Stat, kommuner og fagbevegelsens kamp mot ytringsfriheten

Som i sosialistland og totalitære regimer så får jo byråkratiet stadig mer "rett" til å slippe ubehagligheter som ytringsfrihet.

Det er som en joguslaver sa om tiden under Tito: De kunne ytre seg om alt, unntatt offentlig ansatte.

I 2012 ble personvernloven § 7 endret. Før var det ikke bare journalistisk virksomhet, kunstnerisk-, mm som skulle beskyttes juridisk, men også - det selvfølgelige - opinionsdannende arbeid.

"Opinionsdannende" er fjernet fra loven. Dermed begrenser myndighetene mulighetene til å politisk, religiøst og på annen måte skape endringer i landet. Det er en større kontroll med hvordan oppinionen skal påvirkes, eller hvem som skal påvirke.

"Den gamle lovteksten var slik:
"For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende formål, gjelder bare bestemmelsene i ..."

En av bakgrunnene for lovendringen, som er nevnt i lovforarbeidet, er at offentlig ansatte som driver virksomhet i eget hjem, skal kunne skjule dette. Min seier i Personvernnemnden er med som begrunnelse i forarbeidene. Den seieren for ytringsfriheten reverseres et godt stykke på vei med lovendringen.

Lovmakerne mistet besinnelsen

Rune Fardal vant i Personvernnemnden tidligere parallelle saker. Dermed var strikken dratt et godt stykke allerede. Barnevernspedagoger og fosterforeldre var selvsagt ikke fritatt fra kritikk, slik myndighetene ved Datatilsynet og departement ønsket.

Så vant altså jeg mht til at beredskapshjem ikke hadde hjemmel for hemmelige adresser og navn. Dette er også offentlig informasjon.

Beredskapshjem er imidlertid den helligste kua i barneindustrien.

Den andre hellige kua er at denne lille offentlige institusjonen bestod trolig av et lespisk par. At barn fra muslimer, heterofile, oa blir delt ut til homofile, vil myndighetene for all del skjule.

Dermed mistet de besinnelsen etter flere års leting etter muligheter for å omgå menneskerettighetene. De begrenset mulighetene til opinionsdannelse på generelt grunnlag.

Menneskerettighetene

Det bryter imidlertid med menneskerettighetene at offentlige personer ikke skal kunne stå til ansvar offentlig. Det finnes flere dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMK) som belyser dette tema.

Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene også mht ytringsfrieht. Flere ganger. For å bote på ukulturen mot ytringsfrihet ble Grunnlovens § 100 endret tidlig på 2000-tallet.

Ukulturen fortsetter imidlertid.

Personvernnemndas vedtak: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2010_11.htm
Lovforarbeidene: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-47-l-20112012/id666848/
Personvernloven § 7: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_1#%C2%A77
Klagen til Personvernnemnda: http://dokument.r-b-v.net/datatilsynet_p%C3%A5klage-personvernnemda_vedtak-i-brev-av-070610.pdf