|Hans Petter Skoug

15

Fantastiske tider vi er inne i...

Publisert: 9. okt 2015

Det er fantastiske tider vi i dag er inne i, selv om vi ikke engang er i barnestadiet i utforskningen av solsystemet vi er en del av. NASA har flere spennende prosjekter på gang og kan nå vise oss bilder tatt av satellitten «New Horizon» (Skutt opp i 19 januar 2006) av den «diskrediterte» lille «planeten» Pluto, der man mener å ha funnet is (Ikke så rart at det er is, da det er ca 230 kuldegrader der… ). Satellitten skal videre til kuiper beltet, som er beltet av asteroider, (stein, is og annet) som ble til «overs» etter at planetene vi i dag har i vårt lille solsystem ble til for mellom fire til fem milliarder år siden, vår jord inkludert. Det er fra dette beltet som asteroidene som nå og da krasjer inn i vår planet kommer fra, etter at de mest sannsynlig har endret kurs etter å ha støtt sammen med andre asteroider i kuiper beltet.

Det er ni og et halvt år siden denne satellitten ble skutt ut fra vår jord og jeg syntes det er fascinerende å tenke på at noen mennesker på denne jorden er så smarte at de klarer å beregne dette "møtet" så lang tid i forveien. Det er ganske enkelt kjempe imponerende hva vitenskap har fått til de siste tyve årene og bedre blir det!!! Satellitten har en fart av 50 000 kilometer i timen (Til sammenligning beveger jorden seg 30 000 meter pr sekund i forhold til sola, mens vår galakse beveger seg med 1 000 kilometer i sekundet… Relativt i forhold til noe annet selvsagt….) og det sier litt om distansen fra jorda til Pluto når det har tatt 9,5 år å komme dit i den hastigheten… og enda er vår lille avkrok av planeter i vår galakse ufattelig liten og når man tenker på at det er flere milliarder galakser som til sammen har flere planeter enn det finnes sandkorn på jorden så blir det hele ganske så svimlende og vanskelig å fatte… 

Det er når man står ovenfor slike fakta at man skjønner hvor ufattelig små og ubetydelige vi mennesker er. Blir vår planet borte i morgen er det ingen som kommer til å legge merke til det engang, da det ikke betyr noe fra eller til i det hele tatt og det faktumet gir i hvert fall meg glede over at jeg har fått lov til å være med å se denne utviklingen som vitenskap har stått for og fått dette lille glimtet inn i universets gedigne størrelse i form av mitt liv. Og enda mer gledelig er det at dette bare er begynnelsen.

Om noen ti år er det kanskje vanlig å reise frem og tilbake til andre planeter og vi har kanskje bosatt Mars og har planer om å besøke andre, mer fjernt liggende planeter. Og kanskje vi en dag vil finne liv på andre planeter…. Selv om sjansen for å finne intelligent liv er veldig liten, da avstandene er så utrolig, ufattelig store, så syntes jeg det er spennende å tenke på det. Det eneste vi ville hatt til felles med annet liv på andre planeter ville jo vært evolusjonen, for det andre livet ville jo selvsagt også ha evolvert på samme måte som vi har på vår planet, spørsmålet blir jo til hva det eventuelt andre livet har evolvert til.. De har jo nesten helt sikkert helt andre forutsetninger på sin planet og evolusjon er som kjent ingen styrt prosess…. Men du verden hvor spennende det ville vært å besøkt en planet med liv på!! Jeg innser jo at jeg aldri kommer til å oppleve det, men håper at våre etterkommere en dag vil oppleve det. Det fascinerende med at mennesket reiser ut i rommet er jo at vi også kommer til å evolvere videre. Si at en gruppe dro den ene veien og en annen gruppe den andre og bosatte seg på hver sin planet. Da ville det etter en del tusen år garantert være tilpassninger på den ene planeten som det ikke var på den andre (eller her på jorden), og den andre planeten kanskje hadde sine egne tilpassninger for å møte klimatiske og andre utfordringer og etter nok noen tusen år ville disse menneskene vært så forskjellige at de ikke lenger var samme art… Fascinerende å tenke på.... Dette ville jo uansett kun vært en videreføring av alle de menneske artene vi har hatt her på jorden, men ikke mindre spennende av den grunn.

Vi ser jo allerede i dag hvor utrolig fort vår kropp tilpasser seg forandringer. Vektløshet for eksempel, gjør at kroppene til astronauter nesten øyeblikkelig får muskelsvinn (hjertet trenger ikke lenger den samme styrken for å pumpe blod til hodet og musklene ellers svinner derfor hen hvis de ikke trener..) og skjelettet, som ikke trenger den samme benstrukturen for å holde kroppen oppe, slutter å produsere kalsium… I løpet av uker!! Det samme vil selvsagt skje med eventuelle dyr vi tar med oss, eller planter… De vil også tilpasse seg der de kommer…

Skal menneskeheten overleve må vi til andre planeter. Jorden vil en dag brennes opp når sola går tom for drivstoff, men lenge før det vil jorden være tom for resurser…. Så skal våre etterkommere overleve så må vi videre så det er spennende tider vi går i møte… Virkelig spennende tider, for det kommer til å vise om vi vil overleve som art eller ikke…En eller annen dag vil det ta slutt da, men inntil da.... Spennende  :)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Foshaug

4 innlegg  895 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Samtidig har vitenskapen også funnet ut masse om vår plass i Universet, i den store sammenhengen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Laniakea_Supercluster

https://en.wikipedia.org/wiki/Observable_universe

https://en.wikipedia.org/wiki/Timeline_of_the_formation_of_the_Universe

Universet er en helt utrolig spennende og kompleks plass, med mørk energi (68%), mørk materie (27%), og vanlig materie (5%), derav 4,5% materie i skyer og ansamlinger i tomt rom og ca 0,5% av den totale masse-energien i Universet er alle galaksene med stjerner og planeter. Vi er en liten forurensning i den store sammenhengen.

Det finnes milliarder på millarder av planeter der ute. Jorden er ikke spesiell eller på en spesiell plass i Universet. Finnes det intelligent liv andre steder i Universet? Ja, det er jeg ikke i tvil om selv om vi ikke har direkte bevis for det. Men blant ca. 10^22-10^24 stjernesystemer, er det slik at hvis noe i det hele tatt er mulig, så har det neppe skjedd kun 1 gang. Intelligent liv er mulig (her er vi!), dermed er tallene i favør at det har skjedd mange ganger. Vi er neppe den aller mest intelligente arten heller.

Gjør dette oss ubetydelige? I Univers-sammenheng, ja. Universet er ikke til for oss. Universet ville ikke vært mer "for ingenting" om vi forsvant, for vi er ikke poenget med Universet.

MEN- for vår egen del er vi jo viktige, og jo fortere vi innser at det ikke kommer hjelp utenfra for å fikse våre problemer, så kan vi bedre begynne å ta vare på denne lille kloden vår.

Og det er jo fascinerende å tenke på at en liten del av materien i Universet har blitt så kompleks at den er i stand til å observere Universet og være klar over dets eksistens. Sånn sett kan man jo si at Universet er blitt selvbevisst, og vi er blant de delene som gjør dette mulig.

Alt dette er mye mer fascinerende, komplekst og filosofisk spennende enn religiøse "forklaringer" på Universets opphav, størrelse og vår plass i det. Her i Norge er vi jo til og med utenfor Bibelens og Koranens Univers - så smått er det.

Og det beste av alt med det virkelige Universet er nettopp at det er virkelig. Man kan "like" det eller ikke, men det er sånn verden er, og det gjør det interessant i seg selv. :)

Kommentar #2

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Rune Foshaug. Gå til den siterte teksten.
Alt dette er mye mer fascinerende, komplekst og filosofisk spennende enn religiøse "forklaringer" på Universets opphav, størrelse og vår plass i det.

Helt klart!!! :)

Religiøse "forklaringer" blir jo bare latterlig primitive og tøvete i forhold. Og jeg kan ikke fatte at noen tror at to tusen år gamle påstander, ført i pennen av ignorante menn som ikke visste like mye som dagens ti åringer engang, kan konkurere med vitenskap...

For hva har gitt oss mest? Blindt tro på en primitiv og brutal gude påstand eller vitenskap? Vi kan jo ikke kjøre over en forholdsvis enkel innrettning som bro engang uten at vitenskap har vært innvoldvert i byggingen av den og hva har gudetro egentlig gitt oss? Ingenting annet enn enda blindere unyttig tro... som ikke kan brukes til noen verdens ting annet enn (sikkert) deilige introsopeksjoner for de som har dem...

Snakket med min mellomste sønn om dette for mindre en en time siden og han sa noe som jeg ikke har tenkt på: Hva med alle de kristne som tror at jesus er rett rundt hjørnet, hvor villige er de til å fortsatt bygge en fremtid for våre etterkommere? De tror jo faktisk at Jesus snart vil dukke opp (noe han selvsagt ikke gjør, da døde mennesker har en lei tendens til å forbli døde) men det er jo hva de tror og hvor mye vil de da satse på fremtiden? Verden skulle jo avsluttes forrige blodmåne i følge  mange religiøse biggoter, men når verden ikke ender (denne gangen heller...) så finner de på unnskyldninger og setter seg ned å venter til neste "store" dommedags profeti skal "stemme" (selv om ingen av de foran stemte heller...)... og sånn går nå dagene liksom... Så jeg syntes det var en god betraktning, for dødskulter er ikke akkurat noe godt matriale for å bygge fremtiden på...

Så la oss si at ande flere i verden blir kristne eller muslimer som tror dommedag er nær, eller som skal bygge disse bakstreberske kalifatene som ikke er annet enn en grusom ideologi prakket på folk, så er jeg redd homo sapiens sapiens er sluttkjørt... For da blir det ikke atombomber eller krig som tar livet av oss, det blir blind tro på ignorante ting... Skremmende... Men ignoransen fortsetter dessverre... Mer opplyste enn at flesteparten av oss tror på slike løgnaktige påstander har vi ikke kommet dessverre... For der vi burde innsett at vi alle er like og har like rettigheter og like stor tilgang til ressurser (vi lever alle på denne planeten og det er den eneste planeten vi har...)  lager vi oss gruppeskiller i form av religiøse og politiske ideologier som vi glatt dreper hverandre over og krangler over hvem som skal få selge disse ressursene... Trist egentlig at vi ikke har kommer lenger enda... De fleste av oss i dette landet Og verden forøvrig) kan nå omtrent 90% av all menneskelig viten og kunnskap med et par tastetrykk, allikevel finnes det mennesker som tror mer på ignorante skrifter med ubekreftede påstander enn den viten og kunnskapen... og det syntes jeg er fryktelig trist...

Tenk om vi isteden tok i bruk den viten og den kunnskapen og møttes over den og fakta istedenfor tøvete gamle påstander... Det ville vært en langt bedre verden for alle... Selv for de 20% av oss som nok måtte fire litt på kravene for å oppnå at de resterende 80% fikk det bedre...

Men hva gjør vi isteden? Jo, vi fortsetter å tro på gamelt sludder og vås og håper vi snart dør for da kommer vi til et sted ingen har gitt noen garantier for i det hele tatt... Sykt...

Kommentar #3

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Et ærig spørsmål

Publisert nesten 4 år siden

Har alltd lurt på hvordan de målrt avstandene nellom jorden og de forsjellige stjerner og galakser. 

Kan noen forklare meg det?

Mvh OveK

Kommentar #4

Rune Foshaug

4 innlegg  895 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Ove K Lillemoen. Gå til den siterte teksten.
Har alltd lurt på hvordan de målrt avstandene nellom jorden og de forsjellige stjerner og galakser.

Kan noen forklare meg det?

https://en.wikipedia.org/wiki/Cosmic_distance_ladder

Det er ganske komplisert. For stjerner som er relativt nært kan man se dem "bevege" seg i forhold til bakgrunnen når Jorda går rundt sola og dermed ser stjerna fra bittelitt forskjellig vinkel (parallakse).

For store avstander brukes blant annet en spesiell type supernova (type Ia) der alle er like kraftige fordi det er en stjerne som suger til seg materie til den passerer tålegrensen og blir supernova. Dette skjer på samme masse for alle stjerner og dermed er alle supernovaer av denne type like kraftige og brukes som "standard candle", det vil si et objekt med kjent absolutt lysstyrke som kan brukes til avstandsmålinger.

Det er mange teknikker, noen bygger på hverandre mens andre er parallelle og bekrefter hverandre for økt nøyaktighet og sikkerhet i avstandsestimater.

Kommentar #5

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Takk for svar.

Publisert nesten 4 år siden
Rune Foshaug. Gå til den siterte teksten.
Det er mange teknikker, noen bygger på hverandre mens andre er parallelle og bekrefter hverandre for økt nøyaktighet og sikkerhet i avstandsestimater.

Takk for henvisningene. Interessant lesning.

Mvh OveK

Kommentar #6

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

En ny og god organisering

Publisert nesten 4 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Tenk om vi isteden tok i bruk den viten og den kunnskapen og møttes over den og fakta istedenfor tøvete gamle påstander... Det ville vært en langt bedre verden for alle... Selv for de 20% av oss som nok måtte fire litt på kravene for å oppnå at de resterende 80% fikk det bedre...

Helt enig med deg i dette! - Vi må bruke vår viten og kunnskap som best vi kan, og mye tyder på at vår felles framtid kan bli meget lys - uten at jeg selv evner å briefe med kunnskap her.

Mitt anliggende handler om noe annet,  - at religionene du misliker, også har stått fram som den viktigste kraften for sivilisasjonsbygging opp gjennom hilstorien! - La gå, at de religioner vi kjenner til i dag har opplevd både sin vekst, sin høysessong og sin nedtur som samfunnsbyggende kraft! -

Men det burde ikke hindre oss i å virkelig studere hva det er som har virket? - Da kan vi kanskje lære hvordan vi skal komme oss ut av det sivilisasjonsuføret vi nå har havnet oppi? -

Du har et poeng i hvor små vi mennesker faktisk er i dette solsystemet. - Vi er vel knapt som et støvfnugg å regne, hver og en av oss. Likevel bruser vi enormt med egne fjær! -;-)  Men evner vi mennesker å skape oss et godt mellomværende, en ny god organisering, kan vi faktisk bli en viktig  organisk enhet, som finner en god bærekraftig løsning for vår jord. - Dette er også en nødvendighet, om vi skal komme ut av det kaos og de sivilisasjonsnedbrytende kreftene vi ser i dag.  -

Det er en tid for å bryte ned alt det bestående! (her ser jeg deg)- Men det kommer en annen tid når vi må bygge det nye. (her ønsker jeg å være)

Vennlig hilsen Mette 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere