Verdidebatt

Krigshisseravisen Vårt Land

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I sitt innlegg Bombene bommer skrevet 22. september roser Erling Rimehaug dokumentet til professor Terje Tvedt som skrev den meget grundige analysen Tausheten om Libya. Det er vel og bra å rose Dr. Tvedt, men når Rimehaug ikke kommer med et eneste selvkritisk komma om holdningene til sin egen avis, som Tvedt refser, er dette meget skuffende. Jeg siterer fra Tvedts meget grundige analyse:

Denne fortellingen som kretset om moral og intensjon ble imidlertid radikalt utfordret da Jacob Zuma kom på besøk til Norge i august 2011. Sør-Afrikas president og AUs leder anklaget Norge og NATO ikke bare for å ha bombet i hjel AUs meklingsforsøk, men også for drap på sivile, og ville derfor ha dem tiltalt for krigsforbrytelser. Reaksjonen var – rungende taushet. De norske politikerne og de store nyhetsmediene fortsatte å beskrive Norges politikk og Libya som om Zumas kritikk aldri var fremsatt. Vårt Land var unntaket. Avisen gikk til et knallhardt personangrep på Zuma (7.9.2011). Hans kritikk ble fullstendig avvist fordi han var korrupt; ja, han led av en spesiell afrikansk politikersykdom: «lojaliteten til en gammel og raus bekjent kan slå uheldig ut for Afrikas politikere». Fordi Libya hadde gitt Sør-Afrika bistand, ble Zuma nå betegnet som forsvarer av Gaddafi, til tross for at det var Zuma som hadde gjort FN-resolusjonen mulig, og Zumas støtte hadde tidligere blitt brukt av medier og politikere som forsvar for Norges bombing. Nå het det: «Afrika kan ikke være tjent med ledere som skaper et slikt inntrykk. Tross alt er kontinentet mer demokratisk enn noensinne». Lederen i Vårt Land har et umiskjennelig preg av selvrettferdig selvsikkerhet; den visste i egne øyne bedre enn AUs leder hva Afrika og Libya trengte, og mer betydningsfullt: Afrikas leder nådde ikke lederskribenten til ankelen moralsk sett.

Oppslaget i Vårt Land har en betydning utover seg selv. Avisen kunne på et rasjonelt grunnlag ha argumentert mot Zumas krav som urimelig og inkonsekvent, men avviste isteden forslaget på et rent moraliserende grunnlag. Krigen kunne i tråd med måten den var blitt forstått på i Norge, bare diskuteres innenfor et slikt apolitisk univers: Å støtte Resolusjon 1973, men samtidig være mot den vedvarende bombekampanjen, var blitt synonymt med en moralsk skavank.

Vårt Land påberoper seg å være «en uavhengig avis for mennesker som ønsker å lese om det vesentligste som skjer, og om troens rolle i dette. Avisen skal forvalte kristen tro og tanke, og bidra til at dette får prege samfunnet og menneskers liv og valg». Dette lyder hult når Rimehaug klarer å skrive et helt innlegg om hva vi som land gjorde feil i Libya uten å berøre Tvedts slakt av Vårt Land med et eneste komma. Hvordan har Vårt Land praktisert sin kristne tro i dette tilfellet?

Jeg har nå gjort lederartikkelen fra 7. september 2011 tilgjengelig slik at det blir tydelig for alle at Vårt Land var blant de aller verste krigshisserne i 2011, og så vidt jeg har sett, har ikke avisen beklaget noe. Derfor håper jeg dette innlegget vil føre til selvransakelse og en offentlig beklagelse fra Vårt Land.

Med deres redaksjonelle holdning har dere blitt medansvarlig for å skape et helvete for våre kristne brødre og søstre i Libya som jeg har skrevet mye om, blant annet i mitt innlegg Biskop Helgas krigsiver.

I sitt innlegg skrevet 22. september bruker Rimehaug mange generelle formuleringer, men når det gjelder en kommentator av Rimehaugs kaliber forventer jeg meg mye mer enn den lettvinte demokrati-retorikken han benytter seg av. I nest siste avsnitt skriver Rimehaug følgende:

«Erfaringen fra Libya­ er en av grunnene til at Vesten har vært så nølende med støtte til de demokratiske kreftene i ­Syria. Det er tvilsomt om de hadde hatt en sjanse mot både Assad og islamistene selv om vi hadde gitt dem massiv militærhjelp.» 

Herre min fred, Rimehaug! Hva i all verden er det du fabulerer om? Demokratiske krefter i Syria? Hvem var de? Jeg forventer mer av deg, Rimehaug. Er du klar over advarslene fra Generalløytnant Michael T. Flynn som var sjef for amerikanske militær etterretning, Defense Intelligence Agency, inntil august 2014? Han advarte administrasjonen mot at støtte til den islamske opposisjon i Syria ville være en direkte støtte til salafister, det muslimske brorskap og al-Qaeda Irak.

Flynn ble spurt om Obama-administrasjonen så en annen veg, men generalen sa at dette var en villet beslutning fra USAs regjering. Se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=SG3j8OYKgn4&feature=youtu.be&t=11m10s

Russisk media hadde også nylig et 40 minutters intervju med Syrias president Bashar al-Assad som gir meget nyttig bakgrunn for å se hvordan Syria bekjemper sunni-islamske islamister, og om hvordan USA og Vesten har støttet opp om islamistene. Assad gir også gode svar til Rimehaugs syriske demokratifantasier: https://www.youtube.com/watch?v=wELCDCPsw6M

Hva vil Vårt Land gjøre med denne dokumentasjonen jeg har fremlagt? Avisen må gjerne vurdere Demokratenes løsning for krigen i Syria og det helvete vi har skapt i landene rundt. Jeg vet at Rimehaug er blant de mest oppegående skribentene i Vårt Land. Vil avisen gi sin beklagelse for sin holdning på lederplass, den samme plassen som de gjorde seg til moralsk overlegne i forhold til Sør-Afrikas president?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt