Svein Inge Olsen

101

Vi må snakke mer om middelklassen

I år har det stått mye i aviser om det å være fattig. 3-barnsmoren som var blitt intervjuet i en avis denne sommeren fikk ikke økonomien til å henge i hop. Hun jobbet deltid, men ville ikke kalle seg noe «sosialtilfelle».

Publisert: 6. okt 2015

I 7-10 dager hver måned har hun ikke en krone på kontoen sin og ligger våken om nettene fordi hun bekymrer seg for hvordan hun skal få mat nok til familien.1190 euro eller cirka 12.000 kr per måned netto i husstanden er grensen for å havne under fattigdomsgrensen. 3-barnsmoren sto ikke omtalt i en norsk avis, men i finske Vasabladet. Det er urovekkende nok. I Norge er det blitt atskillig verre å få regnestykkene til å gå opp.

«Norge er et høykostland. Her regjerer helt andre kostnadsnivåer. Du kan ikke sammenligne kostnader i Norge med noe annet land i Norden,» sa hun jeg snakket med på Telenor da jeg forsøkte å finne ut hvorfor mobilen slo seg av nett etter kort tid i andre nordiske land. Finnene eller svenskene kan sitte uendelig lenge på nett fra mobilene sine i Norge.

Arbeidslinja har gjort nordmenn avhengig av to inntekter i husstanden for at vi skal klare oss, men hva med alle de som ikke har to gode inntekter og heller ikke kan skaffe dem?

Skatter hjelper lite mot den ulikheten som nå vokser fram i Norge, skrev Ottar Brox i sin spalte i Klassekampen i slutten av september. I hele den moderne verden er en ny klasse under utvikling, det som den britiske samfunnsøkonomen Guy Standing kaller «Prekariatet», som best kan defineres som folk som ikke kan vite om de har noe å kjøpe mat for i neste uke. Prekariatet vokser nå like hurtig som proletariatet under den industrielle revolusjon. Men i motsetning til proletariatet er prekariatet en ufarlig, maktesløs klasse, folk som kanskje kan bli kriminelle, men knapt nok noen trussel mot dem som har ansvaret for fattigdom, utdyper Brox i spalten sin.

Jeg skipper de vanskelige ordene og kaller prekariatet for underklassen. Underklassen er en voksende gruppe i Norge, som samfunnet må ta på alvor. Bortimot 100.000 barn er fattige i Norge nå, men det er foreldrene som er fattige. Fattigdom betyr at man ikke kan ta del i det de andre ungene gjør. Det betyr bl.a. at man ikke kan la barna spille fotball, skaffe seg årskort til steder som Dyreparken eller Aquarama (om man bor i Kristiansand) eller ha bursdagsselskap for ungene. Denne fattigdommen skyldes ulikhet, ikke reell fattigdom. Ulikhet er en farlig tilstand som verdens rikeste land må få bukt med. Sykepleieren og misjonæren Linda Tånevik som har jobbet i Afrika deltok i festivalens debatt om ulikhet i Norge. Hun hevdet det var enda verre å være fattig i Norge fordi man blir skviset ut av samfunnet.

Ulikhet kan føre til apati, en livsfarlig tilstand som gjør en større del av befolkningen til tapere i et samfunn, med tidlig død som «gevinst». Jeg nevner dette fordi vi nylig har hatt tabukveld på Protestfestivalen. Blant alle tabuer var Malin Lenita Viks bidrag «I blant hater jeg middelklassen mest av alt» det som fikk mest respons. Ikke så overraskende egentlig, for de fleste av oss tilhører middelklassen. Malin tilhører venstresiden og har møtt motstand når hun har snakket om at hennes egen side har like mye skyld i problemet som høyresiden.

«Jeg blir irritert på de i middelklassen som kaller fattigfolk og slitere for NAVere og snyltere, når de ikke aner hva de snakker om, når mediene hele tiden snakker om etniske forskjeller når ulikhetene vi ser i stor grad handler om klasseforskjeller. Jeg blir irritert når de vil ha søndagsåpne butikker fordi de vil handle når det passer dem og driter i at enda flere i de lavere klasser mister sin fridag,» forkynte hun.

Mimir Kristjansson i Klassekampen gav i 2011 ut boka som advarer mot de superrike. Direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås har advart mot de nestrikeste. Dessverre er det ingen andre enn Vik som har stilt spørsmål ved den rike og stadig voksende middelklassen.

Jeg vil påstå at middelklassen er en skummel klasse fordi den har makt og fordi så mange tilhører den. Kåre Willoch nevner i en epost at de som ikke har det vanskelig antakelig har problemer med å ta innover seg realitetene. Jeg vil påstå at De superrike som ofte får skylda for ulikhet i større grad tar et samfunnsansvar, og lever dessuten såpass utenfor samfunnet for øvrig at de ikke utgjør noen trussel.

Facebook er blitt nåtidens klageinstans. Forsøker du å nevne utfordringer rundt de stadig økende klasseforskjellene er du på tynn is. Du er blitt en «sutrer». Middelklassen trigger misunnelse ved å legge ut «skrytebilder» fra fjerne himmelstrøk, mens mange av de som leser bare kan drømme om slike opplevelser.

Det er ikke barnet som lever i villastrøket som skaper den farlige ulikheten, men nabogutten. Middelklassen kjøper gjerne en kostbar elbil for å ha gjort sitt for miljøet og fortelle om det til sine venner fra underklassen. De har gjerne bilder av fadderbarn hengende på kjøleskapsdøra for å fortelle andre hvor flinke de er, men unngår å se tiggerne langs veien.

Bompenger er blitt et eksempel på middelklassens makt. Når de mange som utgjør denne klassen ikke protesterer fordi de har råd til det og vil ha bedre veier, får underklassen som må betale det samme enda større problemer. Middelklassen bagatelliserer underklassens problemer med at vi alle klarer oss i dette landet. Det er middelklassen som sitter i kommunestyrene og bestemmer hvordan vi skal ha det, derfor er de farlige. De utgjør rett og slett en form for arroganse. Eller som Protestfestivalen sa det i sitt hovedtema i fjor; «Ignorance is the enemy».

Verken de superrike eller de nestrikeste føler behov for å legge sten til byrden til de som ikke har det som dem. Kanskje skyldes det noe så enkelt som at de rikeste holder seg med de rikeste. Dessuten er det de rikeste som taper på ulikhet. Økende ulikhet har kuttet den økonomiske veksten i Storbritannia, Norge og Finland med bortimot ni prosent. De andre landene følger etter.

Middelklassen som lever blant oss og har fulgt arbeidslinja med to inntekter er de vi må snakke mer om. Mange av dem stemmer høyst sannsynlig Arbeiderpartiet, og ikke Høyre.

Bare i Kristiansand er det på 3 år blitt 50 prosent flere foreldre som trenger sosialhjelp. Det skyldes i større grad en middelklasse fra både høyresiden og venstresiden i norsk politikk som ikke vet hva de snakker om.

Carl Frederik Prytz som jeg var så heldig å bli kjent med, skrev om «De privilegerte» allerede på 70-tallet:

«Alle disse velmenende
velutdannede kvinner og menn
med sin medfølelse og sin moral
sine interesser og veloppdragne små kjepphester»

Han avsluttet diktet slik:

«Men en dag skal en ulv i fåreklær
sitte foran mikrofonen i Huset
og før noen får stanset ham
spy ut sin illsinte viten
om verden utenfor hagegjerdet
blottet for velvilje så vi skvetter
og tumler opp av lenestolene».

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Her var det dessverre lite årsaksforklaringer, bare en generell pekefinger mot middelklassen og abtsraksjonen "ulikhet".

Middelklassen fremstilles som en form for fiende, som har skyld. Men det utdypes ikke hva middelklassen har skyld i, hva den har gjort, hvilket ansvar den har. Det fremstår som om det middelsklassens eksistens i seg selv som er problemet. Og her kommer "ulikhet" igjen, det at noen har noe som noen andre ikke har.

Dermed oppfordres implisitt til en misnøye med og kanskje kamp mot denne middelklassen?

Jeg savner mer retning i kommentaren, mer vurdering av årsak og konskevens, og ikke minst en skissering av hva som kunne eller burde vært annerledes?

Kommentar #2

Svein Inge Olsen

101 innlegg  101 kommentarer

Årsak?

Publisert nesten 5 år siden

Årsaken er utvilsomt arbeidslinja og middelklassen har selvsagt ikke skyld i at de er blitt den nye overklassen. Ellers er ikke min oppgave å gå dyptpløyende inn i årsaker og konsekvenser, for da trengs det et bokverk. Mitt poeng er bare å stille spørsmål med middelklassen, som et større problem enn de superrike som får oftest kritikk.

Kommentar #3

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Svein Inge Olsen. Gå til den siterte teksten.
Ellers er ikke min oppgave å gå dyptpløyende inn i årsaker og konsekvenser, for da trengs det et bokverk.

Du trenger ikke gå dypere inn enn forumformen tillater. Man kan få sagt mye på et forum som dette også.

>Mitt poeng er bare å stille spørsmål med middelklassen, som et større problem enn de superrike som får oftest kritikk.

Det kan jo være greit med litt refleksjoner også. For uten å utdype noe mer enn du har gjort, så er det du i konsekvens gjør, det er å stille spørsmål ved eksistens av en middelklasse. Og det passer forsåvidt greit med ditt fokus på forskjeller.

Og siden alternativet til at en middelklasse eksisterer er at det ikke eksisterer noen middelklasse, så ville det være interessant å få vite litt mer om hva som ligger under dette "uskyldige" poeng om å bare stille spørsmål.

Kommentar #4

Svein Inge Olsen

101 innlegg  101 kommentarer

Løsning

Publisert nesten 5 år siden

En løsning er den Kåre Willoch skisserer. Øke barnetrygden til alle, og ikke kun til de som har minst slik resten av partiet hans vil. Da kommer man nemlig i den situasjonen at man mister barnetrygden hvis man f.eks. får seg jobb. Da kommer man ingen vei. Ellers er det en mulighet at alle aktiviteter, kontigenter osv for de med minst er gratis. Da tenker jeg barneaktiviteter. Litt vanskelig å ordne siden organisasjoner og idrettsslag vil ha inn de pengene, men det må regjeringen løse når de først har skapt denne ulikheten.

Kommentar #5

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Svein Inge Olsen. Gå til den siterte teksten.
En løsning er den Kåre Willoch skisserer. Øke barnetrygden til alle, og ikke kun til de som har minst slik resten av partiet hans vil. Da kommer man nemlig i den situasjonen at man mister barnetrygden hvis man f.eks. får seg jobb. Da kommer man ingen vei. Ellers er det en mulighet at alle aktiviteter, kontigenter osv for de med minst er gratis. Da tenker jeg barneaktiviteter. Litt vanskelig å ordne siden organisasjoner og idrettsslag vil ha inn de pengene, men det må regjeringen løse når de først har skapt denne ulikheten.

Dette er jo faktisk ikke forslag som angriper det påståtte problemet middelklassen, men forslag som handler om å redusere konsekvensen av fattigdom. Med andre ord står det i kontrast til påstanden i innlegget at det er middelklassen og forskjeller, og ikke fattigdom, det handler om. Og det er jeg glad for. En politikk solidarisk med de som har minst, med formål om at de allikevel skal ha grunnleggende gode liv, det er jeg helt for.

En misnøyeretorikk gjennom å fremheve abstraksjonen "forskjeller" og å sette klasser opp mot hevrandre, det har jeg tilsvarende lite sans for.

Kommentar #6

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Idealet

Publisert nesten 5 år siden
Svein Inge Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil påstå at middelklassen er en skummel klasse fordi den har makt og fordi så mange tilhører den.

Men er ikke det skumleste med middelklassen at den representerer det idealet vi forventes å leve opp til?

Kommentar #7

Svein Inge Olsen

101 innlegg  101 kommentarer

Skummelt

Publisert nesten 5 år siden

Jo, det kan du si. Vi ønsker jo alle å tilhøre middelklassen, som tross alt er bedre enn underklassen. Når vi er nådd dit blir vi akkurat som alle andre. De fleste av oss er der, dessverre for de som sliter.

Kommentar #8

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Men er ikke det skumleste med middelklassen at den representerer det idealet vi forventes å leve opp til?

Mener du reduserte økonomiske bekymringer er et ueldig "ideal"? Hvis ikke, hva slags ideal tenker du på som problematisk, og hvem er de som forventer at vi skal leve opp til dette?

Kommentar #9

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Svein Inge Olsen. Gå til den siterte teksten.
De fleste av oss er der, dessverre for de som sliter.

Ville de som sliter ha det bedre av at alle slet?

Kommentar #10

Svein Inge Olsen

101 innlegg  101 kommentarer

Ulikhet

Publisert nesten 5 år siden

Ville de som sliter ha det bedre av at alle slet?

På sett og vis ja. Jeg kan nevne et eksempel. Vi som vokste opp i samme vei på 70-tallet hadde jubileumsfest for litt siden og ble intervjuet av avisen. Alle fortalte hvor fantastisk vi hadde hatt det selv men avisen lurte på hvorfor det var slik. Konklusjonen var at alle var i samme båt. Hele sommeren tilbrakte vi sammen, for ingen hadde råd til å reise. Vi klarte oss og levde sammen og hadde det supert. Det handler om flokken, som Per Fugelli sier. Det var det samme Linda Tånevik sa i debatten om ulikhet i Norge. Hun jobbet som lege og misjonær, men sa at det var verre i Norge enn i Afrika pga ulikhet. I Afrika sto alle likt. I Norge som ironisk nok er verdens rikeste land er det mye ulikhet, som regnes som en tilstand minst like ille som fattigdom.

Kommentar #11

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Ja,

Publisert nesten 5 år siden

reiser til fjerne himmelstrøk kan være en forferdelig dyr metode for å finne ut at man har det best hjemme.

Jeg tenker at fattige mennesker har mye sjel.

Da vet jeg hva jeg helst vil være.

Millioner i lønn og pedofil.

Nei takk. 

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
26 dager siden / 2901 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 2000 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
14 dager siden / 1110 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
27 dager siden / 623 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
7 dager siden / 589 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
12 dager siden / 579 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
4 dager siden / 386 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere