Christian Beck

42    3

Den nye tertiærkunnskapen - hvor relevant er skolen?

Både vår naturlige og sosiale virkelighet er blitt mer uforutsigbar, preget av bråe endringer. Katastrofene kommer tettere enn før. Dette setter også nye krav til kunnskap. Hvor relevant er egentlig skolen?

Publisert for over 1 år siden / 1315 visninger.

Fra bloggen: alternativped.com 

Innlegg på lanseringsseminaret for boka: Glenn E. Torgersen (red) (2015). Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. Litteraturhuset 21/9 2015

 

Mitt tema i boka er: ”Tertiærkunnskap".

- Men primær-kunnskapen kommer først i livet. Den er ofte ubevisst, konkret, egen erfaring , hverdagskunnskap. Den er automatisk der når vi trenger den. Vår egen kunnskap i ”første person”.

- Sekundær-kunnskapen, den kommer senere. Den er symbolsk, teoretisk, bygger ofte på forskning og gis oss av andre, i ”annen person”.

 

Primærkunnskapen har tapt terreng. Sekundærkunnskapen er blitt hegemonisk. Sekundærkunnskapen har blitt industriell. Den masse-produseres til masse-forbruk etter modellen: Forskning – metode – anvendelse. Noen eksempler fra utdanningsfeltet: 

 

1)  Den velkjente utdanningsforsker John Hattie lager meta-studier hvor data fra mange undesøkelser slås sammen. Men da generaliseres det vertikalt til abstrakte populasjoner, som egentlig ikke finnes. Slik kunnskap er nærmest ubrukelig, men tiljubles likevel av mange norske utdanningsbyråkrater og rektorer, og trees ned over hodet til lærere og elever.

 

2)  Lærere kurses av f eks Utdanningsdirektoratet i nye fagopplegg, hvor metoden er bestemt ned på detaljnivå i hver undervisningstime. Lærerne stønner, de, elevene og foreldrene blir umyndiggjort. Resultat: dårligere læring. Oslo er et eksempel på en kommune som har kjørt dette langt.

 

3)  Media og forskere omfavner hverandre med tidens mantra: ”forskning viser”. Men online-teknologien er lunefull. Vi må sjekke flere kilder…og vi må gjøre det selv. Vi har selv ansvaret for vår egen læring og vår egen kunnskap.

 

I en ny tid med flere uforutsette endringer, hendelser og katastrofer i natur og samfunn, er primærkunnskapen blitt for mager. Den rekker ikke. Sekundærkunnskapen er blitt for treg, vertikal (nærmest totalitær) og ofte abstrakt til det ugyldige. 

 

Det er ryddet åpning for Tertiærkunnskap. Noen kjennetegn:

1)  Tertiær-kunnskapen utvikles fra alle kanter: fra store forsknings-institusjoner, små miljøer eller enkelt personer.

2)  Mest mulig nærhet mellom bruk av kunnskap – kunnskaps-utvikling og læring. ”Kortreist kunnskap” er ofte best.

3)  Mest mulig horisontal generalisering av kunnskap. Man lærer av naboen, nær eller fjern.

 

Noen eksempler på tertiærkunnskap:

-      En kommune gjør en undersøkelse av et anti-rus prosjekt. Nabo-kommunen plukker opp det den finner interessant, gjør kanskje en ny undersøkelse…så tredje kommune.. osv.

-      I Moderne kreft-forskning og bruk av gener, er det samarbeid mellom forskere-leger-pasienter.

-      Amatører og profesjonelle bilmekanikere legger ut manualer på internett, som alle bruker.

-      I Sotsji-OL i 2014, første halvdel, misset nordmennene på smøringen, ikke svenskene. Nordmennene hadde et for tungt, tregt vertikalt, ”sekundærkunnskaps”–apparat. De taklet ikke den nye vær-situasjonen. Svenskene hadde et mindre apparat, mer fleksibelt med åpen tilnærming, en mer horisontal tertiær-kunnskaps-tilnærming. De så ut av vinduet, prøvde seg fram og lykkes.

 

Skolen bygger på ”sekundær-kunnskaps-paradigmet”, industrielle masse-pedagogiske-prosesser ovenfra -ned. Dette holder ikke lenger. Framtidas læring og kunnskap må organiseres etter et åpent mer horisontalt ”tertiærkunnskaps-paradigme”. Man kan gjerne kalle dette ”grønn”-pedagogikk

 

 

 

 

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

474 innlegg  1862 kommentarer

Noe for Nav

Publisert over 1 år siden

Denne artikkelen burde den nye lederen i Nav lese.

Det er slik at naturen, enten det er menneske selv eller været, er lunefullt. Enten vi liker det eller ei, er Norge i ferd med å endre seg radikalt.

Når man ikke klarer å ha kontroll over stoffmisbruk i en  psykiatrisk avdeling, må man forstå at det ikke lar seg gjøre å behandle dem optimalt.

Rusutløste psykoser blir ikke bedre med blandingsmisbruk (reseptbelagte medikamenter+ rusmidler).

De friske blir ikke friskere enn det sykeste ledd. 

Å ha ruserfaring kan være bra i en jobb, men det tar tid før kunnskapen  kan brukes til noe konstruktivt uten for en selv.

Selverkjennelse, i form av bevissthet om egen fortreffelighet og hva som skader helsen, er en form for tertiærkunnskap som mange trenger for å oppleve livskvalitet.

Jeg møter stadig mennesker som er avhengig av ytre ting (shopping, alkohol, dop eller status) mens de indre følelsene er lukket for omverdenen.

De som er mest avhengig av oss, og som tåler minst endringer, er de vi overser i samfunnet som helhet.

Mennesker med funksjonsutfordringer, fysisk eller psykisk, forvist til ensomhet, ute av stand til å nyte sjølivet eller fljellturen.

I så måte bringer Lars Monsen, og kameratflokker som tar sine venner til nye høyder på Prekestolen, noe nytt med seg.

Vi trenger mer av det, tilrettelagt hverdag, for alle.

Det kan være øyeblikk mellom frisket og sykdom. For de av oss som  lever med mennesker med utfordringer, er det uforståelig at man skal være i båser heller enn en av oss.

Norge må satse mer på kunnskap og erkjennelse av mennesketenes liv gjennom historien.

Hvorfor gikk det bra?

I Rakkestad har en frivillig bygdehistoriker (med bakgrunn og kompetanse fra Aschoug sitt forlag) sagt opp sitt engasjement i bygdeboken. Han tenker at de kulturelle verdiene må synes i samfunnet. Flere må ta ansvar for å bevare gamle hus i sentrum. De skal ikke bare bevares i bøker, men være tydelige bevis på vår kulturarv. Et nytt eksempel på tertiærkunnskap. Elevene kan se, og lese om den historiske kulturarven.

Politikerne skjønner ikke reaksjonen.

Sier det litt om deres virkelighet? 

Man kan ikke pålegge å ta ansvar for hus.

Alle borgere har plikt og ansvar til å ta vare på Norge og de kulturtradisjonene som skaper våre felles verdier som politikerene er satt til å forvalte. 

Profitt kan ikke styre livene våre.

Svar

Siste innlegg

Naive konvertitter?
av
Frode Thorup
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Forakt for fakta
av
Une Bratberg
rundt 4 timer siden / 100 visninger
1 kommentarer
Svigermors abort-dillemma
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 314 visninger
1 kommentarer
Mer nyansert enn fryktet
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 113 visninger
3 kommentarer
Survival of the fittest
av
Arne Berggren
rundt 13 timer siden / 106 visninger
0 kommentarer
Angrep mot kristne
av
Ezzat Gaballa
rundt 15 timer siden / 106 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Naive konvertitter?
av
Frode Thorup
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Forakt for fakta
av
Une Bratberg
rundt 4 timer siden / 100 visninger
1 kommentarer
Svigermors abort-dillemma
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 314 visninger
1 kommentarer
Mer nyansert enn fryktet
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 113 visninger
3 kommentarer
Survival of the fittest
av
Arne Berggren
rundt 13 timer siden / 106 visninger
0 kommentarer
Angrep mot kristne
av
Ezzat Gaballa
rundt 15 timer siden / 106 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Mer nyansert enn fryktet
20 minutter siden / 113 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Forakt for fakta
rundt 1 time siden / 100 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 817 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Angrep mot kristne
rundt 1 time siden / 106 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 817 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 817 visninger
Sarah Nazeem Eriksen kommenterte på
Kjære psykolog, kjære psykiater
rundt 2 timer siden / 116 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Mer nyansert enn fryktet
rundt 2 timer siden / 113 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Finn-Erik Vinje og katolsk helgenforståelse
rundt 2 timer siden / 251 visninger
Torill Born kommenterte på
Kjære psykolog, kjære psykiater
rundt 2 timer siden / 116 visninger
Torill Born kommenterte på
Makt og avmakt i de foldede hender
rundt 2 timer siden / 96 visninger
Chris Svendsen kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 2 timer siden / 817 visninger
Les flere