All vigsling i 
offentlig regi

Human-Etisk Forbund takker Trygve W. Jordheim for synspunktet i Vårt Land 8. oktober­, der han uttrykker respekt for vår prinsipielle holdning til vigselsretten­. Det er helt korrekt at forbundet primært ønsker seg en obligatorisk vigsel i offentlig regi for alle i Norge.

Human-Etisk Forbund (HEF) støttet også innføringen av obligatorisk borgerlig prøving av ekteskap. Disse endringene vil ivareta likebehandling av 
alle som ønsker å gifte seg, uavhengig av livssyn og kjønn på partneren.

Like rammer. Etter den formelle ekteskapsinngåelsen i offentlig­ regi, vil det være opp til brudeparet hvilke ytterligere­ handlinger av seremoniell karakter­ de ønsker å knytte til feiringen. Hvis ønskelig kan tros- og livssynssamfunn bistå, slik HEF gjorde det også før vigselsretten ble tildelt.

Hvorvidt Human-Etisk Forbund skulle søke om vigselsrett, var et heftig diskusjonstema­ fram til landsmøtet i 1999. HEF fikk vigselsrett i 2004 og rett til partnerskapsinngåelse i 2007. Etter at den kjønnsnøytrale­ ekteskapsloven­ ble vedtatt i 2008, kunne HEF fra 2009 gi tilbud om flotte seremonier også for likekjønnede par.

Mens heterofile par kan inngå­ ektepakten i seremonielle rammer i et valgfritt tros- eller livssynssamfunn, har den største vigsleren (Den norske kirke) nektet å vie likekjønnede par. For HEF er det viktig å tilby alle par de samme formelle og seremonielle rammene.

Offentlig regi. Hele veien har Human-Etisk Forbund samtidig uttrykt at vi ønsker all vigsling i offentlig regi. Dette fungerer godt i en rekke europeiske land, ikke minst de såkalte katolske landene. Her er det selvsagt mulig­ å få høytidelige seremonier i etterkant­ i de nygiftes respektive­ tros- og livssynssamfunn. Når dette blir ordningen også i Norge, må alle gifteklare par tilpasse seg at den juridiske handlingen er adskilt fra en mer omfattende bryllupsseremoni.

Human-Etisk Forbund vil tilpasse tilbudene til framtidige lovendringer på dette området. Vi kan garantere at vi vil fortsette­ å tilby storslåtte seremonielle rammer knyttet til vigsel også i framtiden. I mellomtiden benytter vi vigselsretten til å hjelpe medlemmer med vakre seremonier på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn. Som kjent oppstår kjærlighet også mellom mennesker som ikke er religiøse. HEF anser det som spesielt viktig å opprettholde et godt seremonitilbud ovenfor likekjønnede par, som i dag har få helhetlige alternativ å velge mellom.

Kjærligheten. Om HEF, som Jordheim uttrykker, har mest å «tape» på en inndragning av vigselsretten, er uinteressant i denne­ sammenheng. Vår erfaring er at mange par setter pris på en høytidelig og verdig seremoni, uavhengig av om det juridiske foretas på et sorenskriverkontor eller samtidig med seremonien. Framtiden vil vise hvor mange som benytter seg av de ulike tilbudene.

En smule nedlatende beskriver Jordheim en avslutning på humanistisk­ vigsel slik: «Lev vel og lykke til». Han har åpenbart ikke vært til stede ved en slik seremoni. Den er preget av mer høytid enn som så. I humanistisk vigsel vektlegges gjensidig respekt­, likeverd og påminnelsen om at livet leves her og nå. Helt sentralt står kjærligheten mellom to mennesker som ønsker­ å gifte seg. Den kjærligheten fortjener en feiring.

Tom Hedalen
Styreleder i Human-Etisk Forbund
Lene Mürer
Seremonisjef i Human-Etisk Forbund

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.10-2015