Lars Olle Engaas

3    33

Den allmektige psykiatrien

Støtteorganisasjonene har lenge arbeidet for at det må etableres medikamentfrie behandlings­tilbud, og at all bruk av medikamenter skal være frivillig. Men psykiatrien er allmektig.

Publisert: 21. sep 2015 / 1149 visninger.

I Vårt Land 14. september har den engelske professoren i klinisk psykologi, Peter Kinderman, en kronikk der han skriver at psykiatrien er «gammeldags, umenneskelig og hemmet av uvitenskapelige ideer». Mange med psykiske helseproblemer og deres pårørende i Norge­ er enig i denne karakteri­stikken av hvordan mennesker blir behandlet. Så her kommer litt om norske forhold.

Veggen mellom omsorg og overgrep er syltynn i psykiatrien. Altfor ofte hører vi om uverdige forhold og overgrep mot mennesker som er prisgitt psykiatriens ydmykende maktarroganse og krenkende institusjonskultur. Psykiatriens behandlingsmetoder er hjemlet i loven om psykisk helsevern, en særlov som flere støtteorganisasjoner vil ha fjernet.

«Vi har alle en psykisk helse», har helseminister Bent Høie sagt. Da er det merkelig at så få er opptatt av hvordan vi blir behandlet. Underlagt psykiatriens makt er vi fullstendig maktesløse. I 2011 ble 5.600 personer tvangsinnlagt til sammen 8.300 ganger. Disse blir i virkeligheten også tvangsmedisinert med en cocktail av medikamenter med ofte irreversible bivirkninger og følgesykdommer. Hver eneste dag blir mennesker spent fast til en seng med belter. I 2007 ble pasienter lagt i belter over 4.000 ganger (NO2011:9). Mange plasseres i isolater.

«Rottefelleparagrafen». Nå er også «rottefelleparagrafen» innført i Norge. Frivillige innleggelser kan konverteres og omgjøres til tvangsinnleggelser under oppholdet. Dette skjer omkring 300 ganger i året.

Når vi blir utskrevet fra institusjon, kan vi fortsatt bli tvangsmedisinert hjemme. Samdata anslo at dette skjedde 2.550 ganger i 2009. Nå kan også psykiatrien tvangsmedisinere oss hjemme, uten at vi på forhånd har vært innlagt. De psykiatriske poliklinikkene rapporterte i 2007 at det dreide seg om 1.500 personer.

Dersom vi nekter medisinering hjemme, kan politiet hente oss i uniform til en poliklinikk, for å få depotsprøyter. Det er også lov å tvangsmedisinere oss resten av livet, selv om vi er friske og helt symptomfrie, fordi psykiatrien har overbevist Høyesterett minst to ganger om at «schizofreni» er en uhelbredelig og livsvarig lidelse. Dette er en helt feilaktig myte, men det er mange av dem i psykiatrien.

De fleste psykiatere og legemiddelindustrien mener at psykiske helseproblemer skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen, som betyr at vi har enten litt for lite serotonin eller for mye dopamin i hodet.

Mer kaos. Det psykiatrien ikke sier er at blokkeringen av dopamin i hjernen, som er nevrolepika-pillenes oppgave, medfører at hjernen forsøker å kompensere dette ved å øke produksjonen av dopamin. Slutter man med pillene, vil det derfor bli overflod av dopamin i hjernen, noe som fører til mer kaos i hjernen og ytterligere pillebruk.

Psykiatrien har i mange år påstått at psykoser skader hjernen, hvilket ikke skal være dokumentert. Derimot skal det nå være dokumentert at psykiatriske medikamenter skrumper hjernen. Den biologiske psykiatrien forsøker å holde liv i påstanden om at hjernen er syndebukken til våre problemer, men alt tyder på at medikamentene er den syndebukken som skaper størst problemer for hjernen.

Medisinfrie. Støtteorganisasjonene har lenge arbeidet for at det må etableres medikamentfrie behandlingstilbud, og at all bruk av medikamenter skal være frivillig. I mange år har den biologiske psykiatrien lett etter «schizokokken», et eller annet gen som skal være årsaken til at vi tryner, mentalt sett.

En fornuftig norsk psykiater, Trond Aarre, har sagt at det er som å leite etter ei nål i en høystakk, ei nål som sannsynligvis ikke fins. Pillepsykiatrien hjelper i beste fall noen, mange hjelpes ikke, andre blir aggressive, mange legger på seg 20 til 50 kilo, og de fleste neddopes til følelsesløse mennesker. Likevel forsvarer psykiaterne bruken av tvangsmedisinering.

Selvmord. Den konvensjonelle psykiatrien har hevdet at pillene har redusert selvmordsrisikoen, men en svensk undersøkelse viser at 64 prosent av dem som tok sitt liv i 2007, hadde brukt psykiatriske medikamenter siste året. Da pillepsykiatrien ble innført på 50-tallet, skjedde det også en dramatisk økning av selvmord på psykiatriske institusjoner, noe som psykiater Nils Retterstøl innrømmet i en av sine bøker. Det er også en meget betydelig overdødelighet for mennesker under psykiatrisk behandling og medisinering.

Piller. I psykiatrien pøses det på med penger og piller. Aldri er det blitt brukt så mye piller og penger, og aldri har der vært ansatt så mange i psykiatrien. ­Likevel får flere og flere psykiske helseproblemer, færre blir bra, og flere blir kronikere og flere får uføretrygd av psykiske årsaker. Den italienske psykiateren, Giuseppe Dell’Acqua, sier at psykiatriske sykehus produserer sykdom i stedet for å gjøre folk friske. Selv om de store sove­salene og piggtrådgjerdene er forsvunnet, har psykiatrien behandlingsmessig stått på stedet hvil etter at psykiatrien sluttet å lobotomere folk på begynnelsen av 70-tallet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21.9.2015

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Lars Olle Engaas. Gå til den siterte teksten.
I Vårt Land 14. september har den engelske professoren i klinisk psykologi, Peter Kinderman, en kronikk der han skriver at psykiatrien er «gammeldags, umenneskelig og hemmet av uvitenskapelige ideer». Mange med psykiske helseproblemer og deres pårørende i Norge­ er enig i denne karakteri­stikken av hvordan mennesker blir behandlet. Så her kommer litt om norske forhold.

Helt korekt

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Walter Keim

20 innlegg  22 kommentarer

Svaret til den allmektige psykistrien er et opprop: Avskaff tortur i psykiatrien

Publisert over 1 år siden
Opprop:
Avskaff tortur i psykiatrien

Det kreves at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:

Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. Mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."

Report A/HRC/22/53 of the Special Rapportuer on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."

“Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»

http://avskaff-tortur.tk/

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10487 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Lovendringer kan klart gjøre en del, ihvertfall peke på en retning. Jeg tar utgangspunkt i at folk gjør så godt de kan. Ledere i psykisk helsevern gjør så godt de kan. Behandlere i psykisk helsevern gjør så godt de kan. Miljøarbeidere i psykisk helsevern gjør så godt de kan. De som søker hjelp av psykisk helsevern gjør så godt de kan.

Det er de ansatte som sitter med det formelle ansvar for å være gode nok. Hva gjør man når det ikke er godt nok? De gjør så godt de kan og det er ikke godt nok.

Dersom de gjør så godt de kan og det ikke kan gjøres bedre så er det greit. Slik er det ikke. Det er et enormt gap mellom hva som man kan oppnå og hvor man nå befinner seg.

Jeg har kommet til at man ikke kommer utenom å gjøre endringer i bemanningen. Dersom behandlere ikke er dyktige nok, må de få hjelp til å bli dyktigere, og dersom de ikke får det til må det utskiftninger til. Dersom ledelsen ikke er dyktige nok, må de få hjelp til å bli dyktigere ellers må det utskiftninger til. Dersom miljøarbeiderne ikke er dyktige nok må de få hjelp til å bli dyktigere ellers må det utskiftninger til.

Det hjelper ikke at staten krever et resultat, dersom de som skal stå for resultatet ikke kan levere. Hvor godt blir det medisinfrie tilbudet dersom ledelsen ved stedet det skal innføres ikke helt tror på det eller forstår nytteverdien, og lager et halvhjertet tilbud med behandlere som ikke helt forstår og/eller tror på tilbudet heller?

Tilbudet kan ikke styres av ledelse og behandlere som tidligere har brukt mye tvang og står for paternalisme. Det må gode fagfolk med en bakgrunn i behandling som har stått for recoverytenkning, forståelse for viktigheten av respekt for individet, tro på menneskers ressurser. 

Jeg legger også merke til at Høye sier veldig mye godt, og har hatt fokus på viktige utfordringer i psykisk helsevern. Tiltakene hans er innsatsstyrt finansiering og pakkeforløp. Først diagnosen, så penger i henhold til diagnose.

Lykke til med brukermedvirkning i et system som har stor tro på diagnoser og en gitt sum pr diagnose, som om alle som noen mener faller inn under en skapt kategori av symptomer er like og trenger det samme. 


Svar
Kommentar #4

Walter Keim

20 innlegg  22 kommentarer

Den velmenende formynderstat må slutte å legitimere tortur

Publisert over 1 år siden

Så langt legitimerer den velmenende formynderstat tortur. 

Erfaringene fra andre land (Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling (4) med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.

Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15/htm

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10487 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Lars Olle Engaas. Gå til den siterte teksten.
Aldri er det blitt brukt så mye piller og penger, og aldri har der vært ansatt så mange i psykiatrien. ­Likevel får flere og flere psykiske helseproblemer, færre blir bra, og flere blir kronikere og flere får uføretrygd av psykiske årsaker. Den italienske psykiateren, Giuseppe Dell’Acqua, sier at psykiatriske sykehus produserer sykdom i stedet for å gjøre folk friske

Syk og frisk? Det er i seg selv et perspektiv som er problematisk. Dersom en er "syk", så må man ha "medisin" og så blir man frisk. Det er noe galt, og man trenger noen til å fikse seg. Det har psykiatrien forsøkt lenge, og det fungerer dårlig.

Psykisk lidelse er kompleks, men veldig mye handler om at mennesker har opplevd ting de ikke burde ha blitt utsatt for, og de har reagert helt adekvat for å overleve. Dersom en har opplevd seksuelle overgrep, andre voldelige overgrep, psykiske overgrep, enorme tap, så må man tilpasse seg den virkelighet en har levd i. Det man lærer i atferd i et miljø som er skadelig, fungerer dårlig når en kommer inn i et annet miljø som ikke er skadelig. Når man beskytter seg mot å bli forgrepet på ovenfor mennesker som ikke vil begå overgrep. Når en har stengt av følelser en trenger for å navigere i verden, fordi det er nødvendig, og ikke finner en måte og forholde seg til følelsene på når omstendighetene endrer seg.

Man burde få hjelp til å klare denne endringen i et miljø som er støttende, men ikke overbeskyttende og/eller undertrykkende. En bearbeider ikke skam ved å bli bestemt over som om en ikke vet noe om eget liv, en lærer ikke at mennesker ikke er som de en møtte som liten, når de menneskene som skal hjelpe deg til å få nye erfaringer også begår overgrep. Ofte varianter av de samme overgrep man opplevde tidligere.

Man lærer ikke at følelser kan håndteres ved at man ved den minste følelse får en medisin som skal fjerne den følelsen en er avhengig av å kunne forholde seg til, simpelthen fordi en ikke kan rømme fra seg selv. Tvert imot så lærer man at følelser ikke kan håndteres, dersom behandlingen består av en ny medisin hver gang noe blir vanskelig, og ikke noe annet enn en ny medisin, som da skal fjerne det som gjør vondt. Også når det som gjør vondt skal være vondt, og man heller trenger å kunne håndtere vonde følelser samtidig som en får påfyll av gode og meningsfulle opplevelser.

Det betyr ikke at medisin er galt i seg selv, eller at de ikke kan ha en funksjon, men de er ikke løsningen med vekt på EN. 

Så kommer problemet. Dersom en skal hjelpe mennesker til å få andre erfaringer, og tilby "noe annet" enn dagens mestringsstrategier, så trenger man noen som "er nok (holdninger/personlige egenskaper), og som kan nok (ikke det samme som at en ved hva andre trenger mer enn de selv) til å kunne gi bistand til å finne andre mestringsstrategier. 

Det krever at det er noen mennesker som har disse egenskaper og denne kunnskapet. Der er det store mangler. Jeg ser ingen rask løsning på dette problemet. Det tar tid å bygge kompetanse, gode strukturer. Det kreves dyktige folk og stabile rammebetingelser. Psykiatrien er i en stadig endring, hvor de tilbud som fungerer blir lagt ned, og hvor det er lite atraktivt for dyktige mennesker og jobbe. Dyktige mennesker ønker å gjøre en god jobb, og de har alternativer til å jobbe i ikke fungerende strukturer. 

Svar
Kommentar #6

Per Søetorp

101 innlegg  2015 kommentarer

Reaksjoner og påstander uten nyanser

Publisert over 1 år siden

Trådstarter Engaas og Walter Keins  voldsomme utfall mot norsk psykiatri er etter min mening både lett forståelige og politisk korrekte på den ene siden, men akk så unyansert  og  urealistiske på den andre.

Jeg har jobbet de siste  årene som miljøterapeut  på Akuttpsykiatrisk  mottak  ved et av landets største  avdelinger for akuttpsykiatri.  Deltidsstilling riktignok, men det har  ikke hindret meg fra å møte tusentalls skjebner der mennesker har blitt tvangsinnlagt og medisinert mot sin egen vilje.  Jeg har vært med på  drøssevis av alarmutrykninger som ofte har resultert i beltelegginger -   i mange tilfeller etter pasientens eget ønske om å bli tatt kontroll over når de har mistet den selv.  Samtidig har jeg erfaring fra voksenpsykiatri botreningsavdeling  samt DPS. I tillegg også som tidligere pasient  i sistnevnte  institusjon, samt Modum bad. Dette har i tillegg til fagutdanning i psykisk helsearbeid også gitt meg en ikke ubetydelig realkompetanse  fra begge sider av bordet.

Jeg kjenner jeg blir frustrert og lei meg over den unyanserte demoniseringen av psykiatrien som nå foregår i norske medier. Det ropes ulv med krigstyper om enkelttilfeller av angivelige "overgrep" og traumatiske beltelegginger. Ingen forteller visst om skarene av psykotiske pasienter til stor fare for seg selv og andre, som kommer til mottak iført håndjern ifølge med politi og AMK. Ingen sier et ord om kroniske suicidale selvskadere, alvorlige personlighetsforstyrrelser samt utagerende rusmisbrukere med dobbeltdiagnoser. Svært ofte er dette pasienter med liten eller ingen selvinnsikt. Svært ofte er det også pasienter som ikke har noe annet akutt behandlingsalternativ enn å bli tatt kontroll over av hjelpeapparatet. Jeg har selv mottatt flere takknemlige tilbakemeldinger fra utslitte pårørende som erkjenner at en tvangsinnleggelse faktisk var det klart beste av flere onder.  

Jeg etterlyser en dypere og mer ydmyk erkjennelse av det faktum at psykiatri er et svært  mangslungent og komplisert fagfelt. Dette krever et omfattende samspill  av flere  behandlingsformer og terapeutiske fagmetoder, samt nært samarbeid mellom  pasient, pårørende og flere typer behandlingsinstanser.  Dersom man har et bilde av norsk psykiatri der  maktsyke behandlere  ynder å bruke belter og psykofarmaka for å bringe plagsomme tilfeller til taushet, kan jeg  herved bekrefte at ingenting er fjernere fra sannheten slik jeg har erfart den.  

Tvert imot er det slik at tvangsvedtak idag faktisk er siste utvei etter at alle andre muligheter har blitt faglig vurdert av spesialister.  Samtidig er det også et utvilsomt faktum at norsk psykiatriomsorg  aldri i livet hadde klart seg uten  verken beltesenger eller tvangsinjeksjoner av antipsykotika.  Gang på gang har jeg vært vitne til hvordan pasienter ute av stand til å ta vare på seg selv har blitt  totalt forandret  til det bedre bare over natten. 

Norge har vi et meget omfattende lovverk  om psykisk helsevern som sikrer pasientenes juridiske og behandlingsmessige rettigheter. I tillegg har sykehusene en egen Kontrollkommisjon (KK),  som alltid varsles dersom pasienten  opplever seg urettmessig  behandlet eller innlagt på feilaktig grunnlag.  Ved innleggelse på LPHV pgf.3.2 eller 3.2 på vår avdeling er det alltid fast prosedyre å informere alle pasienter  om deres rett til å innklage  avgjørelser  om bruk av tvang til  KK , herunder hjelp til oppnevnes av advokat.  Pasienten skal da på forhånd ha blitt vurdert av psykiatrisk legevakt, samt av vha. lege/psykologspesialist i mottak. 

Jeg kan videre bekrefte at mine kolleger av leger,behandlere og sykepleiere er  høyt kvalifiserte, generelt ydmyke mennesker som hver eneste dag jobber i det meget krevende spenningsfeltet mellom  hensyn til pasientens liv og helse på den ene siden og juridiske rettigheter og tabloide presseoppslag på den andre. Det synes jeg faktisk  fortjener mer respekt og varsomhet enn den unyanserte og paranoide mistenkeliggjøringen vi har  vært vitne til av mennesker som åpenbart ikke evner å se hele det komplekse bildet.  Dersom man ikke ser skogen for bare trær, kan man fort ende opp med å gjøre vondt verre både for hjelpeapparat og pasienter.  Å rette baker for smed og skape syndebukker av helsepersonell er en uansvarlig bjørnetjeneste flere burde holde seg for gode til.


5 liker  
Svar
Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10487 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Trådstarter Engaas og Walter Keins  voldsomme utfall mot norsk psykiatri er etter min mening både lett forståelige og politisk korrekte på den ene siden, men akk så unyansert  og  urealistiske på den andre.

Jeg har jobbet de siste  årene som miljøterapeut  på Akuttpsykiatrisk  mottak  ved et av landets største  avdelinger for akuttpsykiatri.  Deltidsstilling riktignok, men det har  ikke hindret meg fra å møte tusentalls skjebner der mennesker har blitt tvangsinnlagt og medisinert mot sin egen vilje

Hva dersom det du har blitt god på og det du har lært er feil. En konsekvens av at disse du møter har blitt møtt feil i lang tid, og reagerer helt forståelig ut fra den virkelighet de har møtt?

Hvordan vil du vite hvordan det er å jobbe på en annen måte enn det du har erfaring fra?

Det er viktig med nyanser, og siden det er mange som leser, selvsagt foregår det mye bra i psykiatrien. Det er mange flinke mennesker. Det er mange som får hjelp. Dersom du trenger hjelp, søk hjelp.

Samtidig er jeg glad for det lys som har blitt rettet mot psykiatrien av avisene. Det viser en hverdag jeg kjenner meg igjen i og som jeg ikke liker. Jeg ønsker å gjøre en god jobb, da er kritikk ikke negativt, det er nødvendig. 

Hva tenker du om jobben Birgit Valla gjør i Stangehjelpen? Eller Didrik Heggedal med sin BET behandling? Seikkula i sine reflekterende samtaler? Alternativer til hvordan psykisk helsevern drives i dag. BET tar imot pasienter som ikke har dratt nytte av annen behandling, altså de som omtales som behandlingsressistente. Psykoser, personlighetsforstyrrelser, rus. Hvis jeg har forstått det riktig er det noen tanker der om marginaliseringsprossesser som skjer i psykisk helsevern som skaper den atferd du beskriver. Hvor selvskading og psykoser er et resultat av hva de har opplevd i livet, og hvordan de har blitt møtt av psykisk helsevern.

Isteden for å bli møtt på en måte som gir dem en mulighet til å finne mestringsstrategier, så blir de møtt med å bli fratatt mestringsstrategier uten å bli gitt nye. Så det blir en situasjon som går i en spiral nedover med mer og mer selvskading og mer og mer kontroll og tvang. 

Så kan man si at "ser dere ikke at tvang er nødvendig?" Et eksempel her.

https://youtu.be/m1l_4URAV9Y



1 liker  
Svar
Kommentar #8

Walter Keim

20 innlegg  22 kommentarer

Usaklige beskyldninger

Publisert over 1 år siden

Først henviste jeg til Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez sin bannlysing av tvungen behandling. Både gode intensjoner, "medisinsk nødvendighet" er ingen innvending mot at det handler seg om tortur. Så at et land har vist at det er mulig å forby tvangsbehandling med resultat at tvangsmedisinering gikk ned til 5% av orsk nivå. Til slutt svaret pasientorganisasjoner fikk:  FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.” Å beskylde FNs tortur rapporteur og FNs CRPD komite for "unyanserte og paranoide mistenkeliggjøringen" er grotesk usaklig. Her vises at det var feil av staten å ikke gjennomføre FNs komité mot tortur 2012 sitt råd: "Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen". Her har lovverket blitt belyst fra synsvinkel av Norges folkerettslige forpliktelser.

Med referanse til invitasjonenen til å gi innspill til strategi om psykisk helse av Helse- og omsorgsdepartement ble spørsmålet: Hvordan kan vi redusere tvangsbruken? besvart med mitt innspill:

- Tvangspsykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tvang-i-psykiatrien/krever-full-granskning-av-tvangsbruk/a/23854565/#xtor=CS6-6

- Derfor er det tid for gransking: http://www.vg.no/nyheter/meninger/tvang-i-psykiatrien/tid-for-gransking/a/23855811/#xtor=CS6-6

- «Tvangsmedisinering må forbys» (se vedlagt artikel kritisk juss 2/2016 av Peter Christian Gøtzsche og Ketil Lund, Side: 118-157 DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-02-03). Dødligheten og selvmord øker, mens levealder synker dramatisk med bruk av antipsykotika. Erfaringer fra andre land viser at det er mulig. Heidenheim psykiatriske sykehus lyktes helt. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet(SINTEF 2012).

- Medisinfrie tilbud har hittil bare noen få plasser og omfatter ikke alle diagnosegrupper og skal derfor åpnes for alle pasienter og alle diagnoser

- Gi individuell klagerett til FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
5 minutter siden / 570 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 811 visninger
Roald Øye kommenterte på
Demokratiets trusler – Trumps Amerika – bør vi være redde?
rundt 2 timer siden / 690 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Viktig islamsk feminisme
rundt 3 timer siden / 71 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 4 timer siden / 891 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
rundt 5 timer siden / 570 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Ramadan
rundt 6 timer siden / 133 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 6 timer siden / 2086 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Norge på jumboplass.
rundt 7 timer siden / 267 visninger
Les flere