Pål Ketil Botvar

8

Snakker om rus og sex på en ny måte

Det snakkes mindre om synd og legges mer vekt på egenrefleksjon i kristent ungdomsarbeid.

Publisert: 21. okt 2015

Innlegget er skrevet sammen med Ann Kristin Gresaker

Kristne organisasjoner har lenge vært opptatt av rusmidler og seksualitet. Tidligere var feltet preget av streng forkynnelse og pekefinger-mentalitet. Mye har endret seg. Nye metoder og tilnærmingsmåter er blitt introdusert. I dag meldes det at ungdom ønsker at kristne organisasjoner skal være et sted hvor de kan snakke med voksne om spørsmål knyttet til rus og seksualitet.

Forskning har vist at kristne organisasjoner lenge har strevd med å kommunisere med ungdom om de aktuelle temaene. Åse Røthings forskning fra 1990-tallet pekte på at undervisningen ble oppfattet som fjernt fra den virkeligheten de unge befant seg i. Når seksualitet ble tatt opp, var det gjerne i form av formaning og belæring. Dialogen var bare tilsynelatende. De unge kunne komme med sine spørsmål, men lederne hadde svarene. Hva som var synd og ikke, var sentralt. Den kristne forkynnelsen bidro ofte til å skape skam hos de unge.

Forskerne Dagny Kristine ­Johnson Hov og Irene Trysnes har gått gjennom veiledningsmateriell og kristne bøker på seksualitetsfeltet. Deres analyse viser at bøkene har endret seg fra å være kritiske til det moderne samfunn, til en strategi der man endrer formen med sikte på å bevare kjernen i tradisjonen. Det er en generell tendens til å erstatte advarsler med positive begrunnelser. I noen tilfeller er også de etiske reglene blitt endret – og ikke bare måten å formidle på – slik som synet på skilsmisse og onani.

I rapporten «Vi hjelper dem til å ta egne, gode valg», utarbeidet i et samarbeid med Blå Kors Norge og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, har vi kartlagt hva som foregår av formidling om rus og seksualitet innenfor ulike kristne organisasjoner. ­Utgangspunktet er en spørreundersøkelse til 361 (ungdoms)ledere i Den norske kirke, i to frikirker og i tre kristne organisasjoner. I tillegg har vi intervjuet åtte ledere og observert et konfirmantopplegg.

Det er prester og pastorer som oftest tar opp disse temaene med de unge. Dette skyldes at det gjerne skjer i forbindelse med konfirmanttiden. Likevel underviser så mange som én av tre trosopplæringsansvarlige unge om både rusmidler og om seksualitet. Omtrent halvparten driver undervisning ­omkring seksualitet og rusmidler. Blant sosialetiske temaer kommer menneskeverd og miljøvern på topp. Temaer som krig og fred og det flerkulturelle Norge ­berøres sjelden.

Generelt vektlegges «egenrefleksjon» svært høyt som mål for undervisningen. Ansatte i frikirker og misjonsorganisasjoner legger­ sterkere vekt på at teologisk ståsted skal prege undervisningen enn ansatte i Den norske kirke og KFUK-KFUM.

Temaer som grensesetting, kristne verdier, selvbilde og gruppepress er felles for undervisningen om rus og seksualitet. Hva som er synd og ikke, tones ned i formidlingen. Heller ikke «ekteskap» og «sex» er blant de hyppigst nevnte temaene, selv om de fortsatt er en del av ­undervisningen.

Det er delte­ meninger om hvor eksplisitt man skal snakke om ekteskapet som den beste rammen for seksuelle­ aktiviteter. Blant våre informanter kommer det til uttrykk tre ulike syn på dette. Noen vil eksplisitt fremheve ekteskapet som ramme for seksuelt samliv. Andre vil ikke nevne dette eksplisitt fordi det lett oppfattes som en form for regelorientering, som kan virke mot sin hensikt.

Enkelte synes det er meningsløst å være opptatt av ekteskapet fordi det fremstår som fjernt fra 15-åringers virkelighet. Å fremheve ekteskapet som betingelse for seksuelt samvær, kan bidra til å gjøre seksualiteten skambelagt.

Det er i materialet interessante forskjeller mellom mannlige og kvinnelige ledere. På rusfeltet legger mannlige ledere oftest opp til en tradisjonell, advarende­ tilnærming. Når det gjelder seksualitet tar kvinner oftere enn menn opp temaer som kjønnsroller og selvbilde, mens menn er mest orientert mot kristne verdier, ekteskap, synd og sex (i betydningen samleie).

Teologisk usikkerhet preger temaene som dreier seg om rusmidler og seksualitet. Det er en viktig hindring for videre satsing. Samtidig åpner det et rom for dem som har «teologisk selvsikkerhet» til å utvikle et eget opplegg som de kan stå inne for.

De som selv underviser på feltene opplever det som ­meningsfylt og givende. Det er særlig yngre ledere som synes undervisningen er krevende. Dette forteller oss at det er nødvendig med både kompetanse og pedagogiske­ evner for å ­skape god under­visning rundt disse temaene.

Først publisert i Vårt Land 21.10.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Hvordan skal den unge holde sin sti ren

Publisert over 4 år siden

Ved å holde seg til ditt ord. Slik lyder bibelens ord.

Det er godt å ha grenser. Godt å fundere grensene sine på Guds ord. Godt å slippe å la seg presse til noe de ikke er modne for. Godt å vente på rett person til rett tid. En kjent forkynner sa en gang at smerten ved å vente er en del av kjærlighetens sødme.

Øyeblikkelig behovstilfredsstillelse er ofte til hinder for karakterbygging, uansett på hvilken arena det gjelder.

Når unge mennesker blir oppfordret til å holde seg til Guds ord, så er det fordi det er godt for et menneske. Budene skal beskytte oss og innenfor disse rammene er vi frie til å leve gode liv.

Hvis kirken bare døper, men ikke forkynner og lærer mennesker å holde alt Jesus har befalt, så har den sviktet.

Kommentar #2

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Hva vil den kristne ungdomsleder formidne.

Publisert over 4 år siden

Godt at noen tror de vet. Jeg har sel vert ungdomsleder i over 30 år og kjenner godt både "tiligere" tider og dagens ungdom. Mitt anliggende for mit engasjement blant unge var å fortelle dem om Jesu frelseverk, og hva frelsen frelser fra. Fordi ungdom tiltrekker meg. Jeg føler meg hjemme blant den. Bare for å ha sagt det.

Når det gjelder samtaler med dem, kom de igang fordi de begynte å spørre. Mest spurte de om ting som det å leve som kristen. Men spørsmål om hva som var synd kom også frem, selvfølgelig. Jeg provde alltid å sette meg i deres situasjom, og svare ut fra det, men med min kunnskap. Det var alltid min tanke å lede den nærmere Kristus, ikke se hvor langt bort det går an å gå.  Det finnes knapt et emne jeg ikke har diskutert med dem. Men prøvd å få dem selv til å resonere seg fren til et fornuftig svar vi alle kunne stå for. Siden jeg holdt på en stund i dette arbeidet har jeg også fått en del tilbakemeldinger fra tidlgere medlemmer. Og argumentet går ofte igjen, "vi viste egentlig at det var galt, men vi ville så gjerne at du skulle si at de ikke var så farlig"..

Ungdom er et hærlig folk, de er så ærlige, de er så vitbejærlige.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere