Verdidebatt

Hvorfor skal Israel gå fri fra sanksjoner?

Straffetiltakene mot Israels anneksjonspolitikk kan styrke de kreftene i Israel som ønsker fredelig sameksistens med en fremtidig palestinsk stat.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Debatten etter min artikkel om økonomiske straffetiltak mot staten Israel, gir grunnlag for noen sluttkommentarer fra min side.

Sentrale aktører i det israelske samfunnet taler for anneksjon av hele Vestbredden – slik blant andre viseutenriksminister Tzipi Hotovely gjør seg til talskvinne for. President Rivlin omtaler bosetningspolitikken som en nasjonal og historisk rettighet. Dette er en logisk konsekvens av den offensive bosettingspolitikken staten Israel har utviklet siden Oslo-avtalene.

En slik politikk bryter med elementær folkerett. Verdenssamfunnets tradisjonelle måte å håndtere stater­ som går til slike skritt på, er ulike­ former for sanksjoner, for eksempel Russlands annektering av Krim. Det er vanskelig å forstå hvorfor Israel skal gå fri av tilsvarende straffetiltak. KrFs Hans Fredrik Grøvan forholder seg ikke til denne problemstillingen (Vårt Land 26. august).

Les innlegget «Anerkjennende press på Israel» av generalsekretær Øystein Magelssen og utenlandssjef Fredrik Glad-Gjernes i KFUK-KFUM.

KrF vil heller ikke stille samme krav til den israelske som til den palestinske regjering om at alle deltagere i regjeringskonstellasjonen må anerkjenne den andre part. I begge regjeringer ­finnes det partier og personer som ikke vil anerkjenne den andre partens rettigheter.

Det er naturlig at Israels ambassadør hevder at økonomiske straffetiltak er et hinder for fred (Vårt Land 10. september). Etter mitt syn er den israelske regjeringens anneksjonspolitikk det viktigste, men selvsagt ikke det eneste, hinder for fredssamtaler.

Dessuten har bosetningspolitikken den effekt at mer ytterliggående ­bevegelser i den palestinske nasjon blir styrket. Dette budskapet er kommunisert til ulike regjeringer i Israel helt siden president George Bush ­senior for mer enn 25 år siden frøs den økonomiske støtten til Israel på grunn av ­bosettingspolitikken.

Tidligere statsminister Yitzhak ­Rabin advarte mot disse konsekvensene ­allerede på 1970-tallet. Israel har som internasjonalt anerkjent stat og den overlegent sterkeste part, det tyngste ansvaret for at forhandlingene tas opp igjen. Det er derfor tid for det ­internasjonale samfunnet å benytte de vanlige, legitime virkemidler mot stater som annekterer landområder med maktmidler, også overfor staten Israel. Det betyr økonomiske straffetiltak.

Jeg er enig med Arne Ørum (Vårt Land 7. september) i at en generell boikott av staten Israel risikerer å kommunisere utydelighet hva gjelder staten Israels legitime grenser fra 1967. Det er ikke staten Israel i seg selv som er problemet, men den anneksjonspolitikken de fører på okkupert område, og de knallharde økonomiske og militære straffetiltakene mot Gaza.

Det hevdes at det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre straffetiltak mot bedrifter og produkter knyttet til ­okkupert område, siden disse tiltakene ikke vil være hundre prosent effektive. Dette er ikke riktig, og slett ikke i et demokrati med en så bred offentlig debatt som Israel.

Erfaringen viser at mer begrensede­ sanksjoner vil øke omdømmerisi­koen og dermed redusere insentivene hos potensielle bedrifter som vurderer virksomhet i de okkuperte områdene.­ Ehar, gjennom frihandelsavtale med staten Israel som eksplisitt ikke omfatter­ de okkuperte områder, i prinsippet lagt grunnlaget for et krav om merking av opprinnelsessted.

De økonomiske følgene­ av straffetiltakene kan styrke de kreftene­ i Israel som ønsker fredelig sam­eksistens både med en fremtidig pale­stinsk stat, palestinere i staten Israel og nabolandene. De ser at den økende politiske isolasjonen av staten Israel før eller senere også kan lede inn i en selvvalgt økonomisk og kulturell isolasjon av landet.

Det vil være en ulykke både for verdenssamfunnet, staten Israel og det jødiske folk.

Først publisert i Vårt Land 13.10.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt