Verdidebatt

Olavsfestdagene har aldri vært viktigere

Den gamle støtteordningen for festivaler skrotes uten at man tar hensyn til festivalenes svært ulike oppdrag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Olavsfestdagene har et samfunnsoppdrag som skiller seg fra alle andre festivaler i Norge. Et oppdrag som er knyttet til et sted og en historie som er av stor betydning for landet vårt. Ingen andre eksisterende festivaler kan overta denne viktige rollen.

Dette faktum har regjeringen valgt å se helt bort ifra i sitt forslag til statsbudsjett. Den gamle støt-teordningen for festivaler skrotes uten at man tar hensyn til festivalenes svært ulike oppdrag, deres forankring til sted, deres grad av unikhet – en festival er en festival, ferdig med det. Bortsett fra to festivaler – Festspillene i Bergen og Harstad – som fortsatt får beholde sine priviligerte plasser på statsbudsjettet med den oppsiktsvekkende begrunnelsen at disse to festivalene «har ei bredde i kunstnarlege uttrykk som står i en særstilling» sammenlignet med de andre festivalene i landet. Det er altså ikke sant!

Festspillene i Nord-Norge hadde 25.000 besøkende i år, ifølge Harstad Tidende (1/7-15). Hvor mange av dem som løste billett er uklart. Olavsfestdagene solgte godt over 30.000 billetter, med kjøpere fra hele 15 ulike land. I tillegg hadde vi rundt 160.000 besøkende til festivalen., inkludert populære gratisarrangement som Historisk Marked, som har en rekke verbale og musikalske arrangement og er en festival i festivalen. Festivalens hovedsatsning for debatt og refleksjon – møteserien Vestfrontmøtet – trakk nesten 4.000 personer, med tema som «Midtøsten – verdens knute» og «Kan vi stole på Bibelen?».

Festspillene i Nord-Norge fikk ingen konserter overført på nasjonal radio i år, mens NRK sendte både åpningskonserten – urfremføringen av Ståle Kleibergs Mass for Modern Man – pluss konserten med Det Norske Solistkor og Salmekveld i Borggården, fra Olavsfestdagene, i tillegg til Eyvind Skeies nattverdmesse, «Barn i Guds tid». Festspillene i Nord-Norge har 100 frivillige medarbeidere. Olavsfestdagene har godt over 400 frivillige.

Jeg nevner absolutt ikke dette for å snakke ned Festspillene i Nord-Norge, for det er en fin festival som fortjener å ligge på statsbudsjettet. Men det er direkte feilaktig å påstå at de står i en sær-klasse, sammenlignet med Olavsfestdagene. Det gjør de ganske enkelt ikke – selv om de mottar bortimot dobbelt så mye statlig støtte som oss.

Olavsfestdagenes virksomhet er knyttet til Trondheim og Nidaros som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, basert på en 1.000 år lang historie. Med dette som utgangspunkt skal vi tilby kunst og kultur av internasjonal kvalitet, som bidrar til å skape refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn. Dette er spesielt viktig i den overgangstiden vi lever i, der statskirken avvikles, folkekirken skal utvikles, Norge er blitt et flerreligiøst samfunn og religionene får stadig større innflytelse på det som skjer på det globale plan.

I de senere årene har både publikum, kirken og media lagt merke til at vi har tydeliggjort dette oppdraget: «Siste års dreining mot at de mest spennende og unike arrangementene foregår i og ved kirkene, ble forsterket. Det styrker festivalens legitimitet som søyle i Kultur-Norge...», skriver Adresseavisen, som gir årets festival – den 53. i rekken – karakteren: «Tidenes Olavsfest». Publikumsundersøkelsen fra analysebyrået Posisjon, basert på mer enn 1000 respondenter, viser det samme: Olavsfestdagene har aldri vært bedre – og viktigere!

I fjor bød Olavsfestdagene ifølge NRK P2 på «en av de store musikalske begivenhetene i Norge – minst! – i året som gikk», da vi fikk stjernedirigenten René Jacobs til Norge for alle første gang, for å framføre Bachs Messe i H-moll. Dette ble mulig på grunn av nettverket som er bygget opp gjennom Ringve Internasjonale Sommerkurs i tidligmusikk, som Olavsfestdagene driver og finan-sierer, i år med 66 deltakere fra 18 land.

I år bød Olavsfestdagene på festivalens mest ambisiøse prosjekt noensinne, da vi framførte Sir John Taveners hovedverk, det sju timer lange «Veil of the Temple», i Nidarosdomen – «en verdensbegivenhet», ifølge Vårt Land (21/7-15). Og publikum kom virkelig fra en rekke land, helt fra Australia, for å få en sjelden anledning til å oppleve dette ekstremt krevende verket som kun er satt opp fem ganger tidligere.

Det er nettopp musklene som knutepunktpengene gir som gjør det mulig å skape slike formidable egenproduksjoner i Trondheim. Nå er Olavsfestdagenes fremtidige økonomiske muskler alvorlig truet av regjeringens forslag til endring i knutepunktordningen.

Sterk støtte fra kirke, politikere og andre aktører kan bidra til at regjeringens forslag endres når det kommer til behandling i stortinget. Kirkelig Kulturverksted melder følgende på sin hjemmeside: «Olavsfestdagene har klart å bygge opp en unik festival i Norge. Den står for en kombinasjon av hellighet og jordnærhet, smalt og bredt som knapt noen andre kan matche. Den har Norges flotteste arenaer, den er en folkefest som slipper populærkulturen løs på torg og under kirke-hvelv, den lar kirkemusikk flomme i gatene, og den lar grensesprengende konserter fylle katedral og gudshus.»

Olavsfestdagene er enig med regjeringen i at nasjonale institusjoner med en stor bredde i det kunstneriske uttrykket må bli værende på statsbudsjettet. Det er helt nødvendig, skal man klare å opprettholde kulturelle fyrtårn utenfor hovedstaden som kan tilby egenproduksjoner som vekker internasjonal interesse. Nå må de bare sørge for å få innplassert alle som fortjener det.

En kortere versjon ble først publisert i Vårt Land 23.10.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt