Verdidebatt

Valgets kval

Fortsatt er det slik at vi oppfatter miljø som en sak og en bevegelse, ikke som en betingelse for alt liv. Uten ren luft, vann og mat dør vi rett og slett ut.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I hele sommer har vi som er aktive innen lokalpolitikk stått på stand og forsøkt å omvende lokalbefolkningentil å dele vårt eget politiske ståsted. Det har vært både interessante og lærerike uker, men jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg er glad for at det nærmer seg slutten på valgkampen. Selv har jeg for lengst avgitt min forhåndsstemme og lurer i så måte hvor mange det er som har forhåndsstemt. Hvor stor andel av befolkningen bruker egentlig kommende helg på å avgi sin stemme? Og hadde de egentlig bestemt seg på forhånd? Med andre ord: I hvilken grad klarer vi som står på stand og agiterer for vårt politiske syn virkelig å omvende folk til å stemme på oss?

Det får så være. Vi lever i et demokratisk samfunn og det er bare et tegn på en sunn samfunnsmessig helsetilstand at vi har ulike syn og meninger om en del fundamentale saker. Når det gjelder bydelsutvalgene i Oslo savner jeg imidlertid en bedre gjenspeiling av den lokale befolkningen enn hva dagens fordelingsnøkkel gir. I bydel Nordstrand er det for tiden Frp og Høyre som regjerer - og styrer som moderpartiene sentralt befaler - til tross for en betydelig annerledes holdning i lokalbefolkningen, selv hos tradisjonelle Høyre-velgere. Det vitner etter mitt syn om at bydelsutvalgene som sådan er overflødige hva angår reell innflytelse på sentrale avgjørelser. Det koster mye å ha bydelsutvalg som bare leker lokalpolitikk. Disse pengene kunne ha vært betydelig bedre anvendt. På den annen side - det burde ikke være vanskelig å få til et reelt lokaldemokrati. Det er bare et spørsmål om politisk vilje.

Når man står på stand side om side med andre partier, kan i hvert fall ikke jeg la være å reflektere over hvilke politiske slagord de andre politiske partiene slår om seg med i sin iver etter å kapre velgernes gunst - og hva slagordene egentlig sier om det politiske partiet som har valgt dem. Bortsett fra standen med Jehovas vitner, som har stått beskjedent uke etter uke på den andre siden av gaten - og kanskje en og annen tilhenger av Krf - det ingen av de politiske partiene som setter Gud først. Det til tross for at årets kommunevalg også er et kirkevalg. Det gikk i hvert fall meg hus forbi da jeg forhåndsstemte. Eller er det slik at Den norske Kirkes medlemmer har fått tilsendt egne stemmesedler til bruk ved kirkevalget, hvilket alle vi andre ugudelige mennesker er avskåret fra?

Derimot er det svært mange partier som ved årets kommunevalg gir uttrykk for at de vil sette mennesker i fokus. Alt fra et generelt folk først, til spesifikke deler av befolkningen; som f eks skoleelever og eldre. Det er vel og bra, bortsett fra at de overser en ikke ubetydelig faktor, nemlig miljø. Fortsatt er det slik at vi oppfatter miljø som en sak og en bevegelse, ikke som en betingelse for alt liv. Uten ren luft, vann og mat dør vi rett og slett ut. Og til alle dem som mener at økonomi må komme i første rekke, vil jeg si; vi kan ikke spise penger. Og tenk på kong Midas; hva hjalp det ham om alt han tok i ble til gull? Aftenposten illustrerte i en artikkel den 3. september på en god måte hvorfor vi er avhengige av mennesker med kompetanse innenfor miljø. De hadde gitt de politiske partene en oppgave om fordeling av fisk. Utgangspunktet var en fiskebåt med fiskere som hver produserte forskjellig, avhengig av evne og motivasjon. Hvordan skulle fisken fordeles? Fisk etter evne og spis etter behov? Eller hva med eieren av båten; burde vedkommende få størst utbytte, fordi det var han eller hun som eide båten? Partiene svarte alle som forventet. Men det var bare Miljøpartiet De Grønne som valgte å slippe en del av fisken ut igjen. Årsak: Vi må ikke fiske havet tomt, vi trenger fisk også i de kommende år. Det er nettopp dette perspektivet jeg mener mangler i norsk politikk. Det er også derfor jeg velger å støtte MDG og arbeide for at partiet får reell politisk innflytelse (makt) i det norske samfunn. Som bestemor kan jeg heller ikke se mitt barnebarn i øynene og si at jeg prioriterte mer gull til meg i dag på bekostning av hans fremtidige fisk. Så egoistisk er jeg ikke. Godt valg!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt