Peter Kinderman

1    0

Skadelig 
myte om 
psykisk helse

Dette er en oppfordring til en revolusjon i måten vi forstår psykisk helse på og hvordan vi skal yte tjenester for mennesker i nød. Jeg opplever at revolusjonen allerede er i gang.

Publisert: 14. sep 2015 / 4848 visninger.

Måten vi hjelper mennesker på i akutt emosjonell nød er gammeldags, umenneskelig og hemmet av uvitenskapelige ideer. Vi trenger en radikal endring, ikke bare i forståelsen av psykiske lidelser, men også hvordan vi utformer og tilbyr psykisk helsetjenester.
Alvorlige psykiske problemer som bipolar lidelse eller schizofreni er ofte beskrevet som biologiske sykdommer. Men vanligvis uten å være relatert til en persons liv og erfaringer.

Selvfølgelig er alle våre erfaringer i en viss forstand knyttet til funksjoner i hjernen. Men denne logikken gjelder for all menneskelig atferd og enhver menneskelig følelse: Sånn som å forelske seg, erklære krig, eller å løse matematiker Fermats siste teorem.

Det er vanskelig å lage et ­vitenskapelig skille mellom «normale» følelser og emosjonell nød. Men de unormale emosjonene klassifiserer vi som sykdommer, og deretter forklares de som et produkt av kjemiske «ubalanser».

Barndommen. Hjernen vår har en sammensatt biologisk struktur, men er også en imponerende læremaskin. Det finnes økende bevis for at selv alvorlige psykiske problemer ikke bare er et resultat av defekte gener, eller kjemiske avvik. Psykiske problemer er også et resultat av læring: en naturlig og normal reaksjon på det som kan skje med oss, og som former vår oppfatning av verden.

Mange antar at alvorlige problemer som hallusinasjoner og vrangforestillinger er grunnleggende biologiske i sin opprinnelse. Men vi har betydelig dokumentasjon på at traumatiske opplevelser i barndommen senere i livet kan gi psykotiske opplevelser. Slik som fattigdom, misbruk og overgrep.

Selvmord. Når folk tror at ­deres fremtid er håpløs, kan selvmord bli en reaksjon på vonde hendelser i livet. De siste årene med økonomisk nedgangstid i Europa har hatt en direkte­ ­påvirkning på selvmords­ratene. Dette er et dramatisk og trist ­eksempel på hvordan sosiale faktorer virker inn på vår mentale helse.

I boken En resept for psykiatrien («A Prescription for Psychiatry», 2014) skriver jeg om et nytt manifest for mental helse og trivsel. Jeg argumenterer for at tjenestene skal være basert på premisset om at kildene til emosjonell nød i stor grad er sosiale.

Den bærende idé som underbygger psykiske helsetjenester må endres. Utgangspunktet for hjelperrollen bør være å hjelpe og støtte mennesker som er fortvilet, som et resultat av deres livssituasjon.

Humanistisk psykologi bør stå sentralt i vår tenkning. Vår mentale helse er i stor grad ­avhengig av vår forståelse av verden, tanker­ om oss selv, ­andre mennesker, fremtiden og samfunnet. Biologiske, sosiale og mentale faktorer – vår læring som mennesker – er alle viktige­. Nettopp fordi de påvirker de sentrale, psykologiske prosesser som hjelper oss med å bygge opp vår oppfatning av hvem vi er og hvordan verden fungerer. Dette er helt motsatt den tradisjonelle sykdomsmodellen i forståelsen av psykiske lidelser.
Erstatte. Dette betyr at vi bør erstatte «diagnoser» med ­enkle beskrivelser av problemer. Vi må slutte å betrakte folks ­reelle emosjonelle nød som bare symptomer på diagnostiserbare sykdommer.

En enkel liste over folks problemer ville ha større vitenskapelig gyldighet, og ville være mer enn tilstrekkelig som grunnlag for individuell omsorgsplanlegging og for utforming av tjenester.
Dette betyr ikke en avvisning av den vitenskapelige metode, snarere tvert imot. Mens psykiatriske diagnoser mangler pålitelighet, gyldighet og nytte, kan vi lett identifisere spesifikke psykologiske fenomener. Det er fullt mulig å utvikle helhetlige behandlingsplaner ut fra et slikt grunnlag.

Derfor bør vi se bort fra diagnostisering av sykdom og jakten på en biologisk årsakssammenheng og hvordan ting utvikler seg. I stedet bør vi identifisere og forstå årsakene bak operasjonelt definerte psykologiske fenomener.
Redusere. Vi trenger ikke nødvendigvis medisiner for å kurere eller håndtere psykologiske ­fenomener. Psykiatere og helse­tjenester bør derfor kraftig redusere bruken av medisiner for å håndtere emosjonell nød.

Vi må tilby tjenester som hjelper folk til å hjelpe seg selv og hverandre, i stedet for å umyndiggjøre dem. Vi må utvikle ­tjenester som bidrar til mobilisering av egenkraft. Det betyr at vi må involvere et bredt spekter av lokale aktører og psykologer i tverrfaglige team, og fremme psykososialt arbeid snarere enn medisinske løsninger.

Når folk er i akutt krise, kan en tilpasset bosituasjon være nyttig, som for eksempel et krisesenter eller annet kortsiktig sted å være. Når krisen ikke blir sett på som et medisinsk problem, er det heller ikke hensiktsmessig å ta vare på folk på sykehus. En annen modell for omsorg er nødvendig.

Grunnleggende skifte. Å ta i bruk denne tilnærmingen vil ­resultere i et grunnleggende skifte­ fra en medisinsk til et psyko­sosialt søkelys.

Jeg tror overgangen fra sykehus til alternative døgnoppholdsplasser kan bidra til å redusere forskrivning av medikamenter.

Omsorgssvikt, avvisning og overgrep er sentralt i utvikling av mange problemer. Derfor må vi heller styrke innsatsen for å gjøre noe med dette. Dette er en oppfordring til en revolusjon i måten vi forstår psykisk helse på og hvordan vi skal yte tjenester for mennesker i nød. Jeg opplever at revolusjonen allerede er i gang.

(Dette er en oversettelse fra engelsk til norsk utført av ­Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Professor Peter Kinderman vil delta på Toppmøte 2015, «Med rett til å være, med rett til å styre­», i Oslo 22. september, Thon Hotel Opera.)

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.09.2015

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Werner Skaug

59 innlegg  1214 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Peter Kinderman. Gå til den siterte teksten.
Vi må tilby tjenester som hjelper folk til å hjelpe seg selv og hverandre, i stedet for å umyndiggjøre dem. Vi må utvikle ­tjenester som bidrar til mobilisering av egenkraft. Det betyr at vi må involvere et bredt spekter av lokale aktører og psykologer i tverrfaglige team, og fremme psykososialt arbeid snarere enn medisinske løsninger.

Ambulante team ble innført på nasjonal basis en del år tilbake i psykiatrien. Dette gjorde at innleggelsesprosenten sank betydelig (hørte fra en arbeider i et ambulant team at innleggelser sank med rundt 70% den gangen, hvis jeg husker riktig). Hva tenker du om dette og hvilke andre tjenester tenker du er viktige utover ambulante team?

Ambulante team 

Svar
Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Takk

Publisert rundt 2 år siden

Dette var interessant og jeg er så saktens enig med deg.

Diagnoser og medisinering er ikke en god måte å møte mennesker på. På lang sikt er det også ødeleggende. De blir ofte diagnosen sin og medisinene kan skade dem.

Selvfølgelig er det ikke bestandig sånn. Men fra å være hovedregel, bør det bli unntaksvis at medisiner er løsningen.

Jeg vekkes av og til opp i møte med lidende, når jeg forstår at de tenker og føler som alle andre ville gjort i samme livssituasjon.

Det viktigste samfunnet kan gjøre er slik jeg forstår, å bygge ut lavterskeltilbudet for psykisk helse i kommunene. Rask hjelp i nærmiljøet kan forebygge de store utbruddene av uhelse og langvarige psykiske plager.

Svar
Kommentar #3

Werner Skaug

59 innlegg  1214 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Selvfølgelig er det ikke bestandig sånn. Men fra å være hovedregel, bør det bli unntaksvis at medisiner er løsningen.

Enig. Ja, noen trenger medisiner. Men bedrer den psykiske helse seg, er det lurt å prøve ut om man ikke kan senke dosen på medisinene noe. Fungerer dette og man klarer seg fint, kan det være et mål på sikt å avslutte medisineringen helt. Men spørs om dette gjelder alle. Noen er så hardt rammet at det nok er nødvendig å gå på medisiner livet ut. Med mindre man kan finne en annen løsning. Og enkelte leger må ikke bare fortsette å skrive ut medisiner, men samtale med pasienten over tid for å se om man ikke kan trappe ned på dette. Eventuelt slutte helt. Men at medisiner er helt avgjørende i en periode er det ingen tvil om. Noe må roe ned kaoset, psykosene, m.m. når det står på som verst.

Svar
Kommentar #4

Werner Skaug

59 innlegg  1214 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Hvorfor er noen såkalte svingdørspasienter og må legges inn til stadighet? Jeg tror noe av grunnen er at de er ensomme i sitt eget hjem. Når de legges inn ser de mennesker. Prater. Er sosiale. De føler seg nå bedre og er klar for utskriving. Men utskriving til en ensom bopel. Hva skjer så? Ensomheten gir grobunn for forverring av den psykiske allmenntilstanden over tid. Og vedkommende blir før eller siden lagt inn igjen. 

Svar
Kommentar #5

Walter Keim

16 innlegg  18 kommentarer

Medisinfrie tilbud må bygges opp

Publisert rundt 2 år siden

I praksis har pasienter i dag 3 valg:

- ta medisinene frivillig

- bli tvangsmedisinert om man nekter

- ingen behandling

Dessverre kan det psykiatriske helsetilbud ikke handle annerledes da alternativer mangler.

Så det er medisinfrie tilbud som må utbygges:http://home.broadpark.no/~wkeim/files/150902medisinfri.html

Svar
Kommentar #6

Olav Rune Ekeland Bastrup

93 innlegg  2613 kommentarer

Takk

Publisert rundt 2 år siden

Takk til Kinderman. I tråden "Kor "gal var rettspsykiatrien?" er tema med sterk relevans til Kindermanns innlegg diskutert med stor heftighet med relevans til Breiviksaken. Jeg vil henvise til mine egne bidrag her og særlig siste kommentar om ulike faglige skjønn i møte med psykisk lidelse.

Svar
Kommentar #7

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Livsstilssykdommer

Publisert rundt 2 år siden

inneholder mange ingredienser. Å leve strukturert og kjedelig kan for mange fortone seg som utopi. Andre, som lever i totalt kaos og omsorgssvikt, lengter etter rammer, struktur, rutiner og god stemning.

Å leve på måfå kan får store konsekvenser for livskvaliteten.

I sykepleien har man diskutert tilstander og personsentrert behandling i flere tiår. Begreper som sykehus gjør ikke folk friske. 

Livsstilssykdommer er sterkt representert i samfunnet. Mange jobber på seg problemer ved å undertrykke fritiden og behov for avkobling.

Ved å stoppe opp  og reflektere over egen situasjon sammen med andre kan man komme på rett spor igjen uten innleggelser.

Det er krevende når sykdom oppstår. Arv og miljø henger sammen. Det gjør også løsninger og evnen til å leve.

Å havne i dårlige miljøer gir økt sjanse for sykdomstilstander. Vold og overgrep skader alle kroppsfunksjoner på sikt.

Menn har en tradisjon på ikke å oppsøke hjelpeapparatet. De klandrer og søker hjelp fra de hjemme.

Uansett hvilken politisk retning vi kjører i, så kommer vi ikke viderer uten det svakeste leddet, de kriminelle vane forbryterne. 

En enkel hjertesykdom kan manisfester seg etter mange år med unnlatelser på den psykiske/fysiske plan.

Å være menneske fordrer at man bruker alle sider av seg selv. Det skjer i familie, utdanning, fritid , jobb og vennskap. Ubalanse mellom disse fører til gap/nød.

Kosthold har stor betydning for livskvaliteten og helsen. Fysisk aktivitet gir bedre utnytting av kroppsfunksjonene. Søvn og hvile er vesentlig for god konsentrasjon. Sosialt samvær bygger selvtillit/ refleksjon og forebygger sorg og fortvilelse.

Å forføres av rusmidler må få sterkere fokus enn i dag. Å si nei er et vitkig valg.

Prevensjon på kropp og sjel forebygger sykdomstilstander.

 De som lider mest ved snillisme er de som allerede er "ute på kjøret". 

Alle skal med kan bli en for stor utfordring. 

 

Svar
Kommentar #8

Per Søetorp

99 innlegg  1948 kommentarer

Ole Brum

Publisert rundt 2 år siden
Peter Kinderman. Gå til den siterte teksten.
Derfor bør vi se bort fra diagnostisering av sykdom og jakten på en biologisk årsakssammenheng og hvordan ting utvikler seg. I stedet bør vi identifisere og forstå årsakene bak operasjonelt definerte psykologiske fenomener.
Redusere. Vi trenger ikke nødvendigvis medisiner for å kurere eller håndtere psykologiske ­fenomener. Psykiatere og helse­tjenester bør derfor kraftig redusere bruken av medisiner for å håndtere emosjonell nød.

Etter å ha jobbet flere år i akuttpsykiatrien og sett psykotiske pasienter på nært hold, opplever jeg det overfor siterte som en sannhet med sterke modifikasjoner. 

Som miljøterapeut har jeg naturligvis sett verdien av å møte mennesker i akutte kriser på et medmenneskelig omsorgsnivå.  Imidlertid har jeg også måttet erkjenne den uvurderlige betydningen som f.eks antipsykotisk nevroleptika har i stabiliseringen av våre sykeste pasienter.  Motsatt har jeg også flere ganger observert hvordan man står tilnærmet maktesløse i behandlingen av pasienter som av ulike årsaker motsetter seg eller autoseponerer sine foreskrevne psykofarmaka.

Som en overflatisk konklusjon vil jeg si som Ole Brum:  Ja takk begge deler!  Takk til medikasjon der alle andre muligheter er fånyttes, og takk til miljøterapeutiske tiltak og nedtrapping av langvarig bruk av preparater der bivirkningene utgjør en hemmende trussel for funksjonell bedring.

Svar
Kommentar #9

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Diagnoser og medisinering er ikke en god måte å møte mennesker på. På lang sikt er det også ødeleggende. De blir ofte diagnosen sin og medisinene kan skade dem.

Nei det er en veldig veldig dårlig måte å møte og forstå mennesker på. For det frøste finner man ikke to like sjeler, men mange deler samme diagnose. Det å sette diagnose ble viktigs, å så vips ferdig med den litt medisiner  og vips så har de fiksa det mennesket å....tror dem vist. Sannheten er jo at dem blir mye værre av slik elendig behandling. later til at psykiatere som driver det slik. (dog ikke alle) rtt og slett ikke skulle jobbet med folk, da dem ikke kan med folk gansk klart.

Det er ikke mye menneskeverd i slik hjerterå behandling.

Ingen blir hjulpet av kun å få en diagnose, tvert motsatt.

Det kan se ut som da at de rett og slett ikke er i stand til å hjelpe en gruppe mennesker, (det er faktisk slik at dem ikke kan hjelpe alle) og den gruppen diagnosere dem og setter på medisiner. (som gjør alt mye mye værre)

Lettere saker angst ol kan dem nok derimot hjelpe med. Sosiale problem til en viss grad og enkelte typer av depresjon. Tror jeg nok de kan bidra med litt hjelp. Men med engang saker blir litt mere avangserte så kan dem ikke hjelp dem.

Feil diagnose og også diagnose som overhodet ikke skulle vært gitt er jo et kjent problem. Skulle vært  et mål og heller hjelpt flest mulig. Ikke først og fremst diagnoser dem. ...Det er ikke å hjelpe.

Å dem er jo slettes ikke i stand til å se alle sider hos folk.

Vet folk mange himla år tilbake i tiden som gikk til psykiater,,,,joda utrolige ting de skulle trudd om den personen sa han selv. Og veldig klart at de ikke såg personen i det hele tatt.

Det er jo noe med at folk i ens nærmiljø skal være enig i en diagnose og en selv skal kunne kjenne seg igjen i den. Det skjer jo nesten ikke...folk føler seg fremmed plassert oppi en diagnose som ikke stemmer på dem. huff en gal verden. rett og slett. makt og hersking med andre folks liv skulle ikke vært lov. Det skulle jo vært slik at en psykiater spurte pasineten, synes du å kjenne deg igjen i dette????osv Og sier han nei det er ikke meg, burde selvsagt det blitt tatt til følge. Man bør jo i såfall kjenn seg forstått og ikke missforstått, slik så mange er blitt.

Svar
Kommentar #10

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

En person jeg kjente han hadde aldri gått til psykolog psykiater hos dem Men vet du hva dem hadde fått til? Joda de hadde laget en mappe på personen uten at han var deres pasient. Så de der "skruene" i psykiatrien kan for alt du veit sitte der å diskutere deg og ordne til en mappe på deg. langt bortevekk fra hva du kan tenke deg. Slik kan de altså gjør. Synes også det handler om makt og overgrep. Det er jo for gernt....

Svar
Kommentar #11

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Det er bra mange punkter  på en "liste" som skal være oppfylt før en kan sette en diagnose. Men man ser støtt at de slengedr rundt seg med diagnoser bare folk har et par av trekkene. så det er rent svært mye slørv innen psykiatrien.

Svar
Kommentar #12

Walter Keim

16 innlegg  18 kommentarer

Velkommen til Toppmøte 2015

Publisert rundt 2 år siden

Jeg har hilst Kinderman velokmmen til Toppmøte 2015: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/150919kinderman.html

Svar

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 439 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 309 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 177 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1248 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6398 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
15 dager siden / 6852 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2224 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3565 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 479 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 487 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3543 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8032 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2683 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 439 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 309 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 177 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1248 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
10 minutter siden / 309 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
16 minutter siden / 309 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
17 minutter siden / 1248 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
21 minutter siden / 1248 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
29 minutter siden / 1240 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
30 minutter siden / 1248 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
30 minutter siden / 177 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
32 minutter siden / 1240 visninger
Kjetil Nilsen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
35 minutter siden / 1240 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
37 minutter siden / 1248 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
42 minutter siden / 1248 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
44 minutter siden / 1240 visninger
Les flere