Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Eriksson og Nav: Overrasker med tillit

Robert Eriksson tar sjansen på en aldri så liten tillitsrevolusjon i det stivbeinte Nav med en frittalende kvinne som ikke liker å bli holdt i ørene.

Publisert: 28. sep 2015

Du må lete med lupe etter­ ledere som sier de er mer opptatt av kontroll enn tillit. Det vil være å stryke til ledereksamen. I praksis blir likevel både ledere og ansatte fanget inn i dagens kontroll- og rapporteringsvelde.­ Det sukkes og stønnes både i 
offentlig sektor og i det private næringsliv over for mye kontroll og for lite tillit.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har gjort det klart at det skal satses mer på tillitskapende ledelse framfor kontroll i staten. Han vil forenkle, avbyråkratisere og jage tidstyver på dør.

Han er i gang, men med Riksrevisjonen og mediene liggende som gjedder i sivet, klare til å hugge til mot feil som blir oppdaget, er det ikke enkelt i praksis å svitsje fra kontroll og rapportering til delegering og tillit.

Arbeidsminister Robert Eriksson vil ta sjansen. Og hvem skulle tro at det er petimeterne og regeljunkiene i Nav som skal omvendes til brukerfokuserte problemløsere med lov til å bruke eget hode.

Som kontrollører flest. Det første året som statsråd pøste­ Eriksson, som kontrollører flest, på med presiseringer av tildelingsbrev, styringssignaler og retningslinjer, både om det ene og andre. Det var ikke måte på hvor mye som burde prioriteres og forbedres. Nav-sjef Joakim Lystad gjorde så godt han kunne for å gjøre ministeren til lags, men han slet både med underbemanning, IT-skandaler og stadig nye oppgaver.

I vår gikk Eriksson lei, ba 
Ly­stad rydde kontoret og fortsette som rådgiver i departementet med samme lønn, men langt færre
bekymringer. Da Lystad fikk jobben­, ble han presentert som et valg på øverste hylle. Som leder for Mattilsynet hadde han vist at han hadde greie på så vel IT, omstillinger, kompliserte budsjetter og like kompliserte mennesker.

Slik var det også da den første Nav-sjefen ble ansatt, Tor Saglie. Han var den beste byråkraten som var å oppdrive. Både Saglie og Lystad fikk bøttevis av kritikk fordi de ikke hadde bedre kontroll på gigant-organisasjonen med 19.000 ansatte.

«Vaktmester Narvestad». Da Eriksson ga Lystad sparken sa han at «Nav har satt systemet foran menneske, at «a-en» var blitt borte, at Nav var blitt den reneste rugekasse inn mot uføre­trygda og nærmest skreddersydd for vaktmester Narvestad». Det hørtes ut som organisatorisk tungetale uten tydning. Andre mente ministeren planla en r­evolusjon som få hadde tro på.

BI-forsker Jan Ketil Arnulf foreslo friskt «å knuse hele Nav» og sa til E24 at «den personen som kan lede Nav finnes ikke».

Visst finnes hun. Vi snakker om en kvinne på 65 år, med s­olid erfaring som direktør både fra NHO og KS, med god kjennskap til Nav etter å ha ledet et omfattende utvalgsarbeid. Ei dame med kraft og tæl, og med solide holdninger fra oppvekst i et hjem der foreldrene var med i Frelses­armeen. Robert Eriksson er overbevist om at han har skutt gullfuglen. Sigrun Vågeng lover å ta kraftfulle grep for å få Nav til å fungere slik hun tror er mulig og Eriksson drømmer om.

Sigrun Vågeng er ikke god å bryne seg på. Hun vet hva hun vil. Hun vil ha tillit og liker ikke å bli holdt i ørene. Hun måtte slutte i KS fordi hun ikke fikk det arm-slag hun mente en direktør måtte ha. Hun ville være en tydelig leder eksternt og internt, ikke en sekretær som hele tiden måtte løpe til styreleder for å få klarsignal.

Javel, statsråd. Saglie og ­Lystad
var byråkrater og som kunne sitt «javel, statsråd» til fingerspissene. Det renner ikke mye byråkratblod i årene til Vågeng. Hun er en iverksetter, en frittalende sjef som vil utfordre og bruke seg selv og sitt omfattende kontaktnett for å få større fart på Nav. Et av de første grepene hun vil ta, er å gi de lokale Nav-kontorene mer tillit, større frihet til å gjøre det de mener er best for brukerne. De skal slippe å spørre oppover i systemet hele tiden.

Mer makt og tillit lokalt. Det er verdt å prøve denne medisinen når kontroll- og rapporteringsplikt har lagt seg som et kvelende teppe over virksomheten.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28.9.215

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 798 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 642 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 599 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 581 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere