Marianne H. Brekken

8

Biskopenes selvstendige plass i Kirkemøtet

I den forvirrende valgordningen vi har i dag er det ikke biskopenes eller prestenes plass i Kirkemøtet vi i Åpen folkekirke tar til orde for å endre.

Publisert: 8. sep 2015

 I et innlegg på Verdidebatt spør Harald Hegstad om Åpen folkekirke vil kaste biskopene ut av Kirkemøtet? Svaret er nei. Han begrunner spørsmålet med at vår plattform sier at vi vil at Kirkemøtet skal velges av medlemmene selv.

Det Hegstad ikke tar med, men som også står i Åpen folkekirkes plattform, er følgende: "Bispemøtet skal ha en selvstendig plass i kirkeordningen med ansvar for bl.a. liturgiske og læremessige saker."

I dette ligger det at vi mener at embetslinjen skal være representert i kirkedemokratiet. Åpen folkekirke vil altså gi biskopene en tydeligere rolle i kirkeordningen enn den de har i dag, da særlig når det kommer til forberedelser og behandling av liturgiske og læremessige saker. Vi tar dermed til orde for at biskopene fortsatt skal være en del av bispedømmeråd og Kirkemøtet.

I den forvirrende valgordningen vi har i dag er det ikke biskopenes eller prestenes plass i Kirkemøtet vi i Åpen folkekirke tar til orde for å endre. Sitatet Hegstad viser til henviser først og fremst til at vi ønsker at alle de syv leke medlemmene i bispedømmerådene velges direkte.

I dag er det 11 prester som velges inn i Kirkemøtet av prestene i sitt bispedømme. De er derimot ikke de eneste i tillegg til biskopene som innehar teologikompetanse eller som er ordinerte prester. Dette ettersom den eneste måten ordinerte prester og fagteologer som ikke er i prestestilling kan velges på, er gjennom lek-kvote. Dette gjelder blant andre Harald Hegstad selv.

Åpen folkekirke ser behovet for å finne en bedre måte å sikre teologikompetansen på enn at teologer velges inn som leke medlemmer. Her vil det være nødvendig å gå noen ekstra runder for å finne måter hvor prester og fagteologer fremdeles er representert i Kirkemøtet, men hvor dette ikke går på bekostning av lek-kvoten eller fører til at prester utenfor prestestilling ikke kan stille til valg.

Åpen folkekirke vil slik også i en fremtidig kirkeordning tale for at de som gjennom sin ordinasjonsforpliktelse har ansvar for forvaltning av ord og sakrament har plass i kirkens demokratiske organer.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Harald Hegstad

29 innlegg  54 kommentarer

Beroligende svar reiser nye spørsmål

Publisert rundt 4 år siden

Takk til Marianne H. Brekken som besvarer mitt spørsmål til Åpen folkekirke. Svaret var innholdsmessig beroligende – her tenker Åpen folkekirke helt i tråd med slik jeg selv argumenterte i mitt innlegg. Samtidig må det sies at dette er et standpunkt som ikke er lett å lese ut av ordlyden i valgprogrammet, der det heter «Kirkemøtet skal velges direkte av medlemmene.» At det betyr at «66 prosent av Kirkemøtet skal velges direkte av medlemmene», er ikke akkurat selvinnlysende. Når det vises til at Bispemøtet skal ha en selvstendig rolle, sier vel dette noe om Bispemøtet som organ og ikke biskopenes rolle i Kirkemøtet.

Samtidig som svaret var beroligende, kan det være grunn til å peke på at den dynamikken i retning av kirkelige partidannelser som Åpen folkekirke har gått i bresjen for, i sin konsekvens kan vise seg å dra i en annen retning. Sett at en gruppering i kirkevalget oppnår flertall (enten alene eller sammen med andre grupper), men så likevel opplever å bli nedstemt av gruppen av biskoper og prester – som så å si alltid vil sitte på vippen. I dagens kirkemøte der ingen medlemmer tilhører noen organiserte grupperinger, er det ikke noe stort problem at medlemmer er valgt inn på ulikt grunnlag. I et partisystem kan det lett oppfattes som et brudd med vanlige demokratiske prinsipper, og en ordning med egen kvote bl.a. for prester og biskoper kan lett komme under press. Dette er en dynamikk som man må være oppmerksom på dersom man arbeider for kirkelige partidannelser. Her kan det ene anliggendet risikere å komme i konflikt med det andre.

Kommentar #2

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Marianne H. Brekken. Gå til den siterte teksten.
"Bispemøtet skal ha en selvstendig plass i kirkeordningen med ansvar for bl.a. liturgiske og læremessige saker." I dette ligger det at vi mener at embetslinjen skal være representert i kirkedemokratiet.

Her er det viktig med ei avklaring. Meiner Åpen folkekirke at saker av liturgisk eller læremessig art høyrer heime under demokratiet som sådan? Skal vi leggje fram lærespørsmål på ‘folkeavstemming’? Vi får håpe at de ikkje er så korttenkte.

Saker av læremessig og liturgisk art (det siste meir på innhald enn form, sjølv om det skiljet nok er kunstig), er jo nettopp noko som i ei kyrje ikkje kan bestemmast demokratisk. Som prest er eg ordinert til å forkynne «Guds ord klårt og reint, som det er oss gjeve i Den heilage skrifta, som som vår kyrkje vitnar om det i vedkjenninga si,» og til å forvalte «dei heilage sakramenta etter den skipnad Kristus sette, og den ordning vår kyrkje har,» uavhengig av kva kyrkjedemokratiet måtte meine om det.

Det hadde vore greit med ei avklaring her. Meiner Åpen folkekirke at saker av liturgisk eller læremessig art høyrer heime under demokratiet, eller er dette berre ei uheldig formulering?

Kommentar #3

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Hva skal være menighetsrådets rolle?

Publisert rundt 4 år siden
Marianne H. Brekken. Gå til den siterte teksten.
vi vil at Kirkemøtet skal velges av medlemmene selv.

Men det betyr altså at dere vil frata menighetsrådene rett til å velge kandidater til bispedømmerådet/Kirkemøtet? Vil Åpen folkekirke altså at lokaldemokratiet i kirken skal ha mindre innflytelse over hvordan kirka skal drives? Hva er i såfall begrunnelsen for det? Tror dere det fører til mer eller mindre kirkelig engasjement i lokalmenighetene?

Kommentar #4

Gunnar Winther

10 innlegg  80 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Meiner Åpen folkekirke at saker av liturgisk eller læremessig art høyrer heime under demokratiet, eller er dette berre ei uheldig formulering?

Det er da Kirkemøtet som vedtar liturgier innenfor Den norske kirke, Kjetil Kringlebotten. Dette er ikke noe Åpen folkekirke har funnet på. Gå tilbake i referatene fra de siste års kirkemøter, så finner du flere eksempler.  

Kommentar #5

Gunnar Winther

10 innlegg  80 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Men det betyr altså at dere vil frata menighetsrådene rett til å velge kandidater til bispedømmerådet/Kirkemøtet?

Ja. Dette ligger helt tydelig i vår plattform, Ellen Hageman. Det er i dag direkte valg på alle leke medlemmer til bispedømmerådet i 7 av 11 bispedømmer. Møre, Bjørgvin, Agder/Telemark og Tunsberg har valgt å holde fast på en modellen med 4 representanter direkte og 3 indirekte fra menighetsrådene. Vi mener det er svært uheldig at bispedømmerådene i de fire nevnte bispedømmer har valgt å holde fast på en slik modell.

Kommentar #6

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Gunnar Winther. Gå til den siterte teksten.
Det er da Kirkemøtet som vedtar liturgier innenfor Den norske kirke, Kjetil Kringlebotten. Dette er ikke noe Åpen folkekirke har funnet på. Gå tilbake i referatene fra de siste års kirkemøter, så finner du flere eksempler.

Det har du sjølvsagt heilt rett i (sjølv om det er kunstig og skilje liturgi og lære). Men då gjenstår spørsmålet om lære. Meiner Åpen kirkegruppe at saker av læremessig karakter skal avgjerast demokratisk, eller er dette berre ei uheldig formulering frå Brekken si side? Eg merker meg at formuleringa til Brekken er hennar kommentar til sitatet frå valprogrammet, og ikkje er henta direkte frå dette. Då hadde det vore greit med ei avklaring.

Kommentar #7

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Biskopenes plass

Publisert rundt 4 år siden

Biskopene har alltid hatt fast sete i sine bispedømmeråd. Det har de hatt helt fra starten av i 1933. Dermed har de også fast sete i Kirkemøtet (fra 1984), alle sammen. Biskopenes plass er dessuten så viktig at bispedømmerådet ikke er beslutningsdyktig uten at biskopen (eller domprosten som varamedlem) er til stede. 

Det er lovfestet at biskopene, prestene og andre kirkelig ansatte (de sistnevnte som én felles gruppe) har sete i bispedømmerådet. Dermed også i Kirkemøtet. Men de ansatte skal være i mindretall i forhold til det myndige lekfolk. Dette kom blant annet til uttrykk da kirkelovgivningen ble endret i 1984. Da skulle de leke kirkelig ansatte få sin representant. Og for at gruppen biskop/prest/lek ansatt da skulle forbli i mindretall, utvidet man den alminnelige leke representasjon fra tre til fire medlemmer. Samlet antall medlemmer i bispedømmerådet ble da sju. 

Konklusjonen er altså at biskopenes plass hele tiden har vært udiskutabel. 

Som en kuriositet kan jeg fortelle at fra 1933 og fram mot ca 1970 var biskopene også formenn i bispedømmerådene. Noe annet var utenkelig for dem på den tiden. Det ville stride mot deres embetssyn i forhold til lekfolket. Men dette snudde raskt rundt 1968 - 1970. På 1970-tallet kom også kvinner inn som formenn i noen av bispedømmerådene. 

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere