Et unikt argument for Guds eksistens

I debatten om Guds eksistens er det kommet et nytt og unikt argument på banen, utarbeidet av en amerikansk filosof som heter Robin Collins. Selv om det kan minne om en type argument som er gjort før, er det noe unikt som skjer denne gangen:

Collins har nemlig gjort forutsigelser om fysiske forhold basert på teorien at Gud eksisterer, og så fått overraskende bekreftelser.

I en kommende bok påstår han at Gud har skapt vårt univers fininnstilt for at vi skal kunne oppdage og ­utforske verden. På avgjørende 
felter for vår utforsking av verden, slik som teknologi, utforsking av liv på mikronivå og kosmos på makronivå, er det en rekke fysiske parametere som er optimale for utforsking av verden, og hvor en slik utforsking ikke hadde latt seg gjøre dersom verdiene var bare litt
­annerledes.

LES OGSÅ: Fornuftig å tro at Gud finnes

Her er noen eksempler: Hvis styrken på den elektromagnetiske kraften (finstrukturkonstanten) hadde vært litt annerledes, ville vi ikke kunne tent ild, hvilket jo har vært veldig viktig i oppvarming, utvikling av redskaper av metall, drive dampmaskiner og så videre.

Samtidig er den akkurat stor nok til at vi kan bruke lysmikroskoper til å se ned til to mikrometer, som er akkurat nok til å utforske de minste levende celler. Nå har vi jo utviklet elektronmikroskoper, men de er store, dyre og kan ikke brukes til å se på levende ting, mens lysmikroskopene har vært i bruk lenge.

Så til eksempelet­ hvor Collins forsøkte seg på en forutsigelse. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er en veldig viktig informasjonskilde til vår kunnskap om universet og dets begynnelse. Collins innså at forholdet mellom mengden av partiklene fotoner og baryoner­ var slik at det ville være en ­optimal verdi som ville gi oss best informasjon om universets tilblivelse og utvikling, mens mer eller mindre ville være dårlig.

Forholdet mellom mengden ­fotoner og baryoner kunne vært hva som helst, men Collins forutsa­ at verdien ville være akkurat­ det som gir mest intens bakgrunnsstråling som dermed best lar seg utforske.

Han sjekket så tallene – og det stemte ikke. Han forkastet­ dermed hypotesen, men så sjekket han én gang til senere og oppdaget at han hadde gjort feil. Fysikere­ har nå bekreftet at hans forutsigelse stemmer.

Man kan innvende at det finnes mange slags parametere, så det er ikke rart om noen av dem skulle være gunstige. Men her er det altså snakk om helt sentrale ting som ild for å lage teknologi, mikroskoper for å undersøke livet på mikronivå, kosmisk bakgrunnstråling for å utforske universet, og C-14-datering er nok et eksempel på en fininnstilt verdi som gir oss viktig informasjon om alderen på ting.

I tillegg kommer matematikkens urimelige effektivitet i å hjelpe oss med å forstå verden, som mange har påpekt uavhengig av livssyn. I filosofiprofessor Mark Steiners bok The Applicability of Mathematics as a Philosophical Problem (Harvard 1998) gis det en rekke eksempler på hvordan fysikere nærmest forutsetter at verden er strukturert for å oppdages når de bruker matematikken som middel for å utforske universet.

Steiner sier at kontra naturalismen synes universet å være «brukervennlig».

Collins er ellers kjent for å forsvare at universet er fininnstilt for liv. Kritikere av det argumentet viser til at det er en del fysiske verdier som synes irrelevante for liv.

Men en del av disse er derimot fininnstilte for oppdagelse. For eksempel er muoner en type partikler som ikke spiller noen rolle for eksistensen av livet, men som er nyttige til å hjelpe oss å forstå dypereliggende symmetrier og forholdet mellom elementærpartiklene.

Måten disse funnene kan gjøres til et argument for Guds ­eksistens på, er å vise at det ikke er å forvente gitt naturalisme, men det er å forvente gitt Guds eksistens, siden det er godt for mennesker både å få kunnskap i seg selv, men også å kunne bruke den til teknologi.

Man kan lese mer om dette på nettsiden til Robin Collins. Bjørn Are Davidsen og jeg skriver også litt om det i boken Gud – mer enn feelgood? som lanseres 23. oktober. Det har vært spennende­ å lese om dette for egen del, fordi­ det passer så godt med mine øvrige­ teologiske posisjoner.

For eksempel tenker jeg om det ondes problem at Gud skapte en selvstendig verden som vi skulle­ forvalte, og i forbindelse med åpenbaring, bibelsyn og evolusjonslære tror jeg at Gud ikke har åpenbart for oss en kosmologi og biologi, men heller lagt til rette for at vi selv kan finne ut av dette.

Funnene blir dermed et eksem­pel på tanken om naturlig åpenbaring, at Gud har skapt verden slik at vi ved å «lese ­naturens bok» forstår mer om både verden­ og Gud.

Først publisert i Vårt Land 19.10.2015

LES MER: Åpne for å ta feil om Guds eksistens