Silje Kvamme Bjørndal

31

Vi er alle sekulære!

Muslim, ateist, kristen aller agnostiker – vi er alle sekulære. Sannsynligvis er det en bedre forutsetning for dialog og felles møteplasser enn et religiøst hegemoni.

Publisert: 20. okt 2015

Min kjære mormor var en munter dame med mye på hjertet. Mot slutten av sitt liv vendte hun for øvrig stadig tilbake­ til et noe dystert tema, nemlig at vi åpenbart nærmet oss endetiden. Tegnene var tyde­lige. Norge hadde blitt et ugudelig land, så nå kom nok Jesus igjen snart.

Jeg skal unngå både profetiske­ og psykologiske spekulasjoner om henholdsvis tidfesting av verdens undergang og hvordan vår egen påtrengende forgjengelighet påvirker vår forståelse av denne. Mye av det min mormor klaget over kan forstås som en del av den sekulariseringsprosessen hun var vitne til i løpet av sitt nær 90-årige liv: Det økende religiøse mangfoldet har destabilisert kristendommens hegemoni, den fremvoksende individualismen har bidratt til oppløsing av sosiale strukturer, og fornuften er kronet som eneste herre verd å tjene og tilbe. Mormor hadde ikke lest sekulariseringsteorier, men hun var en ivrig leser av aviser med apokalyptisk tilsnitt.

Hva betyr det at vi her til lands har blitt sekulære. For det har vi jo - eller? Kulturministeren kunne peke på tallenes klare tale i årets statsbudsjett: Bare i løpet av de siste 50 årene har Den norske kirke gått fra å ha en medlemsandel på 96 prosent av befolkningen, til 74 prosent.

Fremdeles er det et massivt flertall som mer eller mindre frivillig står som medlemmer i den forhenværende statskirken, men utviklingen er likevel klar: Det blir færre medlemmer og færre døpte. Ifølge andre undersøkelser er det også færre nordmenn som tror på Gud nå enn for 50 år siden.

Det er forståelig at de som forstår disse statistikkene som ensbetydende med sekularisering, bekymrer seg for kirkens fremtid, og anser sekularisering som den store fienden. En trenger jo ikke være tallknuser for å skjønn­e at dersom denne utviklingen fortsetter, er det snakk om få generasjoner før kirkens medlemsmasse er så godt som historie.

En annen vanlig måte å forstå sekularisering på er at det handler om forholdet mellom ­politikk og religion. Denne ­debatten har gått ganske varmt også i år, ­senest i forbindelse med flere av kommunevalgets kandidater­ og deres religiøse overbevisninger. Hvor skal grensen gå mellom politikk og religion i en ­sekulær stat? Det som ofte ikke kommer klart frem i den polariserte disku­sjonen, er at de ­aller fleste her til lands er enige om at ­religion og politikk må skilles­ ad – de færreste ­ønsker teokrati. Disputten står om hvor og hvordan denne grensen skal trekkes opp. Sånn sett kan vi si at Norge er ­sekulært, også med tanke på skillet mellom religion og politikk.

Et tredje­ perspektiv på sekularisering er at det handler om noe mer grunnleggende, nemlig at vår forståelseshorisont har endret seg ganske dramatisk. Endringen er sammensatt, har pågått over flere århundrer og berører ikke bare våre religiøse overbevisninger og fraværet av disse, men henger sammen med vår forståelse av individ, samfunn, kosmos, tid og selve sannhetsbegrepet.

I sin murstein A Secular Age tegner den kanadiske filosofen Charles Taylor opp et slikt flerdimensjonalt bilde av sekulariseringsprosessen fra middelalderen og frem til i dag. Han argumenterer for at sekularisering ikke har pågått utelukkende som en motsats til kirken og det religiøse, men på flere vis også har vært tett sammenvevd med utviklingen innenfor kirken.

Til dels har kirken, mer eller mindre medvitende, til og med vært en driver av det Taylor forstår som sekulariseringen av vårt vestlige samfunn.

Mens det for 500 år tilbake ville være helt utenkelig å forstå kosmos uten en transcendent dimensjon, det være seg kirkens Gud eller andre åndelige krefter, er vi i dag i en ganske annerledes situasjon. Om ikke den er fullt ut reversert, argumenterer Taylor for at det i dag er dem som forholder seg til en transcendent virkelighet som blir svar skyldig, i alle fall i de fleste akademiske og politiske miljø i vår del av verden. Dette kan vi gjenkjenne i norsk offentlighet og debattklima.

Dersom vi i større grad forstår sekularisering som en sammensatt prosess, som ikke trenger å være militant ateistisk eller prinsipielt kritisk til religion, kan ikke «sekulær» eller «sekularisering» brukes verken som honnørord eller som skremselspropaganda. I stedet kan ­bevisstgjøring av vår felles sekulære forståelseshorisont skape økt respekt og forståelse for at ingen av de ulike livssynene som i dag lever side om side her til lands er selvsagte, men fortjener å bli hørt og eventuelt imøtegått i den offentlige samtalen. Dette gjelder både for ­religiøse og ateistiske livssyn.

For hvis Taylor har rett i at sekularisering handler om vår forståelseshorisont, som ofte er uartikulert og overtatt uten kritisk bearbeidelse, er det ­ingen av oss som kommer utenom. Muslim, ateist, kristen aller agnostiker – vi er alle sekulære. Er det et endetidstegn? Neppe. Sannsynligvis er det en bedre forutsetning for dialog og felles møteplasser enn et religiøst ­hegemoni.

Min mormor hadde rett i 
mye, men jeg tviler på at hun hadde rett i at alt var så mye bedre før. Verken for kirken eller samfunnet som helhet. Så gjenstår det å se hva som blir mitt budskap hvis jeg får nå hennes alder en gang.

Først publisert i Vårt Land 20.10.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robin Tande

22 innlegg  3738 kommentarer

Greit, men

Publisert nesten 4 år siden
Silje Kvamme Bjørndal. Gå til den siterte teksten.
Muslim, ateist, kristen aller agnostiker – vi er alle sekulære. Sannsynligvis er det en bedre forutsetning for dialog og felles møteplasser enn et religiøst hegemoni.

Så var det den islamske verden og muslimene da. Er det ikke der, eller her, problemene nå blander seg inn i denne utviklingen hos oss? Er de sekulære????

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere