Burde jeg stemt?

Jeg var femten år. Jeg var borgerlig konfirmert. Jeg hadde ikke hatt kristendomsundervisning på skolen siden jeg var ti, og på ungdomsskolen var jeg klassens høyt uttalte ateist. Jeg hadde aldri hørt om nattverd, men jeg ble døpt som barn og var fremdeles medlem av Den norske kirke. Dengang fantes det ikke noe Kirkemøte, men om så var: Burde jeg stemt ved kirkevalget?

Jeg er 44 år. Jeg har en datter på seksten. Hun er oppdratt i en kristen familie, har gått på kristen skole og er konfirmert i Den norske kirke. Hun har sterke meninger om om kirkelig engasjement og forpliktelse og har derfor valgt sitt gudstjenestefellesskap i et annet kirkesamfunn. Men hun er døpt inn i Den norske kirke og er fremdeles medlem. Bør jeg oppfordre henne til å stemme ved kirkevalget?

Jeg har familie. Flere er medlemmer i Den norske kirke, men ingen går i kirken bortsett fra muligens på julaften. Hva de tror på, vet jeg ikke helt, men de har aldri vist interesse for å delta i noe menighetsfellesskap. De er i grunnen som de fleste norske kirkemedlemmer. De vet lite om hva dette kirkevalget handler om ut over det media har fortalt dem, altså at det står om homofile og lesbiske pars rett til å gifte seg innenfor kirkeveggene. Bør de stemme ved kirkevalget?

Jeg mener både jeg som femtenåring, min datter som går i en annen kirke og mine familiemedlemmer, alle sammen bør ha stemmerett i ved valg i Den norske kirke. Å sette opp andre kriterier enn medlemsskap, er umulig. Mitt spørsmål er om de bør benytte seg av den retten de har til å stemme. Jeg regner med at de alle vil være for at homofile og lesbiske bør kunne gifte seg i kirka, og at det er en viktig sak. Men er det tilstrekkelig?

Sant og si vet jeg ikke helt hva jeg selv mener. Jeg ønsker høy valgdeltakelse fordi det er viktig at de som blir valgt opplever at de har solid støtte blant kirkemedlemmene når de skal ta beslutninger som påvirker kirkens fremtid. Men likevel... Nei, jeg vet faktisk ikke. Men jeg vet at vi må stille spørsmålet slik Espen Ottosen har gjort nå før kirkevalget.

Likevel er det enda viktigere at vi spør oss selv om det er godt for kirken at vi har et demokrati der vi driver valgkamp med det sekulære samfunnets midler. Den finsk-svenske teologen Patrik Hagman har tidligere skrevet i Vårt Land og her på verdidebatt under overskriften Partipolitikk gir dårlige mennesker: "Et system med representativt demokrati, der politikerne må drive valgkamp i media for å beholde makten, vil alltid føre til at politikerne prøver å manipulere folk."

Hva slags kirke skaper vi om vi adopterer det sekulære samfunnets maktmidler? Det er spørsmålet vi må drøfte nå etter valget.