Vidar Mæland Bakke

38

Jeg klarer ikke å holde munn!

Disse ordene må få en replikk: "De mennesker, som hjælper de syriske flygtninge, er præcis det modsatte af at være næstekærlige. De tager arven fra deres børn og giver den til fremmede mennesker."

Publisert: 10. okt 2015
Ordene stammer fra en uttalelse det kristne folketingmedlemmet Marie Krarup kom med til Kristeligt Dagblad, 6. oktober. Den nye flyktningekrisen bidrar til mye viktig etisk refleksjon, hvis vi orker å snakke med hverandre uten å havne i skyttergravene. Uttalelsene fra en fremstående kristen politiker i Danmark, uroer meg på et dypt plan, og jeg klarer ikke å holde munn, selv om jeg kanskje burde. Jeg tror hun setter ord på tanker svært mange nå gjør seg også i Norge, og jeg forstår at de kommer. Tar vi fra våre barn og våre nærmeste ved å vise raushet overfor de som lider, som representerer en annen religion, kultur og etnisitet, og som ikke har vært med å bygge det frie Norden? Har jeg misforstått begrepet nestekjærlighet? Jeg vet at hun treffer meg på et ømt punkt: Jeg hører til dem som faktisk lettere ser behovene "der ute" enn i mine egne nære omgivelser, ja, til og med i egen familie. Det er viktig at vi klarer å holde flere tanker i hodet samtidig, og jeg trenger korrektivet. Men det er nok misjonæren i meg som reagerer så sterkt på disse uttalelsene. I lang tid bidro slike teologiske tanker til at protestantiske kristne i Vesten ikke brydde seg om verden utenfor, helt til noen begynte å lese Det nye testamentet på nytt, lignelsen om Den barmhjertige samaritan som hjalp en forslått jøde, om det nye folket som fulgte Jesu oppfordring om å migrere fra land til land med hans tro og verdier i bagasjen. Av og til ble de godt mottatt, ofte møtte de motstand. Men "alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem", hadde han lært dem. Så gjorde de godt mot sine egne, men viste radikal åpenhet for andre, uavhengig av sosial stand og etnisitet. Det fantes ikke hospital før de kristne begynte å bygge dem. Omsider begynte blant annet kristne protestantiske kvinner i Tyskland og Skandinavia å gjenoppdage sine urgamle røtter. De snakket med sine menn, og den protestantiske verdensmisjonen så dagens lys fra 1800-tallet og fremover. Resten er historie, og jeg er stolt av å være barn av denne misjonsbevegelsen som totalt forandret det kristne verdenskartet. Men skal det nå forbli bare historie når migrantene kommer motsatt vei, fordi vi blir så redde for å miste oss selv? Fordi vi tror vi blir fattigere og svakere av å dele det vi så raust har blitt tildelt i vår del av verden av materielle og åndelige verdier? Beklager, jeg klarer ikke å være stille!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Du er vel klar over at det er noen som tvinges ut av landet på grunn av antisemmitismen som  øker i takt med  antall muslimer som kommer?

Hva synes du om det?

Se mitt innlegg:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread11602058/

Kommentar #2

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Heldigvis

Publisert nesten 5 år siden

er denne godhetsgalskapen iferd med å snu.  Folk begynner å skjønne at her er det ingen som har kontroll med eller i det hele tatt ved hvor STOP-knappen for migrantinvasjonen befinner seg. 

Det er lett å være naiv og dum som Merkel var da hun inviterte til invasjon på vegne av oss alle - verre er det å ta imot strømmen og forholde seg konstruktivt til den nye hverdagen i asylantmigrasjonen.

Det er 60 millioner reelle flyktninger i verden og mange milliarder som lever under FN's fattigdomsgrense på 2 dollar dagen.  Alle disse kan ikke bosette seg i Nordvest-Europa.  Det begynner å sige inn hos folk flest - om enn noe sent.

Nå dro migrantene fra teltleir i varme strøk og ender i Sverige opp enten hos Carola eller i teltleir i vinterlandskapet.  Sverige er i ferd med å gå opp i limingen.

Denne migrasjonen vil ikke stoppe hvis vi tilpasser oss og fornekter at dette skjer på bekostning av vår alles framtid. Nasjonen må snarest - men dette er et europeisk anliggende - slik at det er EU og yttergrensene som må fungere om så er med menn med gevær. Det er hvis vi vil tilbake til integrering i et Mangfoldssamfunn der hensyn blir tatt både til de som er beboere i riket og den sist ankomne.

Hvis vi la oss invadere, så er det jo bare å la det fortsette som nå. Jungeltelegrafen funker og slik det fungerer nå så er det bare å sette seg igang å håpe på det beste.

Selvsagt kan vi ikke velge den svenske nasjonale selvmordsveien. Vi skal heller ikke velge den tyske inviterende varianten til kollaps av ikke bare sin egen nasjon, men og hele EU inkludert randstaten Norge.

Jeg klarer heller ikke å holde munn!!

Kommentar #3

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Tittelen "prest"

Publisert nesten 5 år siden

Ja, en prest kan sjelden tie i forsamlingen.

Men det burde han ha gjort i dette tilfelle. Hva har dette ene med det andre å gjøre?

Ingenting.

Kommentar #4

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Uttalelsene fra en fremstående kristen politiker i Danmark, uroer meg på et dypt plan, og jeg klarer ikke å holde munn, selv om jeg kanskje burde.

Det har vært sterke reaksjoner i Danmark.

Mange misforstår hva kjærlighet til den neste skal bety.

Men nå har hun satt debatten, og det er bra. 

Kommentar #5

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Ikke bare tildelt, som passive mottaker. Noen, ganske mange faktisk,  har også slitt for å få det til - både fordeling, utjevning og omsorg for  fremtiden. Det kan kanskje være fare for at vi mister oss selv dersom vi ikke tar høyde for at refleksjon og strategier også bør være med når vi skal utøve barmhjertigheten. Til glede og oppmuntring for flest mulig.

Kommentar #6

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Å diskutere teologi med en prest

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
. I lang tid bidro slike teologiske tanker til at protestantiske kristne i Vesten ikke brydde seg om verden utenfor, helt til noen begynte å lese Det nye testamentet på nytt, lignelsen om Den barmhjertige samaritan som hjalp en forslått jøde,

skal jeg være forsiktig med.  

Men jeg forundres stadig over hvordan mange bruker lignelsen om "Den barmhjertige Samaritan" i flyktningedebatten.

For hva gjorde egentlig samaritanen?  Etter hva jeg husker fra mine yngre dager så pleide han først den overfalte jøden på stedet, for så å bringe ham til nærmeste vertshus.  Der fikk han pleie, for samaritanens egen regning, inntil jøden kunne reise hjem igjen.  Han tok ham ikke hjem til sitt eget folk for å bosatte ham der, på dette folkets regning.

Overført til dagens situasjon synes det dermed som at Jesus hadde vært fornøyd med Bakke om han hadde gått inn for hjelp til flyktningene i deres eget nærområde.

Eller er det noe jeg har misforstått Bakke?

Kommentar #7

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Er misjonsbefalingen kjernen i nestekjærlighetsbudet?

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Men det er nok misjonæren i meg som reagerer så sterkt på disse uttalelsene. I lang tid bidro slike teologiske tanker til at protestantiske kristne i Vesten ikke brydde seg om verden utenfor, helt til noen begynte å lese Det nye testamentet på nytt, lignelsen om Den barmhjertige samaritan som hjalp en forslått jøde, om det nye folket som fulgte Jesu oppfordring om å migrere fra land til land med hans tro og verdier i bagasjen

Min forståelse er at de som sier vi skal og kan hjelpe alle, aldri vil oppnå fullkommen nestekjærlighet uansett hvor mye de står på - for sann nestekjærlighet for alle er umulig å gi for mennesker - selv om hele menneskeheten skulle stå samlet.  Fordi sann nestekjærlighet kan kun Gud gi.  Om det vitner hele GT, da GT vitner om Jesus Kristus som vår frelser.

Ingen kan makte det - bortsett fra Gud selv.  Vi som enkeltpersoner kan gjøre det hjertet vårt kaller oss til.  Norge som stat kan gjøre mye sammen med oss - men selv den norske stats muligheter er begrenset.  Det er jo bare å se virkeligheten rundt oss. Vi må hjelpe de vi møter på vei - og det beste vi kan gi er budskapet om Jesus.  Der er den gode pleien - for alle mennesker som tror.

Vi må passe oss, etter min forståelse, slik at vi ikke gir nestekjærlighetsbudet samme status som jødene ga Loven i GT - at det er Loven eller nestekjærligheten, som frelser.  En slik forståelse vil isteden bringe mange vekk fra troen - isteden for til troen.  Som Apgj 15 forteller oss er det slik at intet menneske noensinne, bortsett fra Jesus, har greid å leve opp til Loven.  Som alltid er det kun troen som gir frelse. Jesus sier også: Kom til meg alle dere som bærer tunge byrder, og mitt åk er godt og min byrde er lett. 

Nestekjærlighet i fullt monn kan kun Gud gi.  Det er lignelselsens om den barmhjertige Samaritans forståelse og er Jesu budskap i lignelsen.  Fullkommen nestekjærlighet er plass i paradiset og evig liv som Jesus stelte i stand for de som tror på Han.  Et sted med hvile i paradis for de som tror.

Slik viser lignelselsen, meg i alle fall, hva nestekjærlighet virkelig er.  Umulig for mennesket å gi i fullt monn - men Jesu offer på korset viser hva nestekjærlighet virkelig er.  Og for Gud er alt mulig - men ikke for noe menneske - utenom mennesket Jesus Kristus.

Ifølge pave Benedikt er kirkefedrenes forståelse av lignelsen om den barmhjertige Samaritan, at Jesus er den barmhjertige Samaritanen.  At den som ligger forslått og døden nær i grøftekanten er menneskeheten etter fallet fra Gud, da Adam brøt Guds regelverk. 

At Jesus som den barmhjertige Samaritan viser og hjelper den skadede fram til herberget (Kirken-misjonen) for på den måten komme til tro å bli frelst.  For slik å få evig liv i paradiset Jesus har stelt i stand for de som tror, og få evig hvile i Guds fang.

Slik ser vi Jesus i lignelsen om den barmhjertige Samaratin, Gud som vår neste som frelser og redder alle da Han krøp opp på korset og sto opp fra de døde.  Jesus redder menneskeheten opp fra grøftekanten.

Slik ser vi Jesus i lignelsen om den bortkomne sønnen, og festen Jesus steller i stand da de villfarne vender om til tro på frelsen og på Frelseren.

Da vil sann nestekjærlighet være å be for de vantro, arbeide for at alle vantro skal vende om til tro på Jesus.  Tro på Han for å bli ett med Hans legeme.

Da kan vi se lignelsene nevnt ovenfor og Jesus bud om elske sin neste som seg selv er i tråd med Jesu avskjedshilsen til alle troende i Matt 28, 19-20: 

 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Bibelen forteller oss om Gud og om Guds rike - Bibelen forteller oss om den åndelige virkeligheten.  Om hva som er sann kjærlighet.  Og sann kjærlighet og nestekjærlighet er ikke mulig for noe menneske å gi i fullt monn.  Kun Gud ved sin Sønn Jesus Kristus.

Kommentar #8

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

- Kom til Norge og slipp å jobbe resten av livet-

Publisert nesten 5 år siden

Norsk innvandringspolitikk er som å ta en vill løve med seg hjem, og så la den spise deg opp. sier Virani til Nettavisen.

Virani er ikke hvem som helst. Han kom til Norge i 1973 etter at han og familien ble jagd bort fra Uganda av diktatoren Idi Amin.

Vi er alle her  i vesten skrudd sammen slik at vi skal hjelpe mennesker i akutt nød i  en periode, men så skal de tilbake til sitt bosted.

Det vanlige er en setter av  oppsparte (pensjoninnbetaling) i yrkeslivet og så forbruker disse midlene i pensjonalderen.

Så kan altså folk utenfra komme hit å få de samme godene uten denne oppsparingen.

Det skaper endel frustrasjoner.

Se mitt innlegg : http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat4/thread11600316/

Jeg frykter en sterk polarisering i befolkningen og  at vi kan få flere Breivikere i aksjon her  i vesten.

Vi ser at asylmottak og moskeer er satt i brann. Vi får den samme polarisering som i mellomkrigsåra.

Kommentar #9

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Mye nøktern klokskap blant danske

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Ordene stammer fra en uttalelse det kristne folketingmedlemmet Marie Krarup kom med til Kristeligt Dagblad, 6. oktober. Den nye flyktningekrisen bidrar til mye viktig etisk refleksjon, hvis vi orker å snakke med hverandre uten å havne i skyttergravene.

Danmark har gjort gode grep i migrantflommen og er nå å betrakte som bortimot et tranisttland.  Det er tydelig at migrantene får med seg info som er sendt ut om begrensede goder for nyankomne.

Buddet om at elske næsten er indbegrebet af kristendom, og det hører uløseligt sammen med at elske Gud. Det giver ingen mening uden Gud. Buddet taler til alle mennesker, og der er altid et krav om næstekærlighed i den menneskelige relation. Men vi er jo kun mennesker, og vi formår ikke altid at udvise omsorg til vores nærmeste.

Nestekjærlighet kan ifølge evangelisk etikk bare skje fyllest der Guds kjærlighet er utøst i  hjertene ved Den Hellige Ånd- den har sitt opphav i Guds egen kjærlighet.

Det er vigtigt for mig at holde det kristne næstekærlighedsbud ude af mit politiske arbejde. Det er et etisk krav til enhver om at vise omsorg for det menneske, som står foran dig. Næstekærlighed er at lade Jesus virke i dig og gøre noget for andre. Derfor er buddet aldrig rettet kollektivt til en gruppe eller et samfund.

Mange mennesker tror, at næstekærlighed findes i en venstreorienteret velfærdspolitik, hvor man tager fra de rige og giver til de fattige. Det skyldes, at folk i dag ved mindre om, hvad kristendom er. De tror, det er næstekærligt at stemme på socialistiske partier, som vil ophæve alle grænser og hjælpe fattige på de riges bekostning.

Det synes jeg er noget vrøvl.

Næstekærligheden kommer til udtryk på mange forskellige måder og afhænger af situationen. Det er netop derfor, den ikke kan sættes på politisk program. Der findes ikke næstekærlighed i politik, og derfor kan ingen partier tage patent på næstekærligheden." 

En dansk prest - en mann - skrev bl.a. dette om nestekjærlighet:

Hvis naboen ber om husly når huset hans brenner, skal du ikke ta ham inn i huset. Du må ikke hindre ham i oppgaven med å slokke
brannen og hjelpe dem som fremdeles er i huset. Du kan låne ham en bøtte og hjelpe med slokningsarbeidet.

Hvis huset er brent ned, kan du gi ham husly noen dager inntil han kan påbegynne oppbygningen av huset sitt. Skulle han kreve permanent opphold i ditt hus og del i den arven som er tiltenkt dine barn, så er det din kristne plikt å sette ham på døra slik at han kan lære litt om rett og rimelighet.

Kommentar #10

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Hjelp med bismak

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Den nye flyktningekrisen bidrar til mye viktig etisk refleksjon, hvis vi orker å snakke med hverandre uten å havne i skyttergravene.

Det er litt spørsmål om hvem man skal prioritere og hvorfor. Det skaper ganske mye forvirring når man ser medias vinkling og politikeres prioriteringer. Et av spørsmålene er: Hvorfor prioriteres bestemte grupper fra muslimske konfliktområder og andre nedprioiteres eller benyttes som politisk brekkstang?  Hvorfor oversees og neglisjeres fattige konflikt-områder i selve Europa?  Det er da endelig nok av økonomiske dårlig stilte i Ukaraina? Moldova er et av verdens fattigste land men det er såvidt jeg kan se ene og alene Visjon Norge som sjenker disse ynkelige skjebnene en tanke, til stor kritikk fra HEF. Hvorfor ryddes det ikke opp i marxismens dødsbo i øst-Europa? Vi er vant til å tenke at Inda er symbolet på fattigdom men skal man tro en dokumentar på NRK 2 for ikke lenge siden er gjennomsnittsrusseren fattigere enn  gjennomsnittsinderen. Av en eller annen grunn har det sekulære Europa en forkjærlighet for å importere folk fra islamske områder ser det ut til og det kan jo tenkes at årsaken er at islamske land er de mest konfliktfyllte. Samtidig beskyldes Israel, som evner å ivareta humanistiske verdier for egne borgere på en eksemplarisk måte, for å være aggressoren der det ligger i hjertet av islam. Dette til tross for at omkringliggene folkegrupper dreper hverandre i hundretusener.  Det jo ikke sikkert at de som flykter er de som er bærer av verdier og holdninger som begrenser volden. Komeini satt jo i midt i Europa og bygget opp sin islam-politiske plattform i Iran. At flyktninger fra Syria vil la seg integrere i det sekulære Europa er lite sannsynlig. Hvorfor kreves det ikke hjemvendigsrett for syriske/somaliske flyktninger. Dette er åpenbart et ikke-tema men når det gjelder palestinske flyktninger, som det aldri er tema å gi noe som helst asyl fordi israelerne behandler dem for pent, skal ha hjemvendigsrett enda det er helt åpenbart at de ikke evner å etablere de meste basic statsrettslige anordninger for etablere borger-rettigheter og sivil sikkerhet.  Hvorfor tas ikke syrere og andre ofre for vold muslimer i mellom i mot i Tyrkia f.eks. Tyrkia er et enormt land, det er kort vei til Syria og det bør ikke være noe som helst problem å etablere flyktningeleire i Tyrkia i påvente av hjemvendingsrett og erstatninger for tapt eiendom.  

Kommentar #11

Vidar Mæland Bakke

38 innlegg  19 kommentarer

Ikke et enten-eller

Publisert nesten 5 år siden
Audun Wold. Gå til den siterte teksten.
For hva gjorde egentlig samaritanen? Etter hva jeg husker fra mine yngre dager så pleide han først den overfalte jøden på stedet, for så å bringe ham til nærmeste vertshus. Der fikk han pleie, for samaritanens egen regning, inntil jøden kunne reise hjem igjen. Han tok ham ikke hjem til sitt eget folk for å bosatte ham der, på dette folkets regning.

Hei Audun

Jeg synes ikke du skal være redd for å diskutere med prester. Det kan vi alltid trenge. Og spørsmålet ditt er relevant og nyttig.

Hvordan vi snur og vender på hva Den barmhjertige samaritan egentlig gjorde, så er det slik jeg leser lignelsen et hovedpoeng for Jesus å utvide nestebegrepet datidens jøder hadde. De hadde en tendens til å mene at "nesten" var nettopp våre nærmeste, de som hører vår egen familie, vårt eget folk og nasjon til. Derfor forteller han en sterk historie, som oppsiktvekkende nok gir samaritanen den grensesprengende barmhjertige rollen. Til alle tider har det senere vært et tolkningsspørsmål om samaritanens opptreden skal forstås bare individuelt, eller om det også handler om hvordan vi skal opptre som menighet, sivilsamfunn og som stater. Jeg tenker at det er ikke et enten eller, men et både og. Velferdssamfunnet vårt har jo på mange områder overtatt mange av de oppgaver på våre vegne som sivilsamfunnet tidligere tok seg av. Her lever vi i en litt annen tid enn samaritanen gjorde.

Kirkehistorikere mener at denne lignelsen var den direkte foranledningen til opprettelsen av hospital hvor alle slags mennesker fikk tilbud om hjelp og pleie, oftest på barmhjertige mennesker, grupper og menigheters bekostning. "Der fikk han pleie, for samaritanens egen regning", er selvfølgelig en riktig bokstavtolkning. Men derfra til å mene at dette ikke er et forbilde for oss som kollektiv, synes jeg er en ansvarsfraskrivelse.

Så har du selvfølgelig rett i at det er bra å hjelpe mennesker der de er. Og det gjorde samaritanen. Men hovedpoenget var vel at samaritanen viste nestekjærlighet overfor et menneske som kom "i hans vei", der han selv var akkurat da. Jeg vil gjerne at vi hjelper og bruker mest mulig ressurser og krefter på å følge opp flyktninger i nærområdene. Det er også alle hjelpeorganisasjoner opptatt av, og de er vår forlengede arm når vi ikke selv kan være alle steder. Men de samme organisasjonene som Røde Kors og Kirkens Nødhjelp påpeker også at dette ikke er nok. De vil også komme "i vår vei", og da er spørsmålet om vi er villige, både som enkeltpersoner og som kollektiv å bidra. 

Det er altså min klare oppfatning at det er mye av det beste i vår kristne kulturarv og nestekjærlighetsforståelse vi her ivaretar ved å strekke oss langt. Ja, jeg tror faktisk denne akutte situasjonen får fram noe genuint og vakkert, bl.a i kristenfolket, som gir meg håp om at vår "religion" og verdisystem kan overleve på sikt. Det er etter mitt syn ikke alltid det beste i den samme kulturarven jeg finner igjen i kommentarfeltene på verdidebatt.no og andre steder på nettet. Men vi må tåle å diskutere og være uenige.

At det er lov til å bruke hodet, planlegge så godt vi kan hvordan vi skal takle de utfordringer dette byr oss som samfunn, er selvfølgelig viktig. Og det er selvfølgelig ingen som påstår at vi kan gjøre alt for alle! Men jeg opplever ikke at vi i Norge er i nærheten av å nærme oss en slik problemstilling.

Alle kan ikke gjøre alt, men mange kan gjøre litt, noen kan gjøre litt mer, og mange av oss kan bidra mye mer, både her lokalt og der de kommer fra. Den godhetsdugnaden vil jeg gjerne være med på, og jeg tror ikke vi mister oss selv underveis. Kanskje er det vår mulighet til å vinne vår verdighet og relevans som kristenfolk i verden tilbake. Som jeg skriver i artikkelen, har vi i så fall mye godt i historien vår å slekte på. 

Kommentar #12

Vidar Mæland Bakke

38 innlegg  19 kommentarer

Hjemvending

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor kreves det ikke hjemvendigsrett for syriske/somaliske flyktninger.

Er det sant at dette ikke er et tema? Så vidt jeg forstår er dette et svært aktuelt spørsmål som regjeringen nå håndterer. Det er ikke avgjort hvorvidt noen av de gruppene som nå ankommer, skal få permanent oppholdstillatelse eller om de kan bli sendt tilbake når situasjonen i hjemlandene har normalisert seg. Dette er altså et politisk spørsmål. 

De av oss som har vært en del involvert i integreringsarbeid og blant annet sett hvordan dette virker for familier med mindreårige barn, ser vel at dette er krevende i praksis. Barn har ikke spesielt godt av å bli rykket opp med roten flere ganger. Vi må nok derfor belage oss på at mange av disse blir værende og bygger det norske samfunnet i framtiden. Jeg opplever ikke at f.eks. de mange bosnierne som kom i forbindelse med det krafttaket vi gjorde den gang, på noen måte har svekket oss som nasjon. Dette hadde vi råd til den gang, og vi klarer det denne gangen også.  

Kommentar #13

Vidar Mæland Bakke

38 innlegg  19 kommentarer

Er den barmhjertige samaritan bare Jesus?

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Min forståelse er at de som sier vi skal og kan hjelpe alle, aldri vil oppnå fullkommen nestekjærlighet uansett hvor mye de står på - for sann nestekjærlighet for alle er umulig å gi for mennesker - selv om hele menneskeheten skulle stå samlet. Fordi sann nestekjærlighet kan kun Gud gi. Om det vitner hele GT, da GT vitner om Jesus Kristus som vår frelser.



Jeg håper du i beste fall har misforstått pave Benedikt en smule. Det ville overraske meg om han skulle mene at Den barmhjertige samaritan bare handler om Jesu nestekjærlighet og redningsaksjon overfor menneskeheten. Alt du sier er jo på en måte sant. Det er bare Gud og Jesus som kan oppfylle kjærlighetsbudet. Men derfra til å redusere hele Det nye testamentets evangelium til å være at Gud handler for oss, og vi er svake og elendige som bare må gi opp å elske videre, men feste vår lit til det Gud har gjort for oss, det er en skummel teologi uten kropp. Kanskje det kan være nyttig å for eksempel lese litt i Jakobs brev som også hører med i vår kanon. Han trengte å advare mot en slik reduksjon av evangelieforståelsen allerede i den første kristne tid. Forøvrig utfyller de siste to pavene hverandre fint. Der Pave Benedikt var en glimrende teolog, viser Pave Frans hvordan den samme teologien skal leves i praksis, uten å motsi sin forgjenger på noe punkt.  

"Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død." (Jak 2,14-17)

Kommentar #14

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Derfor - er dette kun et spill for galleriet.

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Er det sant at dette ikke er et tema? Så vidt jeg forstår er dette et svært aktuelt spørsmål som regjeringen nå håndterer. Det er ikke avgjort hvorvidt noen av de gruppene som nå ankommer, skal få permanent oppholdstillatelse eller om de kan bli sendt tilbake når situasjonen i hjemlandene har normalisert seg. Dette er altså et politisk spørsmål.

Vi kan belage oss på et gjenforeningsbidrag på 5-7 personer - og gjerne fler i og med at de fleste av disse mennene har reist fra egen familie - og gjenforening skjer først med egen familie - dernest skal slekten komme etter. 

Det som kan gi mennene et signal er å gjøre som Danmark - si i fra - at det er først etter fem år restbølgen kan komme etter - og da har midlertidlig oppholdstillatelse i samme tidsspenn en mening - er det fred der de kommer fra, så er det retur til en familie de valgte å forlate for hjemreise og egen nasjonsgjenreisning.

Kommentar #15

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Dette har vi selvsagt mulighet til hver eneste dag

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
"Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død." (Jak 2,14-17)

hvis det er det vår kristentro sier at vi skal gjøre.  Tror de fleste av oss har et nøkternt, men kjærlig bidrag til disse iblant oss - det er noe helt annet når Merkel inviterer hele MØ og Nord-Afrika på vegne av oss alle uten å ha peiling på hvordan hun skal stoppe galskapen hun har satt igang.

Kommentar #16

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Det er altså min klare oppfatning at det er mye av det beste i vår kristne kulturarv og nestekjærlighetsforståelse vi her ivaretar ved å strekke oss langt.

Ja det er det ideale og hvis alle tenker slik, så går vi inn for det.

Men du skjønner  vi er så vidt forskjellige her i vesten og synet på hva vi skal gjøre deler faktisk vesten i to, de som vil bidra og de som ikke vil bidra idet hele tatt (hjelpe der de er). Mange synes at vi har så mange kriser gående her at Europa har nok med sine egne problemer.

Dermed får vi stor polarisering i folket og vi får ekstereme partier på banen som kan bringe uro. Vi får parallellsamfunn og moralpoliti/borgervern som beskytter sine områder.

Du ser ikke slike farer?.

Eller er de som er kristiske bare noen onde  rasister?

Kommentar #17

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Hvis du vil være med på en godhetsdugnad

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Alle kan ikke gjøre alt, men mange kan gjøre litt, noen kan gjøre litt mer, og mange av oss kan bidra mye mer, både her lokalt og der de kommer fra. Den godhetsdugnaden vil jeg gjerne være med på, og jeg tror ikke vi mister oss selv underveis. Kanskje er det vår mulighet til å vinne vår verdighet og relevans som kristenfolk i verden tilbake. Som jeg skriver i artikkelen, har vi i så fall mye godt i historien vår å slekte på.

så varer vel den i så fall gjennom hele kristenlivet og ikke bare når vi blir innvadert av migranter som ønsker å  få de velferdsgoder som er forhåndsreklamert av menneskesmuglere? 

De fleste av de som forsøker seg som asylanter er ikke reelle flyktninger, men økonomiske migranter.  Disse må etter min vurdering raskt returneres og hjelpes der de hører hjemme.

En av de jeg har hatt gleden av å være inspirert av er Lester Sumrall - vi - og ca. 400 troende var på dette hotellet i Tiberias der Sumrall deler sitt budskap som la grunnlaget for organisasjonen "Feed the hungry" - og det var langt mer enn å gi spiselig føde - den åndelige er vel så næringsrik

Legger inn en snutt fra 20-års markeringen for "Feed the hungry"- Lester Sumrall er ikke mer, men organisasjonen lever videre ..... til inspirasjon..

https://www.youtube.com/watch?v=eGfBbxtbNvc

Kommentar #18

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Spørsmål til Vidar Bakke

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Hvordan vi snur og vender på hva Den barmhjertige samaritan egentlig gjorde, så er det slik jeg leser lignelsen et hovedpoeng for Jesus å utvide nestebegrepet datidens jøder hadde. De hadde en tendens til å mene at

Hvordan forklarer du Vidar Bakke, Matt 25, 51-46, Esek 34, 17-24 og Rom 15, 25-27.  Og at de tidligste kristne ga til sine trosbrødre og ikke til alle fattige. 

At nestekjærligheten apostlene og displene viste, det var å forkynne evangeliet om Jesus?  Og at misjonsbefalingen, det var avskjedsbudskapet Jesus ga sine, etter oppstandelsen.  Matt 28, 19-20?

Jeg er enig i at vi skal hjelpe de som kommer i vår vei - de som taler til hjertene våre.  Materielt så lenge vi rår.  Men, vi skal ikke ødelegge for oss selv.  Det gjorde heller den barmhjertige Samaritan.  Men, lignelsen Jesus ga oss har også et annet sterkt budskap.  Som alltid er det mange dybder i Jesu forkynnelse. Lag, på lag.

Den viktigste hjelpen og nestekjærligheten vi kan gi, er å forkynne evangeliet om Jesu oppstandelse og å be om deres frelse.  Da følger vi apostlenes ekesempel.

Er ikke det de kristnes oppgave?

Jeg bare spør, for flyktningene som nå strømmer inn i Europa og til Norge, flykter jo fra konsekvensene Islamske land viser seg å ha for sin borgere - Islam og streng Lovfortolkning i alle livets faser - gir en strøm av flyktninger.  Borgere av Islamske land forlater og tilsynelatene legger sine land øde - på vei til et Europa bygd opp av kristne verdier og troen på Jesus som Gud og frelser.

Er flyktningestrømmen et resulat av Guds vilje, slik at flest mennesker får komme hit for å bli frelst - ved å komme til tro på Jesus og evangeliet?  Er det Guds plan bak det hele?  Det virker slik og gir meg den forståelsen.  De flykter fra en tro og en mangel på tro på Jesus som frelser.  Da ser vi Europas grenser falle som et korthus.  På et blunk - slik ateistiske Sovjets grenser og innflytelse falt sammen som et korthus.

For meg viser dette Guds plan, eller Guds finger - for de som ikke blir frelst, en mulighet til frelse - for muslimene risikerer livet ved å konvertere til kristne og troen på at Jesus er deres virkelige neste - den som virkelig viser sann nestekjærlighet til evig tid. 

Det vil være det kristnes Europas oppgave å kristne alle muslimer som kommer hit - slik at de kommer til tro - slik art de får kjenne Jesus som Gud.  Jesus som har gjort i stand et sted for alle med evig liv og hvile i kjærligheten for alle som tror.  Slik apostlene viser oss og GT viser oss.  De kristne i Europa får misjonsoppdraget gitt i fanget av Gud.  En mulighet vi ikke kan gi fra oss.

Flyktningestrømmen vitner for meg om Guds plan for å frelse muslimene - og en misforstått snillisme, godhet vil være å la muslimene bare få holde fast på sin Sharia Lover - at de skal slippe evangelisering og sterk forkynnelse fra misjonærer og kristne av Jesu budskap - det vil være er å holde flyktningene borte fra frelse og evig liv i paradis.  Å motarbeide Guds plan.

Når muslimer blir drept om de konverterer til Jesus - da er Guds alternativ en flyktningestrøm til det kristne Europa.  Nettopp for at de da skal komme til tro på evangeliet og på Jesus som frelser.  Derfor er sann nestekjærlighet - vår oppgave å be for muslimene.  Be om at de vender om til tro på Jesus som frelser.  Da vil vi sammen kunne bygge et godt samfunn.  For de som er borgere i dag og for våre barn og barnebarn, og for flyktningene.  Et samfunn preget av Guds kjærlighet og nestekjærligheten skal få blomstre.  Og da oppfyller vi sammen kjælighetsbudet - og misjonsbefalingen.  Gjør vi ikke det - vår kristne plikt - kan det få alvorlige konskvenser for samfunnet vårt slik vi kjenner det.

Eller hva mener debattantene på VD? 

Kommentar #19

Vidar Mæland Bakke

38 innlegg  19 kommentarer

Forkynne og helbrede

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Den viktigste hjelpen og nestekjærligheten vi kan gi, er å forkynne evangeliet om Jesu oppstandelse og å be om deres frelse. Da følger vi apostlenes ekesempel.

Først vil jeg si at jeg er enig med deg i at dette kan være en historisk mulighet vi har i Europa:

Etter at vi har bidratt til å forandre det kristne verdenskartet gjennom ca. 200 år med misjon, er det nå mange som kommer motsatt vei. Og ja, hvis Gud ønsker å se muslimer komme til tro, så tror jeg sjansen er større for det når de befinner seg i Europa enn når de befinner seg i sine egne land. Rent misjonsstrategisk skulle vi derfor se på dette med et offensivt blikk. Spørsmålet er selvfølgelig om vi har den samme åndelige kraft som våre forfedre hadde til å møte en slik utfordring. Det er grunn til bønn. 

Til spørsmålet om hva som er vårt oppdrag, kan jeg bare svare det samme som tidligere. Jeg leser verken Det nye testamente eller den første kristne tid slik at ordene og handlingene var separate størrelser, det måtte henge sammen den gang som nå, slik Jesus inkarnerte både ord og handlinger i sin person og sendte sine disipler ut til å være hans munn, hender og føtter. Dette startet allerede i Lukas 8, da han sendte apostlene ut for "å forkynne Guds rike og helbrede syke". Begrepet "helbrede syke" kan leses på bredt plan som konkret å be for syke (både de som tror og de som enda ikke tror), øve barmhjertighetshandlinger og yte nestekjærlighet. 

Og ja, de første kristne viste en særlig omsorg for sine egne trossøsken, men de levde åpne liv som også forandret samfunnene de var en del av innenfra, ikke bare med ord, men også med handlinger. 

Kommentar #20

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Rent misjonsstrategisk skulle vi derfor se på dette med et offensivt blikk. Spørsmålet er selvfølgelig om vi har den samme åndelige kraft som våre forfedre hadde til å møte en slik utfordring. Det er grunn til bønn.

Det kan jo hende det er ren feighet.  Kritikken fra det sekulære Norge vil sikkert være hard og kraftig.  Men, det har forkynnelse vært gjennom alle tider.   Med korsfestelse og kristendomforfølgelse fra Jesu død og oppstandelse, fram til våre dager.  Evangeliet bryter nok på dypt vann mange steder.

Skulle ikke overraske meg at misjoneringen i tilfelle vil komme fra et helt annet hold en DnK.  Så vassen, lunken og forvirrende forkynnelsen derfra er.

Selv om det var i og fra majoritetskirken misjoneringen ovenfor muslimene burde komme, får en lett øye på framtredende biskoper og proster som vil protestere vilt.  Det vil nok vekke en masseprotest.

Bønn er imidlertid svært effektivt.  Det er DHÅ og vår Herre som må gå foran og utruste de som må og skal gå foran.  Slik det alltid har vært.

Det er først når det skjer, at en med sikkerhet kan se at migrasjonen av muslimer til Europa er Guds vilje.

En bønnesirkel av troende som ber om omvendelse og frelse for muslimene burde være første steget.

Kommentar #21

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Dette perspektivet støtter jeg

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Det vil være det kristnes Europas oppgave å kristne alle muslimer som kommer hit - slik at de kommer til tro - slik art de får kjenne Jesus som Gud. Jesus som har gjort i stand et sted for alle med evig liv og hvile i kjærligheten for alle som tror. Slik apostlene viser oss og GT viser oss. De kristne i Europa får misjonsoppdraget gitt i fanget av Gud. En mulighet vi ikke kan gi fra oss.

Dette perspektivet støtter jeg. Vi kristne har ikke tid til å diskuttere flyktningepolitikk. Vi har fullt opp å gjøre med å praktisere evangeliet og bidra til forvandling av enkeltmennesker og dermed verden.

Den aktuelle situasjonen kaller på vårt engasjement for å oppfylle misjonsbefalingen.

Kommentar #22

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Ikke undervurdér DnK

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Skulle ikke overraske meg at misjoneringen i tilfelle vil komme fra et helt annet hold en DnK. Så vassen, lunken og forvirrende forkynnelsen derfra er.

Ikke undervurdér DnK. Den rommer mye som mange av oss ikke kan identifisere oss med, men også et genuint engasjement for evangeliet som ofte overgår det du finner i en hvilken som helst annen sammenheng.

Kommentar #23

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Ikke undervurdér DnK. Den rommer mye som mange av oss ikke kan identifisere oss med, men også et genuint engasjement for evangeliet som ofte overgår det du finner i en hvilken som helst annen sammenheng.

Ok Are.  Men, jeg har ikke sett mye av det i de siste årene.

Kommentar #24

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Vidar M. Bakke

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Jeg håper du i beste fall har misforstått pave Benedikt en smule. Det ville overraske meg om han skulle mene at Den barmhjertige samaritan bare handler om Jesu nestekjærlighet og redningsaksjon overfor menneskeheten

Nå har ikke jeg påstått eller skrevet at pave Benedikt kun mener at den barmhjerige Samaritan handler om Jesu nestekjærlighet.  På VD er det ikke plass til å gjengi hele resonnementet.  Her et utdrag, så du kan trekke dine egne refleksjoner.

Om du vil sjekke det, Benedikts bok - Jesus fra Nasaret  s 129 - 130.  Jeg siterer utdrag:

(På Jesu tid) "Hvem er min neste? Det gjengse svaret er at nesten er ens landsmann.  Folket er et solidaritetsfellesskap hvor alle har et ansvar for hverandre, hvor alle har et ansvar for hverandre.  Følgelig skal den enkelte se den andre som seg selv, del av det samme hele, som sikrer rom for sitt liv. 

Vil det si at fremmede som tilhører et annet folk, ikke er ens neste?  Dette vil gå imot Skriften som insisterer på å vise kjærlighet også til fremmede.  Men, det var fortsatt omstridt hvor grensen skulle gå.  Det fantes også andre begrensninger.  En rabbinsk uttalelse lærte at heretikere, angivere og frafalne ikke skulle anses å være ens neste.

Da spørsmålet så ble stilt svarte Jesus med lignelsen om den barmhjertige Samaritan.  Her må vi minne om at evangelisten like før hadde fortalt at Jesus underveis hadde sendt bud foran seg for å søke husly i en samaritansk landsby, men der ville de ikke ta imot Han, fordi Hans ansikt var vendt mot Jerusalem. 

Ja, vi må yte bistand og også overprøve vår egen livsstil.  Men, vi gir alltid for lite om vi begrenser oss til materiell hjelp.  Og finner vi ikke rundt oss plyndrede og ødelagte mennesker? Ofre for narkotika, menneskehandel, sexturisme, mennesker som er ødelagt i sitt indre, som sitter midt i den materielle rikdommen - og er tomme.

Vi må påny våge å gjøre det gode.  Ha øye for hvordan vi best kan bruke våre liv på å tjene andre.

Kirkefedrene leste denne lignelsen kristologisk.  Men, når vi tenker over at Herren i alle lignelsene på ulike vis inviterer oss til å tro på Guds rike, som er Han selv, er kristologisk utlegning aldri feil. 

Fedrene ser lingelsen i verdenhistorisk målestokk.  Mannen som ligger halvdød i veikanten, er han ikke et bilde på Adam, mennesket som i sannhet er falt blant røvere?  Er det ikke sant at skapningen mennesket, har vært fremmedgjort, slått og misbrukt gjennom hele historien.  Mennesket berøvet for sin overnaturlige nåde og skadet i sin natur?  Veien fra Jerusalem til Jeriko blir slik et bilde på menneskeheten.

Hvis offeret er et bilde på mennesket, kan samaritanen være et bilde på Jesus Kristus selv.  Gud selv som har gitt seg i vei for å ta seg av sin sårede skapning.  Gud den fjerne, er blitt vår neste i sin sårede skapning.  Han heller olje og vin i våre sår, ansett for å være et bilde på sakramentenes legende gave og Han leder oss til herberge, Kirken, hvor Han lar oss få pleie og betaler det pleien koster.

Det store temaet, kjærligheten, er egentlig denne tekstens poeng.  For nå blir vi klar over at vi alle er fremmedgjort, at vi alle trenger frelse.  Nå blir vi klar over at vi alle trenger Guds kjærlighet, for at vi skal bli istand til å gi kjærlighet.  At vi alltid trenger Guds kjærlighet, som gjør seg til en neste for oss, for at vi skal bli en neste." 

Kommentar #25

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Trusler og munnbruk

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Fordi vi tror vi blir fattigere og svakere av å dele det vi så raust har blitt tildelt i vår del av verden av materielle og åndelige verdier?

Det er også mye som de nye landsmenn ønsker å dele med oss. Eller rettere sagt, påtvinge oss. Det er vi ikke interessert i, men det er lite vi kan gjøre.  Fordi vi er låst fast av vår nærmest syklige frykt for å bli ansett som rasister. Og dette spiller fremmedkulturen stort på.

Jeg tenker på demonstrasjonen etter  skytingen mot en somalisk kvinne som var i ferd med å drepe. Eller ble oppfattet slik av den ansvalige.  Jeg tenker på  et tilfelle for et par år siden, noe med en tyrkisk kvinne, sykdom og akutthjelp. Til slutt, Schenken-saken i Sofienbergparken.  Med  trusler mot tjenestemenn, "folketog" mot rasisme og store overskrifter i avisene.

Jeg vil tro at det finnes en rekke tilfeller der også etnisk norske mennesker og deres familier har grunner til å føle seg krenket fra de offentlige tjenestemenns side.  Men det blir ikke reaksjoner av det, for vi er vante med at det som gjøres blir gjort i beste mening, eller slik situasjonen betinger. Og trusler er ennå ikke norsk kultur.

Når vi er blitt skikkelig multikulturelle, vil de fleste, både oss vanlige folk, og offentlige tjenesteansatte oppleve en noe annen hverdag. En vil tro at NAV-kontorene kjenner litt til dette.

Kommentar #26

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Jeg må takke

Publisert nesten 5 år siden

Bakke for at han ikke holder munn om disse tingene. Sitatet fra Krarup burde forskrekke de fleste. Men jeg ønsker ikke å bare opptre indignert og "refse" andre kristne i denne saken, og vil derfor heller fokusere på det konstruktive. I den forbindelse synes jeg at Bakke, Fjerdingen og Karlsen kommer med gode poenger og forslag. Som kristne må vi, på vegne av både evangeliet og nestekjærligheten (som vel begge utgjør kjernen i vår tro?), både rope ut - og handle - i den situasjonen som har oppstått.

Jeg forstår kristne (og andre nordmenn/vestlige) som er bekymra for noen av konsekvensene av flyktningestrømmen, og jeg tar ikke til orde for å åpne alle sluser - mitt anliggende er derimot å minne om at vi må kunne ha to tanker i hodet på én gang; nemlig å både planlegge politikken strategisk ut fra de store tallene, og samtidig ta i mot enkeltmennesket med nestekjærlighet. Jeg synes ikke at vi som kristne, i lys av evangeliet, kan argumentere som Krarup, selv om hennes utsagn kan gi en viss mening sett i en større politisk kontekst.

Fjerdingen kommer inn på hvordan flyktningestrømmen, særlig av muslimer, gir det kristne - eller rettere sagt post-kristne - Europa en etterlengta(?) mulighet til å nå disse menneskene med evangeliet, både gjennom ord og gjerning (som Bakke minner oss om). Dette synes jeg er uhyre viktig! Jeg kunne ha skrevet mye om hvordan kristne grupper / tjenester (som jeg er en del av) på ulike måter arbeider for å nå disse menneskene, både gjennom ord og handling, men jeg finner det ikke riktig å brette ut for mange opplysninger på et offentlig debattforum. (Den som er interessert kan gjerne ta kontakt, så kan jeg formidle informasjon).

Poenget må uansett være at vi som kristne nå endelig har fått sjansen til å komme oss opp av godstolen og ut av komfortsonen; og faktisk nå ut til alle disse menneskene som uten vårt vitnesbyrd går fortapelsen i møte. Da må våre ambisjoner og omsorg for land og folk ikke forhindre oss fra å utføre vårt evangeliske oppdrag. Vi må spørre oss: Hvordan hadde jeg ønska å bli møtt dersom jeg måtte flykte til et annet land? (Så må vi parallelt med dette forsøke å føre en informert og fornuftig innvandringspolitikk på et høyere plan.)

Kommentar #27

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Samaritanen reiste videre.....

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Den barmhjertige samaritan som hjalp en forslått jøde,

Den barmhjertige Samaritan stoppet opp, gikk ned i grøftenog hjalp den forslåtte. Så tok han ham med til et herberge, betalte for hans opphold - dro så videre.

1. Timoteus, kap 5:   "8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro."

Om det er slik at vår omsorg setter våre egne på gaten, for i vår skinnhellighet hjelpe flyktninger (isådd IS rebeller godt kamuflert) har det ikke min støtte. Noen lever av å være barmhjertige samaritaner. De får sin lønn ved å hjelpe andre og tigger på vegne av de lidende. Slik holder vi på. Hva skulle disse leve av, om det ikke var flyktninger igjen? 

Jeg har ingen illusjoner om det sosiale presset som legges på dette folket (det norkss), men jeg vet om egne som først får min hjelp, fordi de trenger det, før jeg hjelper fremmede. Og hjelper jeg fremmede (som jeg også gjør), er det småtterier fordi alt jeg har er brukt til mine egne. Det nytter ikke å komme til meg med den moralske pekefinger, for så å snu seg rundt å heve lønn med flyktningepolitikk som levebrød. Jeg vet på forhånd, og har sagt det i flere tiår nå, det vil ende med krig - også her.

Kommentar #28

Sigurd Eikaas

29 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Det er altså min klare oppfatning at det er mye av det beste i vår kristne kulturarv og nestekjærlighetsforståelse vi her ivaretar ved å strekke oss langt.

Jeg forstår ikke hvorfor du skal ha definisjonsmakten for hva som er mest nestekjærlig å gjøre.

Heller ikke forstår jeg hvorfor du skal tvinge meg til å være nestekjærlig på dine premisser. Og jeg reagerer på at du skal være så nestekjærlig på min og min families og barns bekostning.

Kommentar #29

Sigurd Eikaas

29 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
De av oss som har vært en del involvert i integreringsarbeid og blant annet sett hvordan dette virker for familier med mindreårige barn, ser vel at dette er krevende i praksis. Barn har ikke spesielt godt av å bli rykket opp med roten flere ganger. Vi må nok derfor belage oss på at mange av disse blir værende og bygger det norske samfunnet i framtiden. Jeg opplever ikke at f.eks. de mange bosnierne som kom i forbindelse med det krafttaket vi gjorde den gang, på noen måte har svekket oss som nasjon. Dette hadde vi råd til den gang, og vi klarer det denne gangen også.

Det er de rikeste og de mest utdannede og ressurssterke som makter å ta seg til Europa og Norge på egen hånd. Flyktningestømmen representerer altså en gedigen utarming av den befolkningen som en gang skal bygge opp igjen et fungerende sivilt samfunn i Syria og Irak.

Har du tenkt over den problemstilingen?

(Henviser her feks til Øst-Tyskland. Berlinmuren reddet landet fra det sammenbruddet som var i ferd med å skje nettopp pga denne typen utarming)

Kommentar #30

Vidar Mæland Bakke

38 innlegg  19 kommentarer

Takk for utdraget

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Nå har ikke jeg påstått eller skrevet at pave Benedikt kun mener at den barmhjerige Samaritan handler om Jesu nestekjærlighet. På VD er det ikke plass til å gjengi hele resonnementet. Her et utdrag, så du kan trekke dine egne refleksjoner.

Takk, Bjørn Erik Fjerdingen. 

Interessant å lese Pave Benedikts gjennomgang av lignelsen om Den barmhjertige samaritan i sammenheng. Ingenting her jeg ikke kan slutte meg til helt og fullt. 

Takk for ordskiftet til deg og andre. Nå avslutter jeg for egen del. 

Kommentar #31

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Utenfor temaet.

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Jeg opplever ikke at f.eks. de mange bosnierne som kom i forbindelse med det krafttaket vi gjorde den gang, på noen måte har svekket oss som nasjon.

Du unnlater å forholde deg til de problemstilingene jeg tar opp. Det bør være et poeng at Europeere tar et krafttak for å rydde opp i verdenshistoriens største politiske eksperiment og sosiale katastrofe, dvs. marxismen i alle sin avskyginger først. Nå er det slik at de som roper høyest og og får medias oppmerksomhet som havner innefor hjelperadaren. Jeg forstår ikke helt hvorfor syrere skal til Europa når det finnes mange alternativer for dem. Jeg forstår det enda mindre når jeg ser fattigdommen hos Europeere som er langt mer vanskeligstilt enn Syrere.  

Kommentar #32

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Men skal det nå forbli bare historie når migrantene kommer motsatt vei, fordi vi blir så redde for å miste oss selv? Fordi vi tror vi blir fattigere og svakere av å dele det vi så raust har blitt tildelt i vår del av verden av materielle og åndelige verdier? Beklager, jeg klarer ikke å være stille!

Vi bør ikke legge skjul på hvilke verdier som gjennom århundrer har vært med på å prege Norge og utvikkle Norge til det landet det er i dag.  De som kommer hit vet at de kommer til et kristent land.  Og mange forventer at kristendommen spiller en viktig rolle for oss.  Det bør vi ikke legge skjul på, selv om mange sekulære bruker de som kommer som argument for å tone ned de kristne verdiene.

Noe av den beste hjelpen vi kan gi de som kommer hit er å hjelpe dem til å bli inkludert.  Og en nøkkel her er språk.  Flyktningene som kommer vil, i motsetning til arbeidsinnvandrere, få dekket språkkurs.  Men kurs er ikke nok.  De trenger arenaer å bruke språket på.  Og her kommer vi vanlige nordmenn inn.  Vi kan begynne med å snakke litt med de vi treffer på vår vei.  De som (etter hvert) bor i nabolaget.  Til å begynne med er det ikke så mye man kan snakke om, annet enn "vær og vind".  Men vær og vind er da noe av det nordmenn snakker mest om...

Kommentar #33

Sigurd Eikaas

29 innlegg  5707 kommentarer

Ingen grunn til plutselig å holde munn allerede nå

Publisert nesten 5 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Det er de rikeste og de mest utdannede og ressurssterke som makter å ta seg til Europa og Norge på egen hånd.

En tredje problemstilling som jeg ville satt pris på at du kommenterte:

I Syria var disse flyktningene i det midlere og høyere sosiale skikt. Der var de en blant likemenn. Eller kanskje til og med priviligerte. 

Her i Norge vil mange, - sannsynligvis de fleste, - få en helt annen og mye lavere sosial posisjon. De kan ikke språket og kulturen er helt annerledes. Blant annet er kvinnene likestilte med dem og har ofte gode jobber. Men selv har de vanskelig for å finne jobb, og de jobbene de får er blant de "laveste" i samfunnet. Mange vil ende opp som navere og oppleve å befinne seg i samfunnets bunnskikt.

Hva gjør det med en ung manns selvbilde? Og med bakgrunn i den kulturen han kommer fra? 

Og hva gjør det med hans syn på det samfunnet han lever i?

Jeg ser at du har satt strek for egen del på denne tråden. Jeg ber deg likevel om å kommentere de tre problemstillingene som jeg har gitt her i disse mine tre kommentarer.

Det er ingen grunn til plutselig å holde munn allerede nå.

Kommentar #34

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

*

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Beklager, jeg klarer ikke å være stille!

Nå har du startet en tråd med å si at du ikke klarer å være stille.

Så har du fått mange spørsmål som utfordrer deg på dine synspunkter.

Men da blir du altså stille ? 

Kommentar #35

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

Språk, jobb og kultur

Publisert nesten 5 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Her i Norge vil mange, - sannsynligvis de fleste, - få en helt annen og mye lavere sosial posisjon. De kan ikke språket og kulturen er helt annerledes. Blant annet er kvinnene likestilte med dem og har ofte gode jobber. Men selv har de vanskelig for å finne jobb, og de jobbene de får er blant de "laveste" i samfunnet.

Lett er det ikke å komme til Norge, det er det mange som kan skrive under på.

Språk er en hovednøkkel for å finne seg til rette i Norge.  Flyktninger får dekket språkkurs, men det er ikke nok. De må ha arenaer hvor de kan/må bruke språket.  Her er kontakt med nordmenn viktig.  Mange steder legges det til rette for språkkurs og språkkafeer i regi av menigheter og lokallag, det gir en mulighet for språktrening.  Men vel så viktig er det at det gir en kontakt med nordmenn.

Jobb er en annen utfordring.  Vi nordmenn er ikke så flinke til å nyttiggjøre oss den kompetansen de som kommer hit sitter på.  Her er det en jobb å gjøre for det offentlige med å kartlegge kompetansen og godkjenne det man kan av utdannelse.  Kanskje trenger vi også tiltak som gjør det lettere for bedrifter å ta sjansen på en utlending.  Men dette med jobb henger nøye sammen med språk, det er mye lettere å få jobb hvis man snakker greit norsk.

Kulturen i Norge er anderledes enn i hjemlandet.  Vi nordmenn kan nok lære en del av å ha kontakt med utlendinger.  Men det er de som har kommet hit til vårt land, og de trenger å lære hvordan ting er i Norge.  Nylig var det et oppslag i mediene om at polske menn gjør mer husarbeid og polske kvinner har blitt mindre feminine etter at de kom til Norge.  Kulturen som er i landet vil påvirke. 

Kommentar #36

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Hvis Guds kjærlighet har begrensninger - da har også nestekjærligheten begrensninger

Publisert nesten 5 år siden

En viktig påminnelse.  Og slik er også Gud hyrde ovenfor sin flokk - først og fremst.  Vi skal ikke være naive og yte så vi selv går til grunne.

Skal vi elske vår neste som apostlene, som elsket sin neste ved å forkynne frelse og evig liv for sin neste?  Som samlet inn gaver til fattige i sin gruppe - de hellige i Jerusalem.  Det er kun Jesus som ved korsdøden og oppstandelsen .  Som viser seg å være alles neste og viser sann nestekjærlighet - ved å dø for så å stå opp - for at de som tror skal få evig liv i paradis. 

Guds kjærlighet har begrensninger.  Det ser vi da Adam syndet mot Gud og faslt i unåde.  Det ser ut til at mange mener vi skal strekke oss lenger enn Gud - nærmest utslette vårt gode samfunn.

Jeg limer inn en kommentar jeg skrev i en annen tråd (hadde vært interressant å få synspunkter):

Gud tar vare på sin flokk. Han er hyrden. At kjærligheten har begrensinger kommer klart fram i Bibelen. Adam brøt med Guds regelverk og falt ut av paradis. Har kjærlighetsbudet til vår neste også begrensinger?

Bibelen forteller oss om Guds kjærlighet for sin flokk. Hyrden passer meget godt på sin flokk, de troende som får nåde og evig liv i paradis.

Mennesket har sin frie vilje. Til å søke Gud eller til å forkaste Gud. De som søker Gud får Guds omsorg. De blir innlemmet i Guds flokk og blir av de som den gode Hyrden øser sin kjærlighet og omsorg utover. Han som er kjærlighetens universelle skaper og kjærlighet, bare pøser på med herlighet, den ubeskrivelige herlighet.

l kraft og Han som er kjærlighet.

Esek 34, 17-24 forteller oss om hyrden:

17 Dere, min flokk! Så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom en sau og en annen, mellom værer og bukker: 18 Er det ikke nok at dere får gå på det beste beitet, om dere ikke også skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også? 19 Skal flokken min ete det som dere har tråkket ned, og drikke det dere har grumset til?
20 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom de fete og de magre sauene. 21 Dere driver bort alle de svake med siden og bogen og stanger dem med hornene til dere får spredt dem og drevet dem ut.22 Derfor vil jeg redde flokken min, den skal ikke lenger bli til bytte. Slik skal jeg dømme mellom en sau og en annen.

23 Jeg vil sette én gjeter over dem, og han skal gjete dem, min tjener David, han skal gjete dem, han skal være deres gjeter. 24 Jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem.
 Jeg, Herren, har talt.

Vers 22 forteller at Gud skal redde flokken sin og at Jesus skal bli flokkens gjeter.

Men er Guds flokk kun de troende og hvor langt strekker Guds kjærlighet seg da det gjelder kjærligheten til Hans flokk? Og hva med nestekjærligheten?

Hvordan forstås Rom 15, 25-27, som de første kristne og Paulus tydeligvis levde etter etter.  Forsto ikke Paulus og de første kristne nestekjærlighetsbudet?  Først tar vi vare på vår egen familie og vår egen flokk.  De første kristne tenkte på sine egne trosbrødre og samletikke inn til alle fattige i Jerusalem.

Vi ser i Rom 15, 25-27 at de tidligste kristne menighetene samlet inn penger osv. til de fattige blant de hellige i Jerusalem.

25 Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. 26 For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver. 

Kommentar #37

Sigurd Eikaas

29 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Trond Langen. Gå til den siterte teksten.
Lett er det ikke å komme til Norge, det er det mange som kan skrive under på.

Språk er en hovednøkkel for å finne seg til rette i Norge. Flyktninger får dekket språkkurs, men det er ikke nok. De må ha arenaer hvor de kan/må bruke språket. Her er kontakt med nordmenn viktig. Mange steder legges det til rette for språkkurs og språkkafeer i regi av menigheter og lokallag, det gir en mulighet for språktrening. Men vel så viktig er det at det gir en kontakt med nordmenn.

Jobb er en annen utfordring. Vi nordmenn er ikke så flinke til å nyttiggjøre oss den kompetansen de som kommer hit sitter på. Her er det en jobb å gjøre for det offentlige med å kartlegge kompetansen og godkjenne det man kan av utdannelse. Kanskje trenger vi også tiltak som gjør det lettere for bedrifter å ta sjansen på en utlending. Men dette med jobb henger nøye sammen med språk, det er mye lettere å få jobb hvis man snakker greit norsk.

Kulturen i Norge er anderledes enn i hjemlandet. Vi nordmenn kan nok lære en del av å ha kontakt med utlendinger. Men det er de som har kommet hit til vårt land, og de trenger å lære hvordan ting er i Norge. Nylig var det et oppslag i mediene om at polske menn gjør mer husarbeid og polske kvinner har blitt mindre feminine etter at de kom til Norge. Kulturen som er i landet vil påvirke.

Dette er slik vi ideelt sett ønsker at ting skal funke.

Men reelt sett funker det ikke slik. Ikke er vi flinke nok til å integrere, og ikke er mange flyktninger flinke nok til, - eller endog villige til, - å la seg integrere. Ja, for mange muslimer er det helt uaktuelt å la seg integrere.

Kommentar #38

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Trond Langen. Gå til den siterte teksten.
Vi nordmenn er ikke så flinke til å nyttiggjøre oss den kompetansen de som kommer hit sitter på. Her er det en jobb å gjøre for det offentlige med å kartlegge kompetansen og godkjenne det man kan av utdannelse.

Bare sånn i forbi farten:

Mange norske bedrifter har brent seg på å ansette personer som har "papirer" fra landet de kom fra, men som overhodet ikke hadde kompetansen som trengtes (mest sannsynlig fordi vedkommende hadde kjøpt papirene i hjemlandet og ikke var utdannet i det papirene tilsa...) Dette er ødeleggende ikke bare for bedriften som ansatte en ukompitent medarbeider, men også fordi flere firmaer hører om dette og ikke tør å ta sjansen på å ansette en innvandrer på  bakgrunn av papirene de kommer med da de ikke har noen måte å sjekke om papirene er ekte eller ikke... Dette er et faktum for veldig mange bedrifter her i landet, de tørr ikke å ta sjansen når de ser et utenlandsk navn på søknaden, så søknaden går så og si automatisk i søpla, noe som er fryktelig synd for de som faktisk er kompitente for jobbn...  For hvordan skal vi vite at det som står på disse papirene faktisk stemmer med hva de er utdannet som? Å foreta en forespørsel til landene innvandrere kommer fra om at disse papirene faktisk ER ordentlige og ekte papirer er nesten en umulig jobb....Korrupsjon er en ting, å finne den riktige personen en helt annen...

Vi hadde det samme problemet med førerkort for noen år siden, da innvandrere kunne bytte sertifikatene de hadde i landene de kommer fra med norske sertifikat.... uten at de hadde kjørt en meter der de kom fra.... Nå kreves det tilleggs kurs...

Så der har vi et gedigent lerret å farge, ingen tvil om det.

Tror det letteste hadde vært å sende disse på noen tester for å se at kompetansen stemmer med det papiret sier... Som ved sertifikat... Da ville vi fått silt ut de som faktisk har ekte papirer slik at de kunne fått jobb som det de er utdannet som....

Kommentar #39

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

En kjent problemstilling

Publisert nesten 5 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Mange norske bedrifter har brent seg på å ansette personer som har "papirer" fra landet de kom fra, men som overhodet ikke hadde kompetansen som trengtes (mest sannsynlig fordi vedkommende hadde kjøpt papirene i hjemlandet og ikke var utdannet i det papirene tilsa...)

Jeg har jobbet en del år i et korrupt land, så det er en kjent problemstilling.  Der gjennomførte vi tester av aktuell kunnskap for stillingen (som gode gamle skoleprøver) før vi innkalte de som gjorde det best til jobbintervju.  Slike tester av kunnskapene burde kunne gjennomføres av NOKUT den første tida de er i Norge.

Dessverre ødelegger de som har kjøpt seg til papirer for andre.  På samme måte som de som ikke har en god grunn for opphold i Norge ødelegger for de som virkelig har behov for beskyttelse.

Kommentar #40

Vidar Mæland Bakke

38 innlegg  19 kommentarer

Definisjonsmakten

Publisert nesten 5 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Jeg forstår ikke hvorfor du skal ha definisjonsmakten for hva som er mest nestekjærlig å gjøre.

Beklager, Sigurd. Jeg trodde ikke jeg hadde påstått at jeg hadde noen definisjonsmakt. Jeg påstår heller ikke at jeg er kvalifisert til å kommentere og ha kloke politiske meninger om alle detaljer rundt måten vi best kan hjelpe eller forholde oss til den nye flyktningkrisen på. Jeg ønsket bare at det jeg opplevde som en nærsynt og ukorrekt tolkning av nestekjærlighetsbudet fra en dansk kristen politiker ikke skulle stå uimotsagt. For meg handler det om grunnleggende verdier og kanskje også bibelsyn. Det har jeg forsøkt å klargjøre gjennom mitt innlegg, og jeg tror også jeg etter beste evne har forsøkt å følge opp noen av spørsmålene jeg har fått. Men jeg rekker heller ikke å svare på alle kommentarer, så denne går både til deg og en del andre som tydeligvis er utålmodige.

Så skal jeg leve godt med at noen ikke er fornøyd med svarene mine eller mener at jeg ikke forholder meg til det noen mener er viktig eller relevant.

Ved siden av dette som handler om å uttale seg innenfor det jeg har kompetanse på, så valgte jeg å sette strek i går, fordi det tar en del tid å lese og følge med på Verdidebatt. Og det tar enda mer tid å tenke gjennom og svare den enkelte på en seriøs måte. Nå er jeg midt i en ny arbeidsuke, og har en del oppgaver å gjøre for de som jeg særlig er gitt et daglig ansvar for. Her gir jeg mange av debattantene rett: Det er viktig å ikke glemme sine nærmeste!  Fordi alt jeg skriver er offentlig og skal være velbegrunnet, velger jeg altså å avslutte i denne omgang. 

Andre er hjertelig velkommen til å gi gode svar på de spørsmålene som står ubesvart. 

Ha en god uke. 

Kommentar #41

Sigurd Eikaas

29 innlegg  5707 kommentarer

Å ta eierskap i det kristne kjærlighetsbudet

Publisert nesten 5 år siden
Vidar Mæland Bakke. Gå til den siterte teksten.
Beklager, Sigurd. Jeg trodde ikke jeg hadde påstått at jeg hadde noen definisjonsmakt.

Det er helt i orden å ta standpunkt og argumentere for dette.

Problemet oppstår når dere tar eierskap i begrepet nestekjærlighet. Og enda mer når dere knytter dette opp mot det kristne nestekjærlighetsbudet.

For da har dere definert at det mest nestekjærlige og dermed det mest kristelige, - ja det eneste kristelige, - er å la grensene være åpne for alle som kommer. Noe annet representerer mangel på nestekjærlighet, og er derfor ukristelig. Vi som altså ønsker å møte problemet på en annen måte er derfor dårlige kristne, - hvis kristne i det hele tatt.

Vi er mange som ønsker at Norge skal bidra massivt for å avhjelpe nøden. Men vi vil heller hjelpe de mange i nærområdene enn de få som tydeligvis allerede har ressurser og som derfor har klart å komme seg hit. 

Vi mener at det beste og det mest langsiktige vil være å avhjelpe den akutte nøden i nærområdene; bygge opp infrastrukturen der slik at flyktningene kan få tilgang på rent vann og sanitær, etablere helsestell, skolegang for barna, osv, for på den måten å skape en så langt mulig normalisert tilværelse for det store flertallet. Det vil i praksis si de som ikke har ressurser nok til å komme seg bort fra situasjonen.

Og vi vil heller enn å bruke penger på gjenoppbyggingen av de mange utbombede byene og landsbyene etterhvert som situasjonen der blir rolig: Gjenoppbygge rent vann og sanitær, veier, helse, skoler osv. Slik skaper vi også lokale arbeidsplasser slik at økonomien i området kan komme i gang igjen. Kobani kunne vært et slikt eksempel. Folk har begynt å vende tilbake, men det er lite å vende tilbake til.

Men alt dette vanskeliggjøres hvis store deler av den kompetente arbeidskraften har bosatt seg i Europa og Norge.

Og dessuten, også vår pengepung har en bunn. Vi klarer ikke både å bruke milliarder på noen titusen flyktninger her og samtidig kanalisere adekvat hjelp til millionene i nærområdene. På et eller annet punkt må vi foreta en prioritering. 

Jeg mener vi prioriterer feil.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 798 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 642 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 599 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 581 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere