Verdidebatt

Gudstro ingen garanti mot vranglære

Jeg har ingen tro på at noen ønsker å delta i kirkevalget for å ødelegge kirken. Og nettopp derfor håper jeg at de bruker sin mulighet for å delta.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Espen Ottosen (Vårt Land 10. september) reiser et viktig spørsmål når han spør om neste kirkevalg kan handle om at «enhver blir salig i sin tro»?

Han vil forhindre at dette­ blir tema ved å ønske at det blir lav valgdeltagelse ved årets kirke­valg, mens han mener at jeg lukker­ øynene for en slik ­mulighet når jeg ønsker høy valgdeltagelse.

Dette handler om to saker. Det ene er demokratiets vilkår i Den norske kirke. Deretter handler det om medlemmenes tro.

Vranglære. Jeg var leder for arbeidet som munnet ut i innstillingen med tittel «Styrket demokrati i Den norske kirke». Dette arbeidet ble forutsetningen for Stortingets kirkeforlik i april 2008, som igjen har ført til endringene av forholdet mellom kirke og stat. Stortinget understreket medlemmenes mulighet til gjennom valg å bidra i styringen av kirken. Uten dette hadde det ikke blitt endring.

Et valgt kirkemøte har i prinsippet alltid mulighet til å gjøre om på alt kirken tror. Gjennom et arbeid med ny kirkeordning har jeg forsøkt å bidra til at slikt ikke kan skje. Men – dersom vi ønsker demokrati, kan dette likevel skje. Og – det kan skje med høy eller lav valgdeltagelse. Det kan skje om valgene skjer på menighetshuset eller i tilknytning til offentlige valglokaler. Kirkehistorien har vist oss at verken fromhet eller gudstro er en garanti mot vranglære.

Annet sted. Ottosen begynner på et annet sted enn meg når det gjelder forholdet mellom medlemmenes tro og deres deltagelse i valg. Han stiller spørsmål om deres tro gir tilstrekkelig grunnlag for valgdeltagelse.

Jeg spør om de er døpte medlemmer. Troen er det bare Gud som kjenner. Som kirke må vi ta det for gitt at de som forblir medlemmer har sine grunner til å ­ønske akkurat det. Det kan handle om tro, tradisjon og lengsel. Som kirke, må vi se med ­alvor på menneskers ønske om å høre til kirken.

Derfor har jeg heller ingen tro på at noen ønsker å delta i kirke­valget for å ødelegge kirken. Og nettopp derfor håper jeg at de bruker sin mulighet for å delta.

Hva kirken er. Ottosen sammenlignet kirken med et idrettslag med passive og aktive medlemmer (Aftenposten 4. september). Jeg har en helt annen forståelse av hva kirken er. For meg hører kirken med til trosbekjennelsen. Den er et sakramentalt fellesskap, grunnlagt på dåpen.

Jeg tror at kirken er veiledet av Den hellige ånd, som også, slik Jesus sier det, «skal veilede oss til hele sannheten». Av denne grunn lever jeg godt med et velfungerende kirkedemokrati. Dersom vi skulle ta feil nå, vil Den hellige ånd gjøre sin gjerning med oss, og holde oss fast i troen på at Jesus er «veien, sannheten og livet, og at «ingen kommer til ­Faderen» uten han.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11.09.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt