Verdidebatt

Tidsånden – og sannhetens ånd

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Håvard Nyhus skriver innsiktsfullt og dyptpløyende om de fleste emner. Et unntak gjør han (Vårt Land 9. oktober) med artikkelen «Sannhetens­ ånd».

Les Håvard Nyhus sitt innlegg i verdidebatt.no.

Her kan man få inntrykk av at både Jesus og Paulus har en begrenset innsikt i menneskets grunnleggende ramme­vilkår og at sannhetens ånd har gitt ettertiden, spesielt vår egen samtid, en dypere innsikt som ikke var disse to forunt. Han skriver: «Når Jesus fremstår i all sin menneskelige uvitenhet minner han oss om sin egen begrensning; at han – som alle jordens bundne treller – er omsluttet og prisgitt sin tids ideer og (vrang)forestillinger».

Nyhus har imidlertid overbærenhet med de tidligere åndshøvdinger som ikke hadde forutsetninger for å innse det samme som Jimmy Carter og han selv vedrørende enkjønnete ekteskap.

Som Nyhus selv 
antyder, så har enhver tid sine vrangforestillinger og blinde flekker. Det vil være ønsketenkning å tro at vår egen æra representerer noe unntak. Nyhus­ kan tolkes dit at sannhetens ånd gradvis åpenbarer oss mer og mer ­solid sannhet.

Men det er vel slik at nye trender langt fra alltid representerer noe fremskritt, slik positivismen ville ha oss til å tro? Troen på det kontinuerlige fremskritt har vi vel kvittet oss med for lengst?

Atombomben lar seg ikke avoppfinne. Miljøødeleggelsene ser ut til å rulle videre så å si med sin egen tyngde, på tross av vår tekniske beherskelse av naturkreftene. Våre medisinske fremskritt har fjernet vår naturgitte frykt for kjønnssykdommer (antibiotika) og uønskete graviditeter (prevensjon). I vårt vestlige overmot og sans for ­individuell valgfrihet kan det da være fristende å demontere klassisk kristen samlivsetikk, basert på vår nyvunne respekt for frihet, rettigheter og ikke-diskriminering.

Vi trenger ikke gå lenger enn 80 år tilbake for å finne gode ­eksempler på at hele kulturer kan gå «fem på». Vollebæk-utvalget pekte i sommer på den enorme innflytelsen ­eugenikken (rasehygienen) hadde i hele samfunnet, kirken intet unntak – i behandlingen av taterne. I dag ser vi tilbake på denne epoken med undring, til dels skam.

Jeg synes Håvard Nyhus ærlig bør innrømme at det er et element av hovmod i dette at vår samtid faktisk har en dypere og sannere innsikt i menneskets rammevilkår enn både Jesus og Paulus.

Vi bør være ydmyke nok til å reflektere over muligheten for at vår annullering av klassisk kristen samlivsetikk kan representere en temporær og indi­vidualistisk motebølge som ikke har bærekraft i et lengre perspektiv.

Medkristne i andre deler av verden tolker ikke våre nye sannhetsåpenbaringer som uttrykk for spesiell åndsfylde, men tvert imot som ­dekadanse og forfall. I ydmykhetens og økumenikkens navn bør vi også tenke over dette synspunktet.

Vi bør være ytterst forsiktige med å tolke trender i tiden som uttrykk for tilstedeværelse av «sannhetens ånd». Det er kanskje like riktig å tolke dette litt mindre pompøst, som uttrykk for tidens ånd.

Først publisert i Vårt Land 13.10.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt