Ellen Hageman

Teolog
77

Burde jeg stemt?

Jeg var femten år og klassens høylydte ateist. Men jeg var døpt og medlem av Den norske. Burde jeg stemt ved kirkevalget? Og er det er godt for kirken at vi har et demokrati der vi driver valgkamp med det sekulære samfunnets midler?

Publisert: 12. sep 2015

Jeg var femten år. Jeg var borgerlig konfirmert. Jeg hadde ikke hatt kristendomsundervisning på skolen siden jeg var ti, og på ungdomsskolen var jeg klassens høyt uttalte ateist. Jeg hadde aldri hørt om nattverd, men jeg ble døpt som barn og var fremdeles medlem av Den norske kirke. Dengang fantes det ikke noe Kirkemøte, men om så var: Burde jeg stemt ved kirkevalget?

Jeg er 44 år. Jeg har en datter på seksten. Hun er oppdratt i en kristen familie, har gått på kristen skole og er konfirmert i Den norske kirke. Hun har sterke meninger om om kirkelig engasjement og forpliktelse og har derfor valgt sitt gudstjenestefellesskap i et annet kirkesamfunn. Men hun er døpt inn i Den norske kirke og er fremdeles medlem. Bør jeg oppfordre henne til å stemme ved kirkevalget?

Jeg har familie. Flere er medlemmer i Den norske kirke, men ingen går i kirken bortsett fra muligens på julaften. Hva de tror på, vet jeg ikke helt, men de har aldri vist interesse for å delta i noe menighetsfellesskap. De er i grunnen som de fleste norske kirkemedlemmer. De vet lite om hva dette kirkevalget handler om ut over det media har fortalt dem, altså at det står om homofile og lesbiske pars rett til å gifte seg innenfor kirkeveggene. Bør de stemme ved kirkevalget?

Jeg mener både jeg som femtenåring, min datter som går i en annen kirke og mine familiemedlemmer, alle sammen bør ha stemmerett i ved valg i Den norske kirke. Å sette opp andre kriterier enn medlemsskap, er umulig. Mitt spørsmål er om de bør benytte seg av den retten de har til å stemme. Jeg regner med at de alle vil være for at homofile og lesbiske bør kunne gifte seg i kirka, og at det er en viktig sak. Men er det tilstrekkelig?

Sant og si vet jeg ikke helt hva jeg selv mener. Jeg ønsker høy valgdeltakelse fordi det er viktig at de som blir valgt opplever at de har solid støtte blant kirkemedlemmene når de skal ta beslutninger som påvirker kirkens fremtid. Men likevel... Nei, jeg vet faktisk ikke. Men jeg vet at vi må stille spørsmålet slik Espen Ottosen har gjort nå før kirkevalget.

Likevel er det enda viktigere at vi spør oss selv om det er godt for kirken at vi har et demokrati der vi driver valgkamp med det sekulære samfunnets midler. Den finsk-svenske teologen Patrik Hagman har tidligere skrevet i Vårt Land og her på verdidebatt under overskriften Partipolitikk gir dårlige mennesker: "Et system med representativt demokrati, der politikerne må drive valgkamp i media for å beholde makten, vil alltid føre til at politikerne prøver å manipulere folk."

Hva slags kirke skaper vi om vi adopterer det sekulære samfunnets maktmidler? Det er spørsmålet vi må drøfte nå etter valget.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Etter valget er det for sent

Publisert rundt 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Hva slags kirke skaper vi om vi adopterer det sekulære samfunnets maktmidler? Det er spørsmålet vi må drøfte nå etter valget.

Da er folkekirkens sjel solgt til høystbydende.

De som da angrer på dette, bør starte arbeidet med å legge den helt ned. Et gjennopplivingsforsøk er ikke bryet verdt.

Lykke til!

Kommentar #2

Johan Rosberg

20 innlegg  444 kommentarer

DIY

Publisert rundt 4 år siden

Jeg er såpass inn i granskauen innsnurret i både spagaten og spagettien, at jeg tror og innbiller meg at skjønner hvor du vil hen:

At temaene det strides mest rundt, synes å være urimelig unndratt teologien. Eller kanskje bedre formulert: Et ikke veldig ydmykt forsøk på å forstå hva en allmektig og en så inn-i-hampen-mye-større-enhet-enn-oss-selv har å si oss ... uten at vi henfaller til den begredelighet vi mennesker såvidt har klart å gjenkjenne i oss selv de siste årtusner.

Det burde være åpenbart for enhver hvor parodisk enhver form for lobbyering og påvirkningskraft i form av valg egentlig er... i en åndelig kontekst.

Kommentar #3

Audun Torsteinsen

2 innlegg  2 kommentarer

Kanskje ikke stemme i det hele tatt...

Publisert rundt 4 år siden

Vel, jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken om ikke å stemme i det hele tatt. Jeg tenker det er noe merkelig over det å stemme over, om enn indirekte, noe som er et lærespørsmål. Det er ikke snakk om å endre noe i trosbekjennelsene, men det handler om et etisk spørsmål, om ekteskapet, som Jesus har sagt noe om. Det kirkesamfunnet, som vår kirke sprang ut fra, ser til og med på det tradisjonelle ekteskapet som et sakrament.

Burde det ikke være våre biskoper, enhetens forsvarere i kirka, som skulle avgjøre slike fundamentale spørsmål? Eller er det en "for katolsk tanke", at apostlenes etterfølgere er de som har rettigheten til å løse og binde? Og hvem er apostlenes etterfølgere i så fall i folkekirka? Er det oss noe over tre millioner medlemmer av Den norske kirke? Eller er det ikke en forskjell på det allmenne prestedømmet og løse- og bindemakten?

Jeg har selv møtt mennesker med et klart ateistisk ståsted, som vurderte, uvisst hvor seriøst, å si ja til å sitte i et menighetsråd, siden kirka jo hadde utviklet seg til å bli så liberal og menneskevennlig. Det undret meg. Jeg undrer meg også over at kirkevalget foregår i tilknytning til kommune- og fylkestingsvalget. Er ikke kirka sånn mer eller mindre skilt fra staten, sånn at kirkelige valg heller kunne foregått i kirkelige lokaler, for eksempel i etterkant av en eller to gudstjenester. Valget av tidspunkt for kirkevalg har vel vært et nødvendig kompromiss i drakampen om kirkens løsrivelse fra staten, antar jeg. Det er mulig det var nødvendig. Men jeg håper det er lenge til det vi ser partilister basert på politiske partier, ved kirkevalg, slik som det er i Sverige.

Jeg skal nå stemme, uansett. Men helt uproblematisk synes jeg ikke det er, dette kirkevalget.

Kommentar #4

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Folkekirken

Publisert rundt 4 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
De som da angrer på dette, bør starte arbeidet med å legge den helt ned.

Folkekirken er jeg ikke tilhenger av. Jeg mener vi bør frasi oss alle privilegier og løsrive oss fra staten. På meg virker det som mange frikirker har skjønt at det er det sekulære samfunnet vi må manøvrere i. Mens det i Dnk virker som mange, både konservative og liberale, vil tviholde på majoritetskirkens privilegier for å beholde/sikre at Norge fremedeles skal være et kristent land (i størst mulig grad). 

Kommentar #5

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Selvkritikk

Publisert rundt 4 år siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Det burde være åpenbart for enhver hvor parodisk enhver form for lobbyering og påvirkningskraft i form av valg egentlig er... i en åndelig kontekst.

Ja, dersom vi ikke nå får en selvkritisk gjennomgang av valgkampen, da likner Dnk mer stat enn kirke.

Kommentar #6

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Ikke uproblematisk

Publisert rundt 4 år siden
Audun Torsteinsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg skal nå stemme, uansett. Men helt uproblematisk synes jeg ikke det er, dette kirkevalget.

Nei, det er det ikke. Etter at jeg hadde lagt ut dette innlegget, begynte jeg å tenke på om jeg ikke burde tatt den 44-årige Ellen også med på lista. For når man stemmer går man jo med på spillereglene. Men hva er alternativet? 

Kommentar #7

Johan Rosberg

20 innlegg  444 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
For når man stemmer går man jo med på spillereglene. Men hva er alternativet?

Den er vrien å svare på. Sannsynligvis bedømmes man endelig og uendelig av noe annet enn likemenn og kvinner. Jeg tror nåde fungerer, og hovmod står for fall. Kunsten og frelsen består da i evnen til å skille? - og det er da frelse det står om, og ikke kirkevalg 2015.

Kommentar #8

Heidi Terese Vangen

58 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Jeg stemmer ikke over lærespørsmål, så jeg stemmer ikke i år. Det er klart, hadde jeg stemt, kunne jeg stemt på dem som nettopp er enig med meg i at lærespørsmål ikke skal legges ut til avstemning, slik det i praksis gjøres nå, og der ligger ironien, men målet helliger ikke middelet.

Gud skynder seg ikke; da trenger ikke vi gjøre det heller. 

Kommentar #9

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Folkekirken igjen

Publisert rundt 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Folkekirken er jeg ikke tilhenger av. Jeg mener vi bør frasi oss alle privilegier og løsrive oss fra staten. På meg virker det som mange frikirker har skjønt at det er det sekulære samfunnet vi må manøvrere i. Mens det i Dnk virker som mange, både konservative og liberale, vil tviholde på majoritetskirkens privilegier for å beholde/sikre at Norge fremedeles skal være et kristent land (i størst mulig grad).

Dette synes jeg virker logisk - og jeg undrer meg stadig over at denne delen av kirkedebatten tilsynelatende har så liten plass i Dnk.  Jeg ser ut du stadig prøver å reise den, men eventuelle motdebattanter tar ikke ballen (eller de tar en annen ball).

Kommentar #10

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Underlig

Publisert rundt 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Folkekirken er jeg ikke tilhenger av. Jeg mener vi bør frasi oss alle privilegier og løsrive oss fra staten

Det er vanskelig å forstå ditt anliggende. Du har en liberal teologi, men vil i tillegg ha en troverdig og selvstendig kirke. For meg henger ikke disse to forholdene sammen.

Jeg vet at det finnes liberale teologer i alle kirkesamfunn, men disse virker også splittende der. De undergraver den kristne tro og bryter fellesskapet ned.

Jeg tror ikke din blandingsforståelse har noen framtid. Jeg tror du må velge side.

Kommentar #11

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Svart-hvitt

Publisert rundt 4 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror du må velge side.

Det er en skummel tenkemåte, synes jeg. Det virker som om du mener at det er to uforsonelige sider her, de snille mot de slemme. Men sånn er det ikke. Det finnes mange ulike teologiske retninger og tenkning om kirkens rolle i samfunnet. Jeg tror det er på tide at Dnk orienterer seg som kirke i et sekulært samfunn. Likekjønnet vigsel har lite med det å gjøre.

Kommentar #12

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Urett og utålmodighet

Publisert rundt 4 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Gud skynder seg ikke; da trenger ikke vi gjøre det heller.

Nei, det er et viktig poeng. Men likevel: Det er jo mange som har opplevd undertrykkelse både i samfunn og i kirka. Jeg er usikker på om det er rett å kreve tålmodighet av mennesker som opplever å bli utsatt for urett. Jeg tenker faktisk at det er viktig at vi blir ferdig med denne saken. Kirken viser seg som kirke når de liberale forsvarer de konservative prestenes rett til å ikke vie likekjønnede par. 

Kommentar #13

Heidi Terese Vangen

58 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Jeg krever ikke tålmodighet, egentlig. Det er ikke opp til meg, men jeg tror ikke utålmodighet tjener noen i slike saker som dette. Men så har jeg også, fordi jeg har et annet standpunkt, ikke en formening om at noen lider urett her. Grupper er blitt dårlig behandlet, og det bør tas på alvor, men jeg kan ikke si at noen lider urett av en rett lære. Nå ser det ut til at den læren kommer til å endres, og den kan endres igjen, men det kommer nok til å ta lang tid.  

Kommentar #14

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Frustrerende

Publisert rundt 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dette synes jeg virker logisk - og jeg undrer meg stadig over at denne delen av kirkedebatten tilsynelatende har så liten plass i Dnk. Jeg ser ut du stadig prøver å reise den, men eventuelle motdebattanter tar ikke ballen (eller de tar en annen ball).

Jeg tror det er mange som har mye å forsvare i folkekirken. Da jeg jobbet som prest, forsvarte jeg også de privilegiene Dnk hadde. Det handler jo også om at man vil at den jobben man gjør skal kunne forsvares og være meningsfull. Jeg snakket med en venn av meg som fremdeles er ansatt i kirken om dette her. Han sa at faktisk så bør vi jo tenke at som ansatt er man nærmest inhabil i kirkespørsmål. Det kan i alle fall være et perspektiv å ta med seg. På den annen side får jeg en del respons fra prester som er enig i det jeg skriver. Men å gå åpent ut med det, er ikke så enkelt. Prester har også en stor (og god!!) lojalitet til menigheten og bygda de bor i. 

Men det er frustrerende at det er så vanskelig å ta opp denne problemstillingen. Folkekirken er jo en "forskjønnelse" av statskirken. Og det er ikke særlig bra at kirken ikke tar signalene fra samfunnet alvorlig. 

Kommentar #15

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Om det er vi grunnleggende uenige

Publisert rundt 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det finnes mange ulike teologiske retninger og tenkning om kirkens rolle i samfunnet. Jeg tror det er på tide at Dnk orienterer seg som kirke i et sekulært samfunn. Likekjønnet vigsel har lite med det å gjøre.

Likekjønnet vigsel er grunnlag for ekskludering av folkekirken som kristen kirke. Det er ingen enkeltsak blant enkeltsaker, slik du antyder. I denne saken er det nettopp svart-hvitt som er valget.

Kommentar #16

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Kirken viser seg som kirke når de liberale forsvarer de konservative prestenes rett til å ikke vie likekjønnede par.

Nei, kyrkja viser seg som kyrkje når ho er samla om det same læregrunnlaget. Kyrkja er ikkje ein klubb der vi samlar oss saman rundt eit minste felles multiplum. Det er eit læremessig fellesskap (jf. CA VII), og evangelielæra - slik denne kjem til uttrykk ikkje berre i Bibelen, men også i den apostolitske radisjonen og i økumenisk teologi og praksis - inneber også ei lære om at ekteskapet er avgrensa til éin mann og éi kvinne og at samkjønna samliv er synd. Dette er noko kyrkja som sådan skal lære, ikkje noko som det aller nådigast skal opnast opp for, viss du er dissentar. Det vil alltid verta verande éi heilag kyrkje. Spørsmålet no er om Dnk skal forbli ein del av denne.

Det scenariet du malar fram er jo berre ein form for 'toleranse.' Ein organisatorisk leik der ein kan late som om dette ikkje er eit problem. Det kan samanliknast med opninga for streik i PF. Eg bestemte meg i 2012 for at eg ikkje skulle melde meg inn i PF før dei eventuelt fjerna opning for streik. Ein kamerat av meg sa at eg kunne jo melde meg inn, og seie klårt ifrå til lokallagsleiaren min at eg ikkje ville bli tatt ut i streik. Han sa at det då ville bety at eg truleg ikkje ville bli tatt ut i streik. Men eg sa då at eg ikkje berre var mot å bli tatt ut i streik sjølv. Eg var mot at alle prestar skulle bli tatt ut. Difor melde eg meg ikkje inn, då det ville vere å gje samtykke til PF si - etter mitt syn - djupt problematisk linje.

Det same ser vi i det scenariet du malar fram. Ja, eg ville truleg sluppe å vie samkjønna par. Men kva så? Samkjønna par ville framleis vorte vigde, av andre, og eg ville framleis vere ordinert for å forkynne på kyrkja si vegne. Eg er ikkje prest på mine eigne vegne. Eg er prest på kyrkja si vegne.

Kommentar #17

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det er en skummel tenkemåte, synes jeg. Det virker som om du mener at det er to uforsonelige sider her, de snille mot de slemme. Men sånn er det ikke.

Det er enten eller, ikke både og eller noe midt i mellom. I forhold til Gud og kristendommen så bør det være absolutte størrelser. Enten følger man Gud hele veien, eller så lar man være. Det blir det samme som med graviditet, eller med ekteskap. Enten er man gravid eller gift, eller så er man det ikke. Man kan ikke være litt gravid/gift eller både gravid/gift og ikke gravid/gift på en gang.

De som velger å tro at man kan velge og vrake i det Bibelen lærer driver det man kaller bibelshopping, og da er man i hvert fall ikke kristen...

Kommentar #18

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Nei, kyrkja viser seg som kyrkje når ho er samla om det same læregrunnlaget. Kyrkja er ikkje ein klubb der vi samlar oss saman rundt eit minste felles multiplum.

Vel, det er ikke heeeelt sant, for etter 1999 da de fleste kirkesamfunn underskrev "The Joint Declaration" så har hele tiden målet vært nettopp å finne dette minste felles multiplum som kan forene alle kirkesamfunn. Alle stridstemaer er tabu, og misjonering på tvers av kirkesamfunnene er uønsket.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere