Verdidebatt

Dårlige kår – også for sannheten?

Flyktningkrisen i Syria og nabolandene er så alvorlig og så kaotisk at også sannheten har elendige kår. Det hevdes f.eks. at rike Saudi Arabia ikke gjør noe for å hjelpe. Men er dette sant?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stipendiat Laila Makboul ved UiO skriver i dag i en ytring på nrk.no at Saudi Arabia tvert imot tar imot hundretusener og millioner av syriske flyktninger, og at landet yter dobbelt så mye som Norge i nødhjelp til nærområdene. Du verden! Dette er godt nytt! Et lyspunkt i en verden der alle andre ser ut til å være handlingslammet. Men er det sant?

Her er det noe som skurrer.SA har egen ambassade i Oslo, og de har formentlig et velfungerende informasjonsdepartement eller noe slikt. Kritikken mot "drittlandet," en betegnelse som Makboul refererer til, har lenge vært massiv. Det er forsiktig sagt naturstridig at et ressurssterkt og eneveldig land, som er så vár for kritikk at de både pisker, halshugger og korsfester de som ytrer seg om slikt i hjemlandet, sitter stille og ikke sier et knyst mens media og bloggene i Europa pipler over av negativ kritikk mot land, og da i flg. kronikkforfatteren rene usannheter  –  altså løgn og fanteri.

Vi hører altså ingenting før en ung stipendiat ved UiO tilfeldigvis setter seg ved tastaturet og skriver en ytring på nrk.no. Også hun viser til noe som skurrer. Al Arabiya anslår 500.000 syriske flyktninger i SA, mens landet selv raskt kontrer med 2,5 mill. La oss slå fast at dersom 2,5 mill. syrere plutselig er søkk borte fra alle internasjonale statistikker, så ville det blitt head lines. Men altså; 2,5 mill. syrere dukker opp i SA, og ingen har visst at de har reist – eventuelt at de har eksistert. Den samme forundringen kan naturligvis også brukes om antallet er 500.000.

Dette er et spørsmål om definisjon og desinformasjon. En fjerdedel av befolkningen på 30 mill. har utenlandsk statsborgerskap – altså fremmedarbeidere som aldri vil oppnå de samme rettighetene som saudierne. Det vil si at 7,5 mill. er utenlandske statsborgere. Disse kommer fra hele regionen. At en del av disse, la oss anslå noen hundre tusen er fra Syria, er ikke usannsynlig. Som Laila Makboul skriver, så er dette ofte høyt utdannede og ressurssterke syrere. SA er helt avhengig av alle fremmedarbeiderne – på alle nivåer. Min påstand er at SA ikke har tatt imot syriske flyktninger, men sluppet inn kvalifisert arbeidskraft.

På økonomisiden er det også trolig et spørsmål om definisjon og eventuelt desinformasjon. SA har naturligvis sterke økonomiske interesser i Midtøsten. De investerer i og også støtter mange prosjekter. Mest i egeninteresse. De gir også ren nødhjelp. Men ettersom dette er så sammenvevd, er det vanskelig å tro at SA har bevilget nødhjelp via UNCHR i det omfanget som angis om ikke UNCHR bekrefter dette – og at det eksplisitt har gått til å hjelpe syriske flyktninger. Når Norge sier at vi har ytt et antall kroner til syriske flyktninger via bl.a. UNCHR, ja, så har vi gjort det. Når SA hevder at de har gitt dobbelt så mye til samme formål, bør det etterprøves.

Hva er Makboul sin motivasjon for å skrive denne kronikken? Hvorfor har ingen andre, eventuelt norske forskere og Midtøsten-kjenner eller SA selv korrigert dette for lenge siden?

Det er lov å spørre. Spesielt når sannheten ofte kan se ut til å ha like kaotiske kår som flyktningene selv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt