Karl Øyvind Jordell

182

Vårt Land, Simonnes og kirkevalget – en oppfordring

Jeg vil oppfordre Simonnes til å skrive en leder eller en kommentar i lørdagens eller mandagens avis, der han klargjør det helt grunnleggende problem som bruk av nominasjonskomiteens lister innebærer for velgere som ikke støtter Levende folkekirke.

Publisert: 11. sep 2015

I en kommentar i Vårt Land 11.09. synes det som Simonnes har endret sin oppfatning av kirkevalget. Han refererer til valgforsker Tuastad, som har karakterisert det som «… mer crazy enn både kommune- og fylkestingsvalg».

Det er uklart på hvilken måte de to andre valgene er ‘crazy’. Viktigere er det at Simonnes synes å gi sin tilslutning til karakteristikken av kirkevalget. Dette er en klar forbedring fra tidligere omtaler, hvor han omtalte det som godt planlagt, riktignok med visse tekniske problemer, noe jeg har karakterisert som bløff eller slurv, og tøv.

Problemet med valget har jeg mest inngående skrevet om i et innlegg 14. august, som ligger nederst på Verdidebatts liste over innlegg om kirkevalget, med tittelen ‘Valgrot er verre enn medlemsrot’. En kortversjon ble trykket i Vårt Land noen dager senere. Jeg konkluderte slik:

«I et demokrati er respekten for at velgernes standpunkter gjenspeiles i valgresultatet, svært viktig. I den situasjon som er oppstått, med en valgordning der mange velgere ikke vil overskue konsekvensene av sin stemmegiving, bør derfor kandidater på nominasjonskomiteenes lister som har standpunkter som ligger nær det Åpen folkekirke står for, klargjøre for sine velgere at de ved å stemme på dem, kan komme til å sikre mandater for et parti de ikke ønsker å støtte. Det ryddigste vil derfor være at de anbefaler velgerne å bruke Åpen folkekirkes lister. De instanser som har ansvar for valget, må også informere om at valgordningen kan gi slike utslag jeg har beskrevet. Ellers vil velgere føle seg ført bak lyset.»

Hva angår min oppfordring til kandidater, har jeg på Verdidebatt kommentert innspill fra Trond Skard Dokka, som står på nominasjonskomiteens liste i Oslo, men mener det samme som Åpen folkekirke. Ifølge et oppslag Klassekampen 9.9. «… anbefaler han nå velgerne å stemme på Åpen folkekirke. … Selv om ni av 15 på Nominasjonskomiteens liste i Oslo er for [vigsel av likekjønnede], vil en stemme til dem være en stemme for Levende folkekirke, sier han».

Både i Vårt Land og i Klassekampen har jeg debattert dette med Anne Enger, som har skrevet villedende om valget. Det er uklart om hun har kommet til samme erkjennelse som Skard Dokka; hennes siste innlegg tyder på at hun holder fast ved sine villfarelser. Men hun er i en litt annen situasjon enn Skard Dokka, for så vidt som de Levende bare har funnet en rettferdig i Borg. Hun har imidlertid skrevet allment om valget, i flere landsdekkende aviser, og ikke bare med referanse til sitt bispedømme.

De ansvarlige har heller ikke beveget seg. Tvert imot unnskylder valgansvarlig i Kirkerådet, Eide, den ‘crazy’ valgordningen slik, i nevnte oppslag i Klassekampen: «I 2013, da kirkemøtet vedtok hovedlinjene i dagens valgordning, var det ikke kjent at noen kirkepolitiske gruppering hadde planer om å stille liste. Det var derfor vanskelig å forutse situasjonen slik den er blitt nå.» Dette er en snodig måte å se saken på, som nærmer seg historieforfalskning. Man kunne ikke i 2013 forvente at grupper hadde etablert seg med tanke på valget i 2015. Men man kunne utredet likevel. Forslag om forholdstallsvalg forelå forut for kirkemøtet i 2013, men Kirkerådet fremmet en meget restriktiv valgordning, og utredet aldri forholdstallsvalg.

Siden Kirkerådet aldri kommenterte mitt innlegg i august, antydet jeg at biskopene burde engasjere seg, og skrev litt ‘tounge in cheek’ et utkast til hyrdebrev (som også ligger på Verdidebatts liste). Det ble ignorert.

I denne situasjonen har jeg hevdet at Vårt Land og sjefsredaktøren har et særskilt ansvar, for så vidt som avisen er det viktigste forum for debatt om kirkevalget. Det er helt ekstraordinært at man ved et offentlig valg har en ordning der velgere kan oppleve at deres stemme kan ha stikk motsatt effekt av de de ønsker, og dermed bidrar til å gi mandater til kandidater eller grupper man ikke ønsker å støtte.

I tillegg til sjefsredaktørens gryende erkjennelse av problemene, er der i dagens Vårt Land en helsides annonse for nominasjonskomiteenes liste, hvor dette grunnleggende problemet selvfølgelig ikke berøres. Det er ikke uproblematisk at en slik annonse tas inn i den situasjon som foreligger. Jeg vil derfor oppfordre Simonnes til å skrive en leder eller en kommentar i lørdagens eller mandagens avis, der han klargjør det helt grunnleggende problem som bruk av nominasjonskomiteens lister innebærer:

Bare de som er enige med Levende folkekirke, bør bruke disse listene. Andre velgere vil oppleve at de støtter dette partiet hvis de bruker listene fra nominasjonskomiteene. Dette gjelder også hvis de kumulerer liberale kandidater. Det er nemlig rimelig å forvente at svært mange konservative velgere vil følge oppfordringen fra de Levende om å kumulere visse kandidater. Liberale kandidater vil få langt færre kumuleringer, fordi mange eller de fleste liberale bruker de Åpnes liste. Men bruker man nominasjonskomiteenes lister, styrker man uansett disse listene i fordelingen av mandater – som altså med stor sannsynlighet går til de Levende.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere