Erling Grape

57

Sådan er kapitalismen

Publisert: 24. sep 2015

Martin Shkreli, direktør og eier av medisinprodusenten Turing Pharmaceuticals, satte opp prisen fra 149 kroner til 6 210 kroner per pille, prisøkning på mer enn 4000 % for en medisin som brukes som livredning for pasienter med hiv/aids.

Som han selv sier i intervjuet når han forsvarer prisøkningen: "I am a capitalist".

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hva er kapitalisme?

Publisert nesten 5 år siden

Hvordan definerer du den. Hvem, evt. "oppfant" den. Hva går den ut på?

Kommentar #2

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Nei

Publisert nesten 5 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
Martin Shkreli, direktør og eier av medisinprodusenten Turing Pharmaceuticals, satte opp prisen fra 149 kroner til 6 210 kroner per pille, prisøkning på mer enn 4000 % for en medisin som brukes som livredning for pasienter med hiv/aids.

Som han selv sier i intervjuet når han forsvarer prisøkningen: "I am a capitalist".

På dette må det brukes et annet ord..nemlig grådighet.

Det finnes ingen ondskap i å eie mye penger.Det er de du forsøker å hefte ondskap ved som holder samfunnsmaskinen i gang,selv om sosialister og kommunister viser sin misunnelse.

Penger er en velsignelse når de brukes for å skape goder som kommer alle til gode. 

Kommentar #3

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Samfunnsmaskinen?

Publisert nesten 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Det er de du forsøker å hefte ondskap ved som holder samfunnsmaskinen i gang

Erling Grape sitt eksempel gjalt et legemiddelfirma som ut fra monopolsitusjon hever prisen på livsviktig medisin med 6000%. Utpresserne v/ sin talsmann begrunner tiltaket med en slags "rett" de angivelig har som såkalte kapitalister.

Du påstår, så vidt jeg skjønner, at denne såkalte "kapitalismen" er en viktig del av "samfunnsmaskinen".

Det fins et bedre alternativ. Det kalles demokrati, og det er et styresett som bygger sin rettsforståelse på at folket selv bestemmer hvordan samfunnsmaskineriet skal være skrudd i hop. Et sånt system setter naturligvis bremser på kapitalistisk banditt-fremferd.

Men du liker visst ikke demokratisk begrunnede rettsregler, gjør du vel?

Kommentar #4

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

I debatter der politiske systemer diskuteres hører vi alltid når kommunismen skaL forsvares: "Det er ennå ikke kommet en sann  kommunistisk stat.  Forsøkene er etterhvert blitt kuppet av maktgrådige mennesker ."

Ideen er fin,  men den  den strir mot de fleste vanlige menneskers fundamentale instinkt, å arbeide til gavn for seg og sine.  Til forskjell fra maur og bier.  Så er det demokratiets jobb å fordele overskuddet av innsatsen.

De som ennå fabler om kommunisme ser seg sjøl som enere og ledere,  og de ville dermed få betalt i ånd og hånd for egen kreativitet.



Kommentar #5

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Hva er kapitalisme?

Publisert nesten 5 år siden

Vanskelig å besvare.

Kapitalismen synes grunneleggende å bestå av et sett "moralregler" som er tuftet på en trosbasert forestilling om at moral fins ikke (sic!). Basis i "tenkningen" synes å gå ut på at mennesket er av natur fullblods egoistisk, altså at generell nestekjærlighet er en vrangforstilling og en bløff. 

De trosmessige forestillinger innen kapitalismen er ut fra bibelhistorien å betrakte som gudsbespottelig synd. Jfr. Moses som raste og knuste gullkalven, og Jesus som raste og kastet pengevekslere og kremmere ut fra Guds hellige tempel. 

Systemet kjennetegnes gjerne i praksis ved at man etablerer rettsregler som gir de økonomisk mest velstilte maktmessig adgang til å utnytte og utbytte alle som har så vidt mye mindre økonomimakt at de på ett eller flere områder er avhengige av de økonomisk bemidlede.

Trolig kan man si at kapitalisme er et slags samfunnsnedbrytende, politisk system som tilgodeser de rikere på bekostning av både dem som ikke er så velstilte, og også på bekostning av samfunnet som helhet.

Kommentar #6

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Hva jeg påstår ?

Publisert nesten 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Du påstår, så vidt jeg skjønner, at denne såkalte "kapitalismen" er en viktig del av "samfunnsmaskinen".

Det fins et bedre alternativ. Det kalles demokrati, og det er et styresett som bygger sin rettsforståelse på at folket selv bestemmer hvordan samfunnsmaskineriet skal være skrudd i hop. Et sånt system setter naturligvis bremser på kapitalistisk banditt-fremferd.

Men du liker visst ikke demokratisk begrunnede rettsregler, gjør du vel?

Hvis du leser det jeg skrev med andre briller vil du se hva jeg kalte slik fremferd...nemlig grådighet.

Grådighet er en stygg tendens egoismen har liggende latent.

Jeg er helt sikker på at egoisme/grådighet er like mye et problem for en sosialist/kommunist som for en kapitalist. 

Kommentar #7

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Økonomiske systemer

Publisert nesten 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Jeg er helt sikker på at egoisme/grådighet er like mye et problem for en sosialist/kommunist som for en kapitalist

Problemet er sikkert større for en kristen.

I bunn for et normsystem, eksempelvis i kristendommen, ligger et verdisett. Kapitalismen har verken normsystem eller verdier. I stedet har kapitalismen bare priser. Prisen for en vare eller tjeneste er da ikke hva varen eller tjenesten er verdt i seg selv, men hva en kan klare å få en kunde til å betale.

Det kapitalistiske systemet er konstruert som et rammeverk bestående av handelsmekanismer. Alt etter hva som er praktisk og politisk mulig å gjennomføre der og da, blir rammeverket meislet ut i regler for forretningsdrift.

Kapitalismen avviser at verditenknig overhodet er relevant for de såkalte "markedsmekanismene". Sett fra et kristent-humanistisk perspektiv er derfor kapitalismen ram-hedensk. De gudsbespottelige og inhumane aspektene ved et slikt system ("mammondyrkelse") er glitrende og utvetydig fremstilt i de bibelske fortellinger om Moses og Jesus sine reaksjoner mot uvesenet.

Å fremstille seg selv som troende kristen og samtidig dyrke det kapitalistiske system, innebærer å drive med falskhet og hykleri. (På folkemunne foraktfullt kalt "pengekristelighet"). 

Prisforhandling mellom handelspartnere, vil (selvsagt) føre til at prisen faller i den markedsmessig/økonomisk sterkeste part sin favør og altså i den den svakere part sin disfavør. Følgelig har systemet den virkning over tid at de økonomisk mektige blir rikere på bekostning av dem som står økonomisk svakere eller på bekostning av samfunnet som helhet. 

Man kan da "pynte på" resultatet med diverse velferdsordninger og liknende, og på den måten skaffe systemet et politisk alibi (typisk sosialdemokratisk, kapitalistisk ordning).

Sosialismen derimot er i et motsetningsforhold til kapitalismen (og til kapitalistisk sosialdemokrati) ut fra et rettferdighetsprinsipp. Å bygge på et rettferdighetsprinsipp er en form for verditenkning. Sosialismen setter kravet til rettferd foran kvasiintellektuelle spekulasjoner omkring (eller regulær, religiøs tilbedelse av) de såkalte "markedsmekanismene". Sånn sett er sosialismen mer i samsvar med kristendommens lære om at nestekjærlighet og rettferdighet bør være styrende prinsipper for samfunnsordenen.

Men sosialismen har (i de fleste tilfeller) ikke inkorporert verditenkning omkring noe som kan sies å være guddommelige eller evige verdier. Følgelig passer sosialismen best for materialister. Dog skal det nevnes at en divergerende, sosialistisk retning, altså den som kristen-sosialistene står for, ikke aksepterer et materialistisk grunnsyn.

Moderne, grønn økonomi derimot legger til grunn at naturgitte forhold setter grenser for menneskelig aktivitet. For det første er en slik erkjennelse økologisk opplagt, og dernest er den i tråd med en grunnleggende respekt for skaperverket (og dermed for Skaperen). Dessuten fastslår grønn økonomi at sosial rettferdighet er et ufravikelig samfunnskrav. Følgelig bygger grønn økonomi på verditenkning, altså på at økologisk bærekraft og sosial rettferdighet er overordnet praktiske "handels/markeds -mekanismer". En tenkning som burde være brilliant for seriøse kristen-sosialister.

Kommentar #8

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Kapitalismens logikk

Publisert nesten 5 år siden

Innlegget mitt handler ikke om sosialismen, men viser et eksempel på noe som jeg mener er typisk for kapitalismen. Det vil si, i en fri markedsøkonomi må den enkelte kapitalist vokse, kapitalen må vokse, være profitabel, ellers så går bedriften under. Fri kapitalisme utvikler seg med nødvendighet også til monopoler og gir dermed rom for ekstrem grådighet. Dette handler ikke først og fremst om den enkeltes moral, det handler om systemets innebygde logikk.

Selvsagt finnes det et moralsk perspektiv også, hvor grådig kan en være uten å vekke anstøt? Den enkelte av oss kan også ta stilling for eller i mot et slikt system, men vi kan ikke løsrive oss fra denne logikken så lenge vi lever i et kapitalistisk samfunn.

Dette eksemplet viser grusomheten i det kapitalistiske systemet, profitt må  gå foran menneskers livsnødvendighet.

Så kan en selvsagt diskutere alternativ til et slikt system og da kommer en også inn på sosialismen, men det er en annen diskusjon.

Kommentar #9

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Ikke enestående

Publisert nesten 5 år siden

Det omtalte eksemplet i åpningsinnlegget mitt  i denne tråden, er dessverre ikke en enkeltbegivenhet, men som jeg skriver, et resultat av kapitalismens innebygde logikk.

Her er et annet eksempel, også det fra produksjon av medisin og kontroll med markedet.

http://www.nytid.no/nytt-angrep-pa-medisiner-for-fattige/

http://msf.nxc.no/Aktuelt/Nyheter/EU-vil-stanse-billige-hiv-medisiner

Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

En annen diskusjon?

Publisert nesten 5 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
Så kan en selvsagt diskutere alternativ til et slikt system og da kommer en også inn på sosialismen, men det er en annen diskusjon.

Når man kritiserer et system, har man jo vanligvis noen tanker om bedre alternativer, så jeg synes slettes ikke det er en annen diskusjon.

Kommentar #11

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Forsåvidt

Publisert nesten 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Når man kritiserer et system, har man jo vanligvis noen tanker om bedre alternativer, så jeg synes slettes ikke det er en annen diskusjon.

Jo da, Johannessen. Det henger forsåvidt sammen det å kritisere et samfunnssystem og det å diskutere alternativ.

Det jeg mente, er at det er forskjell på å være anti-kapitalist og på det å være sosialist. I den norske politiske andedammen, så er det tilsynelatende synonymt å være anti-kapitalist og det å være sosialist/kommunist. Blant de politiske partiene så er det kun to partier jeg oppfatter som (til dels) oppfatter seg selv som alternativ til kapitalismen, Miljøpartiet de Grønne og Rødt, hvorav sistnevnte kanskje er det som har den mest fasttømret ideologi (jeg røper nok ingen hemmelighet når jeg røper at selv hos sistnevnte parti spriker ideologien utrolig mye til være et så lite parti).

Bare for å understreke, det å være systemkritisk er IKKE det samme som å være sosialist.

Kommentar #12

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Jo da

Publisert nesten 5 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
Bare for å understreke, det å være systemkritisk er IKKE det samme som å være sosialist.

Det har du selvsagt rett i.

Kommentar #13

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Hjelp til spørsmål?

Publisert nesten 5 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
Som han selv sier i intervjuet når han forsvarer prisøkningen: "I am a capitalist".

Men har han rett i dette? Er hans handling i sin essens kapitalistisk? 

Så må man presisere sammenhengen man påstår er der. Jeg kan ikke se sammenhengen. Kan noen hjelpe meg? 

Kommentar #14

Christian Jebsen

3 innlegg  473 kommentarer

man kan vel anta

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Men har han rett i dette? Er hans handling i sin essens kapitalistisk?

at han mener han er en kapitalist fordi han selv disponerer produksjonsmidlene og eier patentet til produktet han selger. Han mener vel at han er kapialist siden han selv bestemmer produksjonen, prisingen og distribusjonen av produktet. I hvilken grad og på hvilken måte markedet vil reagere på hans disposisjoner er en del av kapitalismen.

Kommentar #15

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Forsøk på svar

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Men har han rett i dette? Er hans handling i sin essens kapitalistisk?

Nå kan jo du definere kapitalisme på din måte, men knytter du begrepet til marxisme, så handler det om at mannen eier samfunnsmessige produksjonsmidler, som han har investert kapital i. Han forventer avkastning (profitt) av sin investering. Profitten kommer fra en produksjon hvor ansatte lønnsarbeidere selger sin arbeidskraft og profitten utgjøres av den merverdi produksjonen oppnår i et marked. Slik sett er nok vedkommende ganske nær å være en klassisk kapitalist og slik oppfatter han også seg selv.

Kommentar #16

Robin Tande

26 innlegg  3738 kommentarer

Mitt svar på dette

Publisert nesten 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Hvordan definerer du den. Hvem, evt. "oppfant" den. Hva går den ut på?

Kapitalismen kommer fra trangen til å skaffe seg rikdom. Hos de første menneskene bestod rikdommen i lager av det man trenger for å tilfredstille primærbehovene. De som lærte å samle mat om sommeren for å overleve vinteren, ble de levedyktige. Å samle mat trengte ikke å være egoisme i den forstand at man ikke delte med andre. Tvert imot lærte man også at å hjelpe hverandre var en god måte å være "egoistiske" på.

Så kan det sies en masse om kulturtilpassninger, og sideefekter i den evolusjonære utviklingen - på godt og vondt.

Kommentar #17

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Kapitalismen kommer fra trangen til å skaffe seg rikdom. Hos de første menneskene bestod rikdommen i lager av det man trenger for å tilfredstille primærbehovene

Bgrepet "de første menneskene" er komplisert. Menneskeslekten kan være kanskje fra 800.000 til i overkant av 2.000.000 år gammel. Hvis du sikter til "de første moderne mennesker", kan det muligens forstås som at du mener våre umiddelbare forfedre som levde i Afrika for ca 200.000 år siden?

Fins det arkeologiske funn som kan peke hen mot at disse menneskene hadde noen trang til å skaffe seg rikdom i form av forrådslagre? Jeg tror ikke det.

Funn bærer bud om at gjennom mer enn 180.000 år levde våre nære forfedre uten fast bopæl. De trolig høstet, jaktet og fisket for å livnære seg, og sannsynligvis var økologisk kunnskap viktig og verdsatt. De vandret med årstider og endringer i ressursbildet, og det er vel over hodet ikke funnet rester av forrådslagre som de kan ha hatt?

Tvert imot tyder funn på at fysiske "eiendeler" var begrenset til et minimum som var nødvendig eller hensiktsmessig å bære med seg under vandringene. Det er ikke mye. Trolig begrenser det seg til hovedsaklig personlige smykkegjenstander, eventuelt et veldig lite antall håndbårne redskaper.

Det er svært lite trolig at disse menneskene hadde noen trang til å skaffe seg rikdom, altså ut over hva som var hensiktsmessig å bære med seg eller å smykke kroppene sine med. De moderne ideene om eiendomsrett og rikdom etc. er neppe mer enn 10-15 tusen år gamle, det vil si fra den tid den såkalte "sivilisasjonen" inntraff som kulturfenomen. Først da kan en regne med at tanker og begreper om "eiendom" og "rikdom/fattigdom" hadde noen relevans for menneskenes tilværelse.

Kapitalisme kjennetegnes først og fremst ved en ordning der en eller annen form for penger som betalingsmiddel erstatter bytte av varer og tjenester. Dette forutsetter en sentralisert og sterk maktstruktur i samfunnene.

Kommentar #18

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Kva er kapitalisme?

Publisert nesten 5 år siden

Eg trur det er ein blindveg å sjå på privat eigedomsrett, marknader, ønskje om å tena seg rik og liknande. Dette er ting ein finn i mange menneskesamfunn, utan at dei er kapitalistiske. Kapitalisme får du først når dette blir samfunnets øvste prinsipp.

Eit alternativt forsøk på definisjon: "Kapitalisme" er eit samfunn der ordet "åger" mistar meining, og der ingen samfunnsinstitusjonar har makt til å dra eit skilje mellom moralsk og umorals forteneste. Om ein les Luthers "Handel og åger" er det du ser framleis eit ikkje-kapitalistisk samfunn. Middelalderens skolastikarar levde heller ikkje i kapitalisme.

Men så skjedde det noko, og i dag er ordet "åger" utan meining i moderne norsk

Kommentar #19

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Kapitalismen avviser at verditenknig overhodet er relevant for de såkalte "markedsmekanismene". Sett fra et kristent-humanistisk perspektiv er derfor kapitalismen ram-hedensk. De gudsbespottelige og inhumane aspektene ved et slikt system ("mammondyrkelse") er glitrende og utvetydig fremstilt i de bibelske fortellinger om Moses og Jesus sine reaksjoner mot uvesenet.

Å fremstille seg selv som troende kristen og samtidig dyrke det kapitalistiske system, innebærer å drive med falskhet og hykleri. (På folkemunne foraktfullt kalt "pengekristelighet").

Dette her er en helt feilaktig fremstilling av kapitalismen. Kapitalismen vokste frem som et økonomisk system i det 17. og 18. århundrede og ble umiddelbart gjenstand for diskusjon og teoretisering. Det meste av denne teoretiseringen hadde menneskenes lykke som hovedmål, som var et mål for det mest av filosofi og samfunnsteori på den tiden (ref.  Espen Schaannings Lykkens politikk). Adam Smith, vår mest kjente filosof innen det økonomiske feltet, fremhevet at reguleringer og begrensninger skulle til for at kapitalismen i seg selv skulle frembringe flest mulig et lykkeligere liv. Det er således ikke korrekt å hevde at kapitalismen ikke har (god) verditenking eller et normsystem.

Kommentar #20

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Vi er nok grunnleggende uenige, du og jeg

Publisert nesten 5 år siden
G Solli. Gå til den siterte teksten.
Det er således ikke korrekt å hevde at kapitalismen ikke har (god) verditenking eller et normsystem

Adam Smith sin moralfilosofi forekommer meg å være en utbrodering av David Hume sin moralfilosofi. Hume var klinkende klar på ett grunnleggende punkt, nemlig dette: Normative utsagn er meiningsløse, og det er ikke mulig å fremsette allmenngyldige, etiske normer.

Etter min forstand representerer disse filosofene et fundamentalt brudd med tradisjonell, kognitiv etikk. Jeg tror det ligger i forlengelsen av deres tenkning at Gud er fantasi uten reell eksistens, og at retningen de sto for tankehistorisk, banet vei for fullblods materialisme.

Jeg anser økonomifaget for å være en teknisk-praktisk, ikke en filosofisk, disiplin. Verken Adam Smith eller Karl Marx sine økonomiske teorier har brakt grunnleggende, etisk forståelse noe særlig videre, etter min forstand.

Den historiske begivenheten som har hatt mest banebrytende betydning for fremveksten av vår moderne kapitalisme, inntraff vesentlig tidligere: I renessansens Nord-Italia startet velstående handelsmenn opp kredittinstitusjoner. Vårt moderne bankvesen ble unnfanget. Det gir god historisk meining å påpeke at det moderne, europeiske bankvesen har sine aner fra det 14. århundre.

Det kan være fruktbart å se en rekke historiske utviklingstrekk i sammenheng: Fremveksten av det europeiske bankvesenet, fremveksten av de sjøfartsbaserte, europeiske handelsimperiene, dernest de europeiske kolonimaktene, og som foreløpig sluttstrek de internasjonale konsernene med sitt globale herredømme.

Den europeiske kapitalismen er det økonomiske system som har vært en praktisk-teknisk bærebjelke gjennom hele denne utviklingen. David Hume og Adam Smith sine morallærer har hatt den virkning at de understøtter som moralsk alibi kapitalismens etterføgende utviklingsprosesser.

Jeg stiller meg både skeptisk og tvilende til at deres morallære-tenkning med rette kan kalles verditenkning med tilhørende normsystemer.

Kommentar #21

Robin Tande

26 innlegg  3738 kommentarer

Så får jeg være mer nøyaktig med formuleringen

Publisert nesten 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Bgrepet "de første menneskene" er komplisert

Den helt grunnleggende trang og motivering til det som i moderne tid har ført til kapitalismen kommer fra trangen til å skaffe seg "rikdom". Hos menneskene bestod i første omgang "rikdommen" i lager av det man trenger for å tilfredsstille primærbehovene. De som lærte å samle mat om sommeren for å overleve vinteren, ble de levedyktige. Så kan det sies en masse om kulturtilpassninger, og sideeffekter i den evolusjonære utviklingen - på godt og vondt, fram til kapitalisme.

Det er altså den grunnleggende menneskelige natur jeg forsøker å spekulere i, hvor den kommer fra evolusjonistisk sett. Bare et forslag.

Men angående kapitalismen som sådan, så kom vel sosialismen/arbeiderbevegelsen  som en motvekt. Men hva skjedde etter hvert? Kapitalisten(?) Støre er leder for dagens Arbeiderparti. Nei, man er kanskje ikke kapitalist selv om man er litt rik på gods og gull. Det er politikken det gjelder? Men dog noe å filosofere over, hvorfor Norge bare er et haleheng til kapitalismens høyborg?

Kommentar #22

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Hume var klinkende klar på ett grunnleggende punkt, nemlig dette: Normative utsagn er meiningsløse, og det er ikke mulig å fremsette allmenngyldige, etiske normer.

Vi er nok grunnleggende uenige ja. Men bortsett fra det siterte og det du stiller deg skeptisk og tvilende til i siste avsnitt, så finner jeg ditt siste innlegg meget godt.

Humes berømte er/bør-avklaring ligger vel til grunn for din påstand om at han mente normative utsagn er meningsløse. Jeg vil vel presisere det til å si at han mente normative utsagn som er basert på deskriptive utsagn, altså at et hopp fra er til bør har forekommet. I tillegg har Hume en morallære, den (som gjelder de fleste skotske filosofer da og mange andre i samtiden) bygger på troen at menneskene har en "moralsk følelse" (moral sentiment). Utifra denne følelsen kan en fremsette etiske normer som er universelle, da denne følelsen er noe mennesker har felles.


Men uansett, hvis kapitalismen er noe teknisk-praktisk, er vel det naturlig at det ikke inneholder et verdisystem? Det betyr ikke at det er umoralsk å støtte det, ei heller at det ikke finnes gode moralske normer som kan styre en kapitalistisk økonomi. Dine tanker om et skille mellom økonomi (som er den drivende kraften) og resten av samfunnet minner meg om Daniel Bells. Det er ikke sikkert dette er så sikkert som det kan høres ut til, en interessant bok er denne.

Kommentar #23

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
G Solli. Gå til den siterte teksten.
I tillegg har Hume en morallære, den (som gjelder de fleste skotske filosofer da og mange andre i samtiden) bygger på troen at menneskene har en "moralsk følelse" (moral sentiment). Utifra denne følelsen kan en fremsette etiske normer som er universelle, da denne følelsen er noe mennesker har felles.


Jeg foretrekker å skille mellom hva man kan observere som normalt forekommende i en gitt kultur og til en en gitt tid, og hva man med rimelighet kan legge inn under begrepet universell.

En vitenskapelig sannhet er alltid en foreløpig sannhet, altså gyldig inntil den er avkreftet eller korrigert/erstattet av en ny, vitenskapelig sannhet. Denne metodiske åpenheten er vitenskapens suksessgrunnlag.

Det er da egentlig ganske pussig at mange sverger til observerte "sannheter" som evige og universelle. En forklaringsnøkkel til fenomnet kan være at nettopp den arten erfaringsfilosofi som Hume ble eksponent for, fikk så veldig gjennomslagskraft.

Dillemmaet kan tenkes å ha artet seg ved at etter å ha bygget opp en ontologi basert på det observerbare og erfarbare, opplever Hume å stå tilbake med nødvendigeten av å også forklare etikk som noe observerbart/erfarbart. Dermed beskrives etikk ut fra faktisk forekommende moral.

Så er det det å bemerke at eksempelvis en rekke urfolk ikke nødvendigvis har helt sammenfallende "moralske følelser/sentimenter" med hva skotter hadde på 1700-tallet. Dessuten kjenner vi lite til hva de moderne mennesker kan ha hatt av den slags gjennom hele sin seneste 200.000-årige historie. Det er et stykke intellektuell vei å gå fra "normal moral blant mennesker i vestlig kulturkrets i nyeste tid" til "alle mennesker til alle tider".

Nåvel. Sidesprang egentlig, i forhold til debattens tema...

Men ikke helt: Det kan være instruktivt å sammenstille moderne, vestlig etikk (eller rett og slett mangel på sådan) med omfanget av enorme grusomheter som nettopp moderne, vestlige kulturer har påført "fremmede". Kan det eventuelt skyldes at en etisk forkastelig politikk (altså kapitalismens praktiske politikk) har fått spillerom nettopp på grunn av mangel på etikk, altså fordi etikk er erstattet med (et herrefolks) moral?

Kommentar #24

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Kapitalismen forråer både samfunn og individer

Publisert nesten 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Det er altså den grunnleggende menneskelige natur jeg forsøker å spekulere i, hvor den kommer fra evolusjonistisk sett

I mine øyne beskriver du uheldige og moralsk forkastelige elementer som har gjort seg gjeldende i stadig sterkere grad siden jordbruksrevolusjonen (innføringen av bofasthet/såkalt "sivilisasjon"). Tidsspennet dreier seg om bare ca. 1/20 av det moderne menneskets historie. Jeg tror det er for "vågalt" å ekstrapolere forekomsten til å gjelde "menneskets natur". Snarere kan det være et overveiende kulturelt fenomen. 

Hvis du sammenlikner fremherskende, kulturelle trekk som har betydning for personlighetsdannelsen til samfunnets medlemmer, blant eksempelvis enkelte urinnvånere i Amazonas med ditto hos amerikanske repubikanere, springer det i øynene at egoisme og grådighet er en langt hyppigere og sterkere forekomst hos dem som er sykelig besatt av kapitalismens uhyggelige og moralsk degraderende effekter på samfunn og individer. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere