidestilling, men at deres ekteskap er "noe annet". Og så lenge de nevnte bibelstedene blir lest i "vanlige" vigsler, vil noen oppleve det diskriminerende.

Jeg vil også gi Hauge rett i at Norhaugs forslag om to liturgier antakelig er et forsøk på å komme oss "gammeltroende" i møte. Men jeg vet ikke om det er så viktig for Hauge at det fortsatt gis et rom for oss i kirken?

Hauge skriver at to liturgier vil "være et signal om at kirka fortsatt ikke anerkjenner ulike varianter av ekteskap som nettopp varianter av samme fenomen". Nettopp. Vi er fortsatt mange i kirka som slett ikke anerkjenner dette som varianter av samme fenomen. Og skal det være plass til oss, skulle det bare mangle om det ikke skulle være lov med et signal om vi snakker om to uforenlige syn på ekteskapet.

Men igjen, om Hauge er blant dem som ikke bryr seg om vi konservative forsvinner, så er det selvfølgelig bare å kjøre på ordninger som egner seg best mulig til å presse oss ut.

Kommentar #8

Harald Hauge

7 innlegg  113 kommentarer

Svar til Geir Arne Solum

Publisert nesten 4 år siden

Jeg har ikke full oversikt over hva alle som har deltatt i de kirkelige diskusjoner og debatter om temaet har sagt gjennom alle ulike faser. Mener du det har vært gitt noen form for løfter eller forsikringer fra "de liberale" (hvem?) om dette med to liturgier? Det har i så fall ikke jeg fått med meg. At det har vært foreslått og diskutert tviler jeg ikke på. Selv har jeg aldri syntes det har hørtes ut som noen god idé, og jeg tror heller ikke jeg har fremmet det som noen god løsning.

Ellers tror jeg du misforstår meg på ett punkt: Jeg har ikke sagt at vi innenfor rammene av en ny liturgi ikke skal kunne lese 1. Mos. 1, 27-28 og Matt 19, 4-6 ved inngåelser av ekteskap i kirka. Men jeg har sagt at det ikke skal være TVINGENDE NØDVENDIG å lese disse tekstene HVER GANG. Det er noe annet.

Jeg mener det er helt avgjørende at det sikres rom også for "gammeltroende" i kirka i tida etter 2016/2017. Det kan sikres på minst to måter, det er at den enkelte prest kan avstå fra å forrette vigsler av likekjønnede og ved at liturgien har tilstrekkelig med valgvarianter til at en kan feire vigsel mer eller mindre på samme måte som i dag. Jeg ser imidlertid ikke at vi er nødt til å ha to ulike liturgiske bøker med to ulike vigselsliturgier for å få til dette, og jeg tenker at med to separate liturgier mister vi også mange spennende valgmuligheter - i tillegg til det som du sier det enig med meg i at vi opprettholder et skille som oppleves diskriminerende.

Kommentar #9

Kjell G. Kristensen

77 innlegg  13843 kommentarer

Mennesket, som selv er en del av naturen (Jak.3.7)

Publisert nesten 4 år siden

Angående det bibelske grunnsynet om ekteskap, kan det forholde seg slik: Mark.12.25-27:

For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Men at de døde står opp – har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»

At Gud ikke er Gud for andre enn de levende som er de oppstandne må vel være en god nyhet for en felles kirkelig vigselsliturgi? Og hvorfor sier Jesus dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt når det gjelder dette spørsmålet?

For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort - det er som skillet mellom de jordiske kropper og de himmelske kropper, eller det forgjengelige kontra det uforgjengelige i 1.Kor.15?

Eller man kan lese om det i Jak.3.7 at menneskene som dyrene er del av naturen og tilhører derfor til forgjengeligheten som aldri kan bli en del av Guds tilhørighet, verken innenfor den jordiske helligdom, (Heb.9.1-10 ytre forskrifter) - eller utenfor, dersom man legger forgjengeligheten (kjøtt og blod = jordisk menneske) til grunn. (Fork.3.19 For det går mennesket som det går dyrene)

Det skulle derfor være unødvendig å splitte liturgien opp etter mitt syn, det hele kommer an på hvordan menneskene innenfor kirken ser på synd generelt, for slik Rom.5.21 uttrykker problemet med synden, følger den med oss i graven. Dersom man deler opp vigselsliturgien, vil det si at man graderer den synden man lever inn under. (Rom.3.23) Hvordan graderer skriften synd mellom mennesker?

Da tenker jeg at man på en måte fremhever de som naturen har skapt riktig, og at de som naturen har feilprodusert får en annen rangs status? Men her er jo Gud klar på at han tar seg av det som verden forakter for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av? (1.Kor.1.28-29)

De mennesker som blir skapt av Gud, er jo uansett skapt feilfrie (1.Joh.3.9), men imens må man altså leve med en forskjellsbehandling av alt som naturen har del i.

Kommentar #10

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Folket har talt og det er vel viktigst?

Publisert nesten 4 år siden

Hva Gud har talt er ikke lenger relevant for vår tids liberale presteskap. Vi er jo så vanvittig opplyste og uovertrufne i intelligens i vår tid. Også er vi så snille, så snille som ingen annen i hele universet.

Kommentar #11

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Mer skapelse

Publisert nesten 4 år siden
Harald Hauge. Gå til den siterte teksten.
Dette gjelder videre enn det som har med biologisk foreldre/barn-relasjon å gjøre. I så måte er vel den teologiske antropologien nærmest "over-naturlig"?


Men hvorfor er det et poeng at dette er "over-naturlig"? Og vi kommer vel uansett ikke bort fra at foreldre/barn-relasjonen, eller det at mennesket får etterkommere, knyttes til Guds skapelse og å forvalte jorden? Liv - død - skapelse - gjenskapelse. Hvor i dette forstår vi ekteskapet?

Kommentar #12

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Svaret finnes i bibelen

Publisert nesten 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Liv - død - skapelse - gjenskapelse. Hvor i dette forstår vi ekteskapet?

Som en ung eldre kristen person skjønner jeg at jeg til tross for å ha vært lutheraner nesten hele livet, egentlig alltid har hatt et katolsk syn på ekteskapet.

Kanskje har de fleste konservative kristne det, når alt kommer til alt? Bibelen er jo klar på hvordan ekteskapet er et bilde på forholdet mellom Kristus og menigheten.

Når lutherske teologer spør hva de skal tro på og hvordan ekteskapet er å forstå, så ender de dessverre ofte opp med sekulære forklaringer og det er trist. Da er man virkelig fattig.

Kommentar #13

Kjell G. Kristensen

77 innlegg  13843 kommentarer

Bibelen

Publisert nesten 4 år siden

Lilli Spæren:

Bibelen er jo klar på hvordan ekteskapet er et bilde på forholdet mellom Kristus og menigheten.
_____________________________________________________

Når skriften nevner Kristus og menigheten er det vel snakk om Det Aller Helligste? Den delen er desverre utilgjengelig inntil oppfyllelsen av alle profetier? Heb.9.1-10, Åp.10.7, Luk.24.25-27. Dette ekteskapet kommer ikke før i f.eks Åp.7.1-9  Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene....

Kommentar #14

Harald Hauge

7 innlegg  113 kommentarer

Svar til Ellen Hageman (#11)

Publisert nesten 4 år siden

Min kommentar om "over-naturlighet" var egentlig mest en refleks fra en annen diskusjon jeg deltok i for ei stund siden der temaet var naturetikk. Men poenget er forsåvidt fortsatt gyldig: En kristen antropologi og en kristen etikk kan aldri BARE leses ut av "skaperodning" eller "naturlig teleologi" eller tilsvarende. Det er for øvrig en nokså håpløs oppgave av flere grunner, jf. de som blir født med uklar kjønnsidentitet og så videre.

Til det du er inne på om fruktbarhet og formeringsevne og foreldreskap, så er jo alt dette viktig så det holder. Men det er jo ikke sånn at fruktbarhet "slås på" først når vi gifter oss, og ekteskap og foreldreskap henger ikke nødvendigvis sammen (verken den ene eller andre veien). Og så har vi alt det som har med adopsjon og biologisk kontra sosialt foreldreskap å gjøre, og så... Vel, jeg tenker nok at ekteskapets plass oppi alt dette er relasjonelt fundert, ikke bare i "tingenes natur". Men her er det selvsagt ikke nødvendig å tenke enten-eller.

Ellers vil jeg gjerne understreke at min viktigste innvending mot tanken om to liturgier egentlig er punkt 2 på lista mi. I en kirkeordning hvor menighetsmøtet har myndighet til å innføre nye liturgier i menighetene (jf. Kirkelovens §11) må vi for all del ikke lage ordninger som i praksis medfører reservasjonsrett for menigheter, altså at menighetene kan velge å innføre bare den ene vigselsliturgien og ikke den andre. Da er vi virkelig ute å kjøre som kirkefellesskap.

Kommentar #15

Harald Hauge

7 innlegg  113 kommentarer

Kort svar til Lilli Spæren

Publisert nesten 4 år siden

Jeg har en sakramental virkelighetsforståelse. Det følger ikke av dette at jeg anser ekteskapet for å være et særskilt sakrament.

For øvrig mener jeg snillhet er en undervurdert kvalitet. Men selv jeg, som er svært langt unna å ha oversikt over selv en brøkdel av hele universet, kjenner mange, mange, mange som er langt snillere enn meg selv. (Jf. kommentar #10, altså.)

Kommentar #16

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Til Harald Hauge (#2) og Ellen Hageman (#4)

"Hei, Ellen. Den norske kirke har ikke en sakramental ekteskapsforståelse."

"Jeg er selvfølgelig klar over at vi ikke har en sakramental forståelse av ekteskapet i den lutherske kirke."

Vel, det er ei 'sanning' med store modifikasjonar. I vigselsliturgien som var gjeldande i Dnk frå 1685 til 1889, altså nesten 150 år etter den dansk-norske reformasjonen, og nesten opp til vår tid, finn vi denne formuleringa (ifylgje denne, s.8): «...og der i betegnet din kiere Søns Jesu Christi og den hellige Kirkis, hans Bruds Sacramente…» Luther meinte kanskje noko anna, men han var ikkje biskop i Dnk, og hadde ingen autoritet når dei laga vigselsliturgi. I 1889 vart 'sacramente' byta ut med 'sameining' ('forening'), og det kan kanskje seiast at det skjedde ei læreendring i 1889, men det må i så fall forsvarast av dei som meiner det. (Sjå også fonotane i teksten eg viser til). Ein viser ikkje, i dagens ordning, til samfunnet, men til skapinga, og Guds innstifting av ekteskapet. Vi seier faktisk rett fram at «ekteskapet er Guds gode gåve.» Det er ei samfunnsordning i den meining at samfunnet er underlagt Gud.

Vidare finst det viktige lutherske forsvar for ei sakramental forståing av ekteskapet. Sjå Ådne Njås artikkel «Det innstiftede ekteskapets sakramentalitet» (Tidsskrift for teologi og kirke 81:3, 2010): 183-207. Han byggjer i stor grad på Wolfhart Pannenberg, som skriv om dette i mellom anna Systematic Theology, vol. 3 (Eerdmans 1998): 336-369 (kap. III.3, ‘The Ambivalence of the Word “Sacrament” and the Special Case of Marriage’). Både Pannenberg og Njå argumenterer for ekteskapets sakramentalitet ut frå at det er eit ‘ikon’ på sameininga mellom Kristus, brudgomen, og kyrkja, brura (jf. Ef 5:31ff), og set dette inn i ei luthersk og økumenisk ramme. Det interessante her er at dei tek utgangspunkt i Pauli argumentasjon. Han set ekteskapet inn i ei større dogamtisk ramme, og poengterer at det er eit teikn på einskapen mellom Kristus og kyrkja.

Kommentar #17

Harald Hauge

7 innlegg  113 kommentarer

Svar til Kjetil Kringlebotten (#16)

Publisert nesten 4 år siden

Takk for en spennende kommentar!

Det er godt mulig at det kan anføres gode grunner fra kirkehistorien for at Den norske kirke holdt seg med en sakramental ekteskapsforståelse lenger enn det vi vanligvis antar. Jeg leser gjerne det du viser til. Jeg er (som du sikkert vet) begeistret for Pannenberg, og er midt i en ny gjennomlesning av hans ST nå. Jeg er i bind 2 for øyeblikket, men skal huske på kommentaren din når jeg kommer til bind 3. Jeg husker at Robert Jenson hadde noen lignende ansatser i sin ST også, noe som vel ikke er helt overraskende all den tid han og Pannenberg sto nokså nær hverandre. Jenson argumenterer sterkt for hele virkelighetens sakramentale karakter.

Spørsmålet blir uansett stående: Er det noe ved likekjønnede parforhold som tilsier at disse ikke kan forstås sakramentalt? Etter det jeg kan forstå har en evt. sakramental ekteskapsforståelse større konsekvenser for hva kirka lærer om skilsmisse og gjengifte enn den har for hvem som kan gifte seg i utgangspunktet.

Kommentar #18

Kristen Edvard Skaar

21 innlegg  29 kommentarer

To vigslesliturgier - hvor lenge?

Publisert nesten 4 år siden

Jeg regnet med at mange i Åpen folkekirke ikke ville godta biskopenes ønske om to vigselsliturgier.

For det ville oppleves som diskriminerende. Så er det akkurat det Harald Hauge mener.

To vigselsliturgier vil vel bli vedtat at vårens Kirkemøte. Men så vil det nok ikke gå lenge før man vil arbeide aktivt for å erstatte dem med en liturgi med flere valgfrie ledd. Prester skal sikkert få reservere seg mot å vie likekjønnede - enn så lenge. For etter noen år blir vel reservasjonsretten trukket tilbake slik det antagelig nå skjer i Sverige.

Kristen Edvard Skaar

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1894 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1628 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1590 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1586 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1441 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1361 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1352 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1180 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere