Verdidebatt

Historien forteller

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Historien forteller det Bibelen antyder.

1Joh. 16.18 Mine barn! det er den siste time; og som I har hørt at Antikristen kommer, så er det og nu kommet mange antikrister; derav skjønner vi at det er den siste time.19 De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulde bli åpenbart at ikke alle er av oss.

Dette er noe av det første vi får høre om anikrist og hvor han kommer fra. Hans etterfølgere hadde vert sammen med disiplene i førstningen, men hadde forlatt dem. Av det skjønner vi at antikrist har noe med Bibel og evangeliet å gjøre. En vrang lære som disiplene ikke var enig i. Derfor skilte de lag.

Begge de adskilte menigheter vokste raskt. Disippelmenigheten kjenner vi noe mer til fra Bibelens bok om apostlenes gjerninger. Både noen av apostlene og Paulus dro utover i Lilleasia og ellers i asia og områdene i sørauropa.

Den andre menigheten utvidet seg også, men mest i Italia og nærområdene rundt. Denne menigheten må en søke i historiebøker for å finne ut mer om. Denne menigheten hadde tatt med seg noen av de hedenske skikkene fra folket i området. Og dette var kanske også grunnen til splittelsen, ikke vet jeg. Men de tok inn avgudsbildedyrkelsen i kirkene sine, men satte nye navn på dem, navn som Peter og de andre disiplene. Også Jesu mor ble en de kunne be til. Men det var ett problem, Guds ti bud forbød tilbedelse av bilder. Først forandret de avgudene og kalte dem helgener, så strøk de ut det 2. bud fra Loven, og delte det tiende i to. Nå hadde de fremdeles ti bud, men hadde avskaffet billedforbudet og fått to bud om missunnelse.

Menigheten var etterhvert blitt så stor, og oppdelt at det ble behov for en mer overordnet styring. Det ble innsatt et overhode for alle de lokale menigetsprestene, en biskop. Med biskopen med tolhold i rom tilegnet de seg både innflytelse og makt. De geistelige entret etterhvert de politiske fora.

Etter ca 300 år, mens Constantin var Keiser i Rom hadde de geistelige blitt fullt ut godtatt og Keiser Constantin ble omvendt til kristendommen.

Kirken hadde i mange år vert på kollisjonskurs med hedningene i områdene på grunn av sabbaten. De romerske gudene var solguder, de holt søndagen, soldagen, for ukens helligste dag. Samtidig beskylte de kirken for å være jødisk, dette merket likte ikke kirken, for Jødene var jo kjent som Kristusmorderne. Det var ikke noe godt stempel å ha på seg. Defor ble det besluttet på kirkens toppmøte, det første vatikankonsil, å overføre Sabbatens hellighet fra den 7 dag i uken til den 1. Og budene ble igjen forandert, Sabbatsbudet som nå var det tredje ble til helligdagsbudet. Det at Keiser Constantin nå var kirkens mann gjorde at nå kunne de utstede en lov om denne endringen. Loven heter "Keiser Constantins søndagslov" av 321 eKr.

Keiser Constantin var ikke fornøyd med plasseringen av sitt keisepalass. Han bygget likegodt nytt, mer sentralt plassert og kalte byen Constantinopel. Den gamle Keiserbyen gav han som gave til biskopen i Rom. Så nå satt kirkens overhode på  det fjerde dyrs trone, det som i dag er Vaticanstaten.

Parrallelt med kirken vokste også apostelmenigheten. Mange av folkene i sørauropa var omvendt til apostelmenigheten, og de likte ikke det de så. Særlig var de mot avgudsdyrkelsen av ikonene. De brøt seg inn i kirkene og rev ned og knuste ikonbilder. Den verste av disse var nok Vandalene men de var ikke alene. Historien forteller oss at de andre stammene i området var Anglo-sakserne, Alemannerne, Herulerne, Østgoterne, Vestgoterne, Sueviene, Lombardene, Burgunderne, og Frankerne. Syv av disse stammene eksisterer den dag i dag, og er blitt moderne nasjoner. De eksisterer fremdeles på europakartet som selvstendige nasjoner. Tre av dem forsvant fra historien. Det som tidligere var den Romersk katolske kirke ble omorganisert og overhodet ble da kalt far, eller Pape, Pave, og kirken ble siden kalt Den Katolske kirke.

Da pavemakten stod frem i 538, møtte den motstand fra tre av de ti stammene som hadde overtatt makten etter det fallende Romerriket. Vandalene, Østgoterne og Heruliene var ariske folkestammer og var sterke motstandere av at Katolske kirke skulle få slik makt. Den Romerske arme tilintetgjorde disse tre stammer etter et ønske fra kirken som nå hadde stor makt, også politisk. Den siste av disse ble tilintetgjort i 538. Vandalene, Selv om de er utryddet har vi fremdeles minnet om dem i kraft av et uttrykk, vandalisme.

Dette er litt av historien om det lille horn profetert gjennon Profeten Daniel.

Dan. 7, 7 Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn. 8 Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.

Dan. 7, 24 Og de ti horn betyr at det av dette rike skal opstå ti konger, og efter dem skal det opstå en annen konge, som skal være anderledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger, 25 og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid.

Opplysningene er for det meste hentet fra "Encyclopedia Britanica" Bibelen og diverse historiske verk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt