Immanueltegnet

I anledning av at det har kommet mange tråder/ innlegg om Jesu “komme”, særlig fra Walter Skaug som presenterer seg selv som preterist (av preterium - fortid/historie), vil jeg med denne tråden vise til problematikken ved å tolke skriftens utrolige, men kompliserte fortellinger. Jesus begrunner selv sine fortellinger flere ganger med;

Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.

I anledning slik argumentasjon kan det komme med utfyllende replikker som; Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg... Eller: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»

Eller: Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.»

Haggai blant profetene er en som Herrens ord kommer gjennom, og som sier i 2.8: Dette nye huset skal bli herligere enn det første, sier Herren over hærskarene. På dette stedet skal jeg gi fred, sier Herren over hærskarene. - 15 Men nå, gi akt på det som skjer fra og med i dag! Før stein ble lagt på stein i Herrens tempel

Her må jeg understreke at dette skjer etter en tid som Haggai beskriver forut i dette kapitlet for interesserte.

Haggai beskriver Serubabel på samme måte som Matteus gjør med Immanuel, ”Gud med oss” som navnet betyr, men hos Haggai 2.4: For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.

Så vil jeg nevne en påstand som Werner Skaug kommer med i sitt teologiske innlegg ”Jesu andre komme” hvor han åpner tråden med;

Jesus skal en dag komme synlig til vår jord. Men NT beskriver også Jesu "komme" i 70 e.Kr. (Matt 24, Mark 13, Luk 21 og Johannes' åpenbaring).

********************

Vel, Matt.24 handler om trengselstiden ved verdens ende, og slik han forstår enden er det ikke en ende på verden bokstavelig, men en fortsettelse, men med nye og annerledes forsetter. Her er jeg enig, Paulus skriver om dette i 1.Kor.7.

For det sier jeg, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under.

Det henvises så til 1.Joh.2.15: Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. 16 For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.

Slik jeg har forstått Skaug i sine preteristiske forklaringer var dette en oppfyllelse som skjedde i år 70 da Jesus visstnok skulle ha kommet på samme måte som Gud "kom" til Egypt i Jes 19:1.

For det første var det IKKE Jesus som skulle komme først innenfor trengselstiden, men ”falske” Messiaser” (4-6) så dersom Jesus kom i år 70, var det i sannhet forløpere til verdens endes falske messiaser. For man hører ingenting fra Skaug om de tegn og under som de skulle utføre, og klageropene som menneskene skulle utføre da de så Menneskesønnen komme med himmelens skyer? For deres forløsningen som Luk.21 nevner i v27-28 (av hva?) skulle stunde til. (skulle la vente på seg)

Her må man nok atskille Jesus og Menneskesønnen, for de har forskjellige oppgaver å løse, Matt.13.31-32: Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.

Slik jeg ser sitatet fra W. Skaug er ikke 70år nevnt i det hele tatt til de henvisninger han har - men Matt.24.15 har en henvisning til Dan.9.2, (Jf. Dan 11.31; 12.11. - Makk 1.54; 2 Makk 6.2.) - Daniel viser videre til Jeremias 25 og 29, men her henvises det til Kaldea når det snakkes om Babel;Hele dette landet skal bli til ruin og ørken, og disse folkeslagene skal gjøre slavearbeid for kongen av Babel i sytti år. Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier Herren, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid.

Henvisningen til år 70 er helt ute på jordet, det vises til de siste år under fangenskapet i Kaldea (også beskrevet i Esek.17) - Jes.29.10: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet.

Dette er en helt motsatt beskrivelse av hva W.Skaug mener å beskrive i det som skjedde i år 70 - ikke en tilbakeførelse til landet, men tvert imot en utdrivelse… dessuten fanes det vel ikke et Babel etter år 70 som skulle bli til en ørken for alltid?

Da Jesus ble født, viser det seg at han var av DHÅ (Matt.1.18) mens menneskesønnen ikke har denne type ånd, og derfor kan man få tilgivelse om man sier imot ham. Enten er dette en motsigelse, eller så er fortellingene om Jesus delt i to; Joh.8.28: Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at det er meg (Eller: Jeg er (den jeg er) -

Hvorfor forstå man ikke dette før? Forklaringen finner man hos Jes.53., ingen trodde ham, ingen skjønte hvem han var, og han ble foraktet av alle… ja, ja - kanskje burde man ta noen eksempler fra dagliglivet og ikke se på profetier alltid som historie, enda det ikke passer inn?

Det er så mangt mennesker utelater når man skal prøve å forstå skriften, og dette med at Johannes ble født før Jesus, ble halshugget av Herodes som forlangte hodet hans på et fat, men stod visstnok opp fra de døde uten hjelp fra Jesus, enda det står at det er kun han som har kraft/makt til å overgå dødens makt og ingen andre? Man kan gjerne undre seg over at selv Herodes hevdet etter at Johannes hadde stått opp, at dette var Jesus? (Luk.9.7-9, 19-20) Om nå Jesus også var Johannes og Elia, da har man gjort dårlig arbeid med sin forståelse av hvem menneskesønnen opprinnelig er?

Matt.11.: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»

Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott.

Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.

Hva ser man her da? En Johannes som skal rydde veien for Jesus før han kan komme?: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»

(Se begynnelsen på tråden: Nå har jeg sagt dere dette før det skjer) Johannes er da sannelig lik den som beskrives som Immanuel? (Gud med oss) Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

Har man avslørt Immanuel nå? Hva innebærer Immanueltegnet? (Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Gud med oss. (Matt.1.(21)22-23, Jes.7.14.f., 8.8f.)

Er Immanueltegnet noe man må ta i betraktning i påvente av Jesu andre komme? Kan man regne Immanuel som Jesu komme i menneskers skikkelse, hans første komme?