Christian Beck

47

Den nye tertiærkunnskapen - hvor relevant er skolen?

Både vår naturlige og sosiale virkelighet er blitt mer uforutsigbar, preget av bråe endringer. Katastrofene kommer tettere enn før. Dette setter også nye krav til kunnskap. Hvor relevant er egentlig skolen?

Publisert: 21. sep 2015

Fra bloggen: alternativped.com 

Innlegg på lanseringsseminaret for boka: Glenn E. Torgersen (red) (2015). Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. Litteraturhuset 21/9 2015

 

Mitt tema i boka er: ”Tertiærkunnskap".

- Men primær-kunnskapen kommer først i livet. Den er ofte ubevisst, konkret, egen erfaring , hverdagskunnskap. Den er automatisk der når vi trenger den. Vår egen kunnskap i ”første person”.

- Sekundær-kunnskapen, den kommer senere. Den er symbolsk, teoretisk, bygger ofte på forskning og gis oss av andre, i ”annen person”.

 

Primærkunnskapen har tapt terreng. Sekundærkunnskapen er blitt hegemonisk. Sekundærkunnskapen har blitt industriell. Den masse-produseres til masse-forbruk etter modellen: Forskning – metode – anvendelse. Noen eksempler fra utdanningsfeltet: 

 

1)  Den velkjente utdanningsforsker John Hattie lager meta-studier hvor data fra mange undesøkelser slås sammen. Men da generaliseres det vertikalt til abstrakte populasjoner, som egentlig ikke finnes. Slik kunnskap er nærmest ubrukelig, men tiljubles likevel av mange norske utdanningsbyråkrater og rektorer, og trees ned over hodet til lærere og elever.

 

2)  Lærere kurses av f eks Utdanningsdirektoratet i nye fagopplegg, hvor metoden er bestemt ned på detaljnivå i hver undervisningstime. Lærerne stønner, de, elevene og foreldrene blir umyndiggjort. Resultat: dårligere læring. Oslo er et eksempel på en kommune som har kjørt dette langt.

 

3)  Media og forskere omfavner hverandre med tidens mantra: ”forskning viser”. Men online-teknologien er lunefull. Vi må sjekke flere kilder…og vi må gjøre det selv. Vi har selv ansvaret for vår egen læring og vår egen kunnskap.

 

I en ny tid med flere uforutsette endringer, hendelser og katastrofer i natur og samfunn, er primærkunnskapen blitt for mager. Den rekker ikke. Sekundærkunnskapen er blitt for treg, vertikal (nærmest totalitær) og ofte abstrakt til det ugyldige. 

 

Det er ryddet åpning for Tertiærkunnskap. Noen kjennetegn:

1)  Tertiær-kunnskapen utvikles fra alle kanter: fra store forsknings-institusjoner, små miljøer eller enkelt personer.

2)  Mest mulig nærhet mellom bruk av kunnskap – kunnskaps-utvikling og læring. ”Kortreist kunnskap” er ofte best.

3)  Mest mulig horisontal generalisering av kunnskap. Man lærer av naboen, nær eller fjern.

 

Noen eksempler på tertiærkunnskap:

-      En kommune gjør en undersøkelse av et anti-rus prosjekt. Nabo-kommunen plukker opp det den finner interessant, gjør kanskje en ny undersøkelse…så tredje kommune.. osv.

-      I Moderne kreft-forskning og bruk av gener, er det samarbeid mellom forskere-leger-pasienter.

-      Amatører og profesjonelle bilmekanikere legger ut manualer på internett, som alle bruker.

-      I Sotsji-OL i 2014, første halvdel, misset nordmennene på smøringen, ikke svenskene. Nordmennene hadde et for tungt, tregt vertikalt, ”sekundærkunnskaps”–apparat. De taklet ikke den nye vær-situasjonen. Svenskene hadde et mindre apparat, mer fleksibelt med åpen tilnærming, en mer horisontal tertiær-kunnskaps-tilnærming. De så ut av vinduet, prøvde seg fram og lykkes.

 

Skolen bygger på ”sekundær-kunnskaps-paradigmet”, industrielle masse-pedagogiske-prosesser ovenfra -ned. Dette holder ikke lenger. Framtidas læring og kunnskap må organiseres etter et åpent mer horisontalt ”tertiærkunnskaps-paradigme”. Man kan gjerne kalle dette ”grønn”-pedagogikk

 

 

 

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Noe for Nav

Publisert over 3 år siden

Denne artikkelen burde den nye lederen i Nav lese.

Det er slik at naturen, enten det er menneske selv eller været, er lunefullt. Enten vi liker det eller ei, er Norge i ferd med å endre seg radikalt.

Når man ikke klarer å ha kontroll over stoffmisbruk i en  psykiatrisk avdeling, må man forstå at det ikke lar seg gjøre å behandle dem optimalt.

Rusutløste psykoser blir ikke bedre med blandingsmisbruk (reseptbelagte medikamenter+ rusmidler).

De friske blir ikke friskere enn det sykeste ledd. 

Å ha ruserfaring kan være bra i en jobb, men det tar tid før kunnskapen  kan brukes til noe konstruktivt uten for en selv.

Selverkjennelse, i form av bevissthet om egen fortreffelighet og hva som skader helsen, er en form for tertiærkunnskap som mange trenger for å oppleve livskvalitet.

Jeg møter stadig mennesker som er avhengig av ytre ting (shopping, alkohol, dop eller status) mens de indre følelsene er lukket for omverdenen.

De som er mest avhengig av oss, og som tåler minst endringer, er de vi overser i samfunnet som helhet.

Mennesker med funksjonsutfordringer, fysisk eller psykisk, forvist til ensomhet, ute av stand til å nyte sjølivet eller fljellturen.

I så måte bringer Lars Monsen, og kameratflokker som tar sine venner til nye høyder på Prekestolen, noe nytt med seg.

Vi trenger mer av det, tilrettelagt hverdag, for alle.

Det kan være øyeblikk mellom frisket og sykdom. For de av oss som  lever med mennesker med utfordringer, er det uforståelig at man skal være i båser heller enn en av oss.

Norge må satse mer på kunnskap og erkjennelse av mennesketenes liv gjennom historien.

Hvorfor gikk det bra?

I Rakkestad har en frivillig bygdehistoriker (med bakgrunn og kompetanse fra Aschoug sitt forlag) sagt opp sitt engasjement i bygdeboken. Han tenker at de kulturelle verdiene må synes i samfunnet. Flere må ta ansvar for å bevare gamle hus i sentrum. De skal ikke bare bevares i bøker, men være tydelige bevis på vår kulturarv. Et nytt eksempel på tertiærkunnskap. Elevene kan se, og lese om den historiske kulturarven.

Politikerne skjønner ikke reaksjonen.

Sier det litt om deres virkelighet? 

Man kan ikke pålegge å ta ansvar for hus.

Alle borgere har plikt og ansvar til å ta vare på Norge og de kulturtradisjonene som skaper våre felles verdier som politikerene er satt til å forvalte. 

Profitt kan ikke styre livene våre.

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4853 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4734 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2514 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2297 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1779 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
7 dager siden / 1712 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
19 dager siden / 1500 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
12 dager siden / 1343 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1290 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere