Verdidebatt

Fargerikt kirkevalg

Åpen folkekirke har ikke blåst saken om vigsel av likekjønnede ut av proporsjoner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ellen Hageman har interessante refleksjoner om kirkevalget i Vårt Land 5. september. Men flere steder er påstandene urimelige eller feilaktige.

Hun sier for eksempel at Åpen folkekirke har blåst saken om vigsel av likekjønnede par «ut av proporsjoner og fått den til å handle om så mye mer». Her har jeg følgende merknader:
Årevis. For det første: Ulike spørsmål som gjelder homofili har ligget der i årevis og i stadig økende grad preget Den norske kirke. Saken har kastet skygger over saksbehandling og sam­arbeid – og lagt føringer for stemmegivning og gruppetilhørighet. Åpen folkekirke har ikke skapt dette, men vi tar konsekvensen av det.

Første gang Bispemøtet ­behandlet feltet var i 1954. De sa blant annet: «Homoseksuelle­ handlinger bør få gjelde som de perverse og forkastelige ting de er, og skulle de i prinsippet være straffri, da er det ikke mulig å nekte at et nytt moral- og rettssyn er på ferde (...). En må være oppmerksom på at vi her står overfor en samfunnsfare av verdensdimensjoner. Det er en kjent sak at homoseksualitet har fått et uhyggelig omfang i mange land».
I 1995 stemte Kirkemøtet mot at homofilt samlevende kunne ansettes i Den norske kirke og mot å lage forbønnshandlinger for homofile par.

Må lande. Siden har spørsmål om de av oss som er homofile og lesbiske og lever i parforhold kan inneha vigslede stillinger, ­eller inngå ekteskap i kirken vært oppe til behandling en rekke­ ganger. Og det ligger under i mange andre saker.

Ja, vi må lande denne saken, slik vi landet spørsmålet om kvinners prestetjeneste. Slik at vi som kirke tar konsekvensen av at det ER to teologisk begrunnede syn i Den norske kirke. Det blir ikke ro i kirken uten. Og enda viktigere: for alle de av oss som har opplevd smerten ved at liv, kjærlighet og kall blir sak og kamp, for alle LHBT-prester som har lignende opplevelser som det ble fortalt om i en sterk kronikk i Aftenposten 6. september.

For det andre: Den siste måneden har jeg møtt mennesker over hele landet som gir uttrykk for en sterk glede og lettelse: Endelig kan de stå for det de mener, for den de er. Endelig trenger de ikke skamme seg over den jeg er. Utrolig mange – hetero og LHBT – har skjønt at det er en sammenheng mellom spørsmålet om vigsel av likekjønnede par og om folk føler det er rom for dem i kirken. Dette er reelt.

Derfor aksepterer jeg ikke at vi snakker dette spørsmålet ned. At vi sier at det ikke er viktig. Fordi så mange har skjønt hva det handler om. Kirken må aldri bidra til at mennesker føler seg mindreverdige eller utenfor. Fordi­ Jesus reiste mennesker opp, må kirken ta på alvor når mennesker forteller at kirken har bidratt til at de har følt skam.

Avviser. Hageman skriver også: «Samtidig er de bare villige til å diskutere deler av det problemfeltet vigsel av likekjønnede medfører. Spørsmål om surrogati blir ikke tydelig ­besvart.»

Nei, det er riktig. Vi vil ikke diskutere assistert befruktning som en del av spørsmålet om ­likekjønnet vigsel. Fordi man her ikke kan skjelne mellom likekjønnede og ulikekjønnede par. Lovverket er først og fremt til for – og benyttes av – heterofile par. Da er det fullstendig urimelig å fremstille det som at det å åpne for at to av samme kjønn kan få gifte seg i kirken, er det samme som å frata barn deres foreldre. Derfor avviser vi diskusjonen!

Bredt. Åpen folkekirke har ikke tatt en gjeng folk med svak tilhørighet til kirken og fylt opp listene. På våre lister står mange folk med lang fartstid fra ulike kirkelige sammenhenger. Folk har sittet i menighetsråd og kirke­råd, mange har vært frivillig engasjert. Akkurat som kandidater på nominasjonskomiteens lister. En del vi har spurt, har sagt at dette er første gang de er blitt spurt om å stå på liste til et kirkelig verv. Selv om de har vært interessert i å bidra lenge.

Åpen folkekirke mobiliserer bredt. Det er fordi kirken engasjerer bredt blant dens medlemmer. Vi bidrar til et bredt eierskap og økt aktivitet. Ikke i svart hvitt, men i mange farger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt