|Hans Petter Skoug

15

Kunnskap fra gud...

Publisert: 16. okt 2015

1.Hva er det?

2.Hva brukes det til?

3.Hvor mye nytte har menneskeheten hatt av denne påståtte kunnskapen?

Dette er spørsmålet jeg alltid stiller meg når jeg ser religiøse påstår at alt som teller er kunnskap om gud og siden jeg ikke vil ødelegge andre tråder med dette spør jeg her....

Noen som kan redegjøre for spørsmålene over?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Ikke enig med Dennet uansett hvilke argumenter han har mot den frie viljen, men jeg er enig med ham i at "jeget" dannes i den fysiske hjernen og og er en funksjon av de sanselige prosesser som skjer der. Jeg er også enig med ham i at hjernen kan betraktes som en datamaskin.

Imidlertid er jeg som kristen, og med den erfaring jeg har personlig, av den oppfatning at vi er åndsvesener - alle sammen, med en "åndelig hjerne", hvor bevisstheten har sin opprinnelse og hvor "jeget" utvides med en høyere form for selvforståelse og som kan overstyre "jeget". Vi får da "jeget" som en funksjon av det fysiske sentralnervesystem, og det dypere"selvet" som en funksjon av det åndelige vesen - som besitter den fysiske kroppen.

Jeg tror jeg har litt å bidra med hva begrepet "ego" kan forstås som.

det han nok vill argumentere imot, er dette med at vi snakker om en fri agent (sjel), vis du derimot snakker om fri vilje, som at du gjør egne valg så argumenterer ikke Dennet slik jeg skjønner ham, mot den frie viljen.

Sam Harris er vel mer typen til å si at vi ikke har fri vilje, og det er en del debatter mellom Harris og Dennet om fri vilje, men personlig føler jeg de er mer skinndebatter.

det at du har dine personlige erfaringer er greit nok, jeg har mine erfaringer, og de fører til at jeg ikke stoler på mine egne evner til å vite hvorvidt en opplevelse nødvendigvis er sann eller ikke.

og om jeg ikke stoler hundre prosent på mine opplevelser, hvordan kan jeg da stole helt på dine opplevelser?

Kommentar #52

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Når man handler i uvitenhet har man faktisk en reell unnskyldning. Også vårt rettsvesen tar hensyn til ansvarlighet i forhold til bevissthetsgraden hos en eventuell voldsutøver, gjevnfør ABB. Var han eller var han ikke bevisst sine handlinger i en slik grad at han kunne ansvarliggjøres?

Å handle i "uvitenhet" er nødvendig for å kunne lære. Selv om konsekvensen for gjerningen er den samme enten man handler i utvitenhet eller ikke, så er uvitenhet det som åpner for å erfare viten - som en motsetning og som krever en handling for å bevege seg fra uvitenhet mot visshet. Men det som kommer inn som en regulerende faktor er den moralske sfæren hvor i handlingen utøves.

klart, men det er her et av de store problemene kommer for min del, når det gjelder kristendom.

for nettopp med kristendom, er uvitenhet om hvem som er den rette gud, ingen unnskyldning for å ikke tro, og ikke bare det, men tvil blir sett på noe ondt, og det ideele er å tro, til tross for gode argumenter mot troen.

Kommentar #53

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Stole på?

Publisert rundt 4 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.
det at du har dine personlige erfaringer er greit nok, jeg har mine erfaringer, og de fører til at jeg ikke stoler på mine egne evner til å vite hvorvidt en opplevelse nødvendigvis er sann eller ikke. og om jeg ikke stoler hundre prosent på mine opplevelser, hvordan kan jeg da stole helt på dine opplevelser?

Jeg "stoler på" mine erfaringer i forhold til settingen de kommer i og spesielt med hva slags hensikt som avsløres gjennom dem. Men, jeg har alltid en reservasjon liggende, og stole helt og fullt gjør jeg når (og ikke før) jeg får en bekreftelse som tilsier at første erfaring er mer verd å stole på enn å la være. Inntil den bekreftelsen kommer tar jeg hensyn til menneskelige "svakheter", men som sagt, mine erfaringer har åpnet for et perspektiv som er mer sannsynlig enn det motsatte, og som virkelig har blitt bekreftet av kilder jeg stoler mer på enn både deg og meg;) Effekten av den tilflytende kunnskapen utvider min forstand langt forbi det enhver skepsis kan åpne for. Det er ikke vanskelig å være nei til ja og ja til nei, dvs. sette spørsmåltegn ved alt. Spørsmål er sunt, men svarene er sunnere og jeg gir meg ikke før svaret foreligger. Når det endelig er der, stoler jeg på det og bygger på det. Erfaringen i sum hittil er at det har vært en lønnsom innstilling og lønnsomheten forøkes hele tiden til et solid fundament å bygge et godt liv på.

Selvfølgelig kan du ikke stole på mine opplevelser. De er mine, ikke dine. De er også min "eiendom" og ikke din, hvorfor jeg sier min og ikke din er at jeg har "betalt" for erfaringen og informasjonen. Prisen er av en slik art at kunnskapen som jeg tilflytes ikke leveres fra meg til andre gratis eller som billig skrap. Derfor er det sjeldent at jeg røper hva erfaringen egentlig er. Ikke så at jeg ikke respekterer deg, men slik du selv sier: "hvordan kan jeg stole på dine opplevelser, når jeg ikke stoler 100 prosent på mine egne?" Så jeg sier: "Hvordan kan jeg stole på at du fatter verdien i mine erfaringer, når du ikke en gang makter å stole på dine egne?" Så jeg vokter den informasjon, kunnskap og visdom jeg har i forhold til mottagerens velvilje eller motvilje.

Men livet er en kontinuerlig strøm av informasjon som vi MÅ prossessere og kvalifisere. Det er slik vi bygger en identitet og utvikler en livskvalitet verd å leve i og å beholde. En av de egenskapene vi mennesker trenger i en slik sammenheng er å utvikle evnen til å ha tillit. Vår barn har tillit til at vi tar vare på dem inntil de kan ta vare på seg selv. Den tilliten det kreves limes til oss og vi til dem - med kjærlighet. De to egenskapene bygger opp vår livskvalitet slik at vi har en base å handle/leve ut fra. Skulle vi gå gjennom livet med konstant tvil, konstant mistillit, konstant skepsis, vil vi forbitres i en slik grad at livet som verdi reduseres til en primitiv grad av mistenksomhet.

Tillit er ikke et grunnleggende spørsmål om tillit til noe bestemt, men en egenskap som bygger opp personligheten. Dernest gjelder det å rette den tilliten innover til seg selv, slik at man er en person til å stole på, og utover for hente inn nødvendig kunnskap å vise tillit til. Vår intelligens vokser med tilliten vi har og vises i forhold til evnen å lodde sannhetsgehalten i informasjonstrømmen vi mottar, for en fasit finnes:)

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
16 dager siden / 1382 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1339 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 842 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
18 dager siden / 832 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
24 dager siden / 697 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere