Lars Gule

95

Besinnelse forutsetning for et livssynsåpent samfunn

I det livssynsåpne samfunn må vi legge bånd på våre overbevisninger. Og vi kan godt leve med at noen er kreasjonister og tror på syndefloden, eller at noen bruker kippa, turban eller hijab.

Publisert: 3. sep 2015

Alle som har en alvorlig overbevisning må mene at alle med en annen overbevisning eller tro tar feil. Ellers har man ikke en overbevisning eller bestemmende tro, bare et tilfeldig standpunkt som godt kan endres.

Hvordan man «håndterer» sin overbevisning er også viktig. For man kan mene at det er farlig om noen tror noe annet enn en selv. Slik vantro kan lede ikke bare den vantroende i fortapelse, men hele samfunnet. Gjennom historien kjenner vi nok av eksempler på det vi i dag ville kalle fanatisk tro, hvor den troende mener alle med en annen overbevisning må erkjenne at de tar feil, om nødvendig må de tvinges til å innse dette. Eller dø.

Det blir religionskrig av slike overbevisninger. Vi ser det i dag når islamistiske fanatikere skal frelse seg selv og verden ved å nedkjempe annerledes troende. Og vi kjenner det godt fra europeisk historie, hvor forestillingen om farlige kjettere har ført til omfattende massedrap – i den gode og riktige troens navn. Med reformasjonen og den dype splittelsen i europeisk kristenhet fra 1500-tallet, ble det umulig å slå alle «kjettere» og annerledes troende i hjel. Det ble nødvendig å leve sammen, uansett hvor motvillig dette skjedde til å begynne med. Dermed tvang det seg også fram en besinnelse på egen overbevisning eller tro.

Ordboka forteller oss at «besinnelse» blant annet betyr fatning, fornuft, beherskelse, selvbeherskelse, mens «å besinne seg» kan bety å betenke seg, endre mening, komme på andre/bedre tanker, revurdere, ro ... Vi kan dermed forstå besinnelse i vår sammenheng som en fornuftsbasert tilbakeholdenhet med tanke på troens jordiske konsekvenser.

Dette innebærer at besinnelse fører til at man tar et skritt tilbake fra den sterkeste eller fanatiske overbevisningen. Det betyr ikke at man mister troen, men man oppgir forestillingen om at man kan påtvinge andre sin egen tro. I dette ligger en aksept av menings- og tros-pluralisme. Først bare som et ufravikelig faktum, men over tid som et gode, en verdi i seg selv. Dette medfører ikke at man forkaster egen overbevisning, og man kan fortsatt forsøke å overbevise andre om at de tar feil, men man avstår fra fanatikerens vilje til å utrydde andres oppfatninger, overbevisninger og tro gjennom forbud, tvang og vold. Kanskje ser man også verdien i å prøve egen overbevisning i møte med andres tro og argumenter. Uansett må vi erkjenne at når det gjelder religiøs tro og overbevisning, finnes det ikke noen endelige bevis eller definitive argumenter. Det handler jo nettopp om tro.

Besinnelse er dermed en forutsetning for det livssynsåpne samfunn, hvor ulike overbevisninger og religioner kan leve side om side. Besinnelse er også et element i sekulariseringens mangfoldige prosess. Det er en sammenheng mellom besinnelse og toleranse, men de to begrepene er ikke synonymer. Besinnelse er således en nødvendig mental tilstand i et tros- og verdipluralistisk samfunn. Og siden vi alle har en grunn-leggende rett til å mene og å tro det vi vil (og i tillegg praktisere troen som vi vil), er toleranse påkrevd. Toleranse er evnen og viljen til å tåle (det vil si leve med uten å hindre eller forby) de av andres holdninger, meninger og handlinger man selv er dypt uenig i eller blir provosert av. Det er interessant at besinnelse vil gjøre det lettere å opptre tolerant, mens faktisk utøvd toleranse kan bidra til å utvikle besinnelsen, forstått som fornuftsbasert tilbakeholdenhet, hos den enkelte.

Toleransen kan selvsagt ikke være grenseløs – og grensene går der noen vil bruke sine rettigheter til å krenke andres menneskeverd og menneskerettigheter. Men refleksjoner omkring både besinnelse og toleranse kan bidra til avklaring av hvor grensene skal gå. Vi kan derfor godt leve med at noen er kreasjonister og tror på syndefloden, at noen bruker kippa, turban eller hijab, at noen faster en hel måned og så videre. Så kan vi diskutere – på sindig vis! – de mange gråsonene, som arrangerte ekteskap, omskjæring av gutter, slaktemetoder, frivillige former for segregering basert på tro og kjønn, og mye mer.

Vi kan også reflektere over hvorfor ulike religioner og kulturer ikke er på samme sted i sekularisering og i å praktisere besinnelse. Men vi skal uansett ikke godta at noen sprer hat og hets, undergraver demokrati og forsvarer vold og terror i troens navn. Ikke uten å ta til motmæle.

Lars Gule

Først publisert i Klassekampen 3. september 2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Enig!

Publisert rundt 4 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Dette innebærer at besinnelse fører til at man tar et skritt tilbake fra den sterkeste eller fanatiske overbevisningen. Det betyr ikke at man mister troen, men man oppgir forestillingen om at man kan påtvinge andre sin egen tro. I dette ligger en aksept av menings- og tros-pluralisme. Først bare som et ufravikelig faktum, men over tid som et gode, en verdi i seg selv. Dette medfører ikke at man forkaster egen overbevisning, og man kan fortsatt forsøke å overbevise andre om at de tar feil, men man avstår fra fanatikerens vilje til å utrydde andres oppfatninger, overbevisninger og tro gjennom forbud, tvang og vold. Kanskje ser man også verdien i å prøve egen overbevisning i møte med andres tro og argumenter. Uansett må vi erkjenne at når det gjelder religiøs tro og overbevisning, finnes det ikke noen endelige bevis eller definitive argumenter. Det handler jo nettopp om tro.

Denne artikkelen er etter min mening innertier. Gule sier det ikke direkte, men jeg antar/håper det er underforstått; nemlig at denne typen betraktninger ikke bare gjelder det vi gjerne kaller religiøs tro, men (selvsagt!) også politisk/ideologisk tro eller overbevisning.

Til dette siste vil Gule formodentlig ønske å tilføye at toleransen for andres politiske/ideologiske tro og overbevisning forutsetter at respekten for alles menneskeverd er til stede. Også her er jeg enig, selv om Gule og jeg i praksis kanskje ikke tolker dette siste helt likt. Det burde likevel ikke forhindre vår gjensidige respekt, slik jeg ser det.

Kommentar #2

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Pluralisme er positivt

Publisert rundt 4 år siden

Takk til Lars Gule for et flott innlegg om besinnelse. Du er også inne på begrepet pluralisme. I norsk kirkevirkelighet har dette ordet som regel blitt oppfattet negativt. I Danmark møtte jeg begrepet som et positivt ladet ord på 1980-tallet, innenfor Folkekirken, og dette farget da også min forståelse av det. For det er jo det det er. Pluralisme er positivt. Det betyr ganske enkelt at flere oppfatninger lever side om side. Kall det gjerne et fargerikt fellesskap. 

Vi kan si ja til pluralismen og samtidig selv stå for noe, som også Lars Gule sier. Toleranse er ikke det samme som å mene at alt er like sant. Toleranse er å akseptere at andre mener noe annet enn meg selv. Da kan jeg samtidig stå fast på min egen overbevisning. Og endog kjempe for andres rett til å kjempe for sin! Her er jeg helt på linje med Gule.

La oss besinne oss på hva toleranse og pluralisme egentlig innebærer. Da kan vi få et bedre samfunn, hvor det er lettere å leve sammen i fred og forståelse, samtidig som vi kan stå for noe og arbeide for det vi tror på.   

Kommentar #3

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Besinnelse er dermed en forutsetning for det livssynsåpne samfunn, hvor ulike overbevisninger og religioner kan leve side om side.

Helt sant det :) Flott innlegg Gule.

For det er jo nettopp dette som gjør norge til et godt land å leve i, selv for rabiate fanatikere av alle slag. Alle må høres, selv de man ikke liker tankene til må få si sitt såfremt det ikke forvolder andre skade, da vi vet hva meninger som kun forholder seg til en liten del av den "skalaen" leder til, der kun de få "retttroende" (politisk som religiøst) skal få si sin mening.... både politisk og religiøst.

For alt som sies eller menes MÅ settes opp i mot felles beste og på det grunnlaget avgjøre om det faktisk er gode eller dårlige argumenter. Tror det er viktig for et samfunn å høre ALLES mening jeg, enten man er helt til venstre, helt til høyre, helt religiøs fanatisk eller religiøst mild... Hvis ikke tror jeg at de som ikke blir hørt vil ty til det neste på lista over virkemidler, vold...Når det er sagt må man selvsagt besinne seg når noen kommer med legitim kritikk av synspunktene, for holder ikke argumentene så er heller ikke vold løsningen. Sagt på en annen måte; selv om man ikke liker moralen er det ingen umoral av den grunn... Selv om både politikk og religion ofte er pådrivere av sistnevnte, fordi man MÅ tro det...

Alt i alt syntes jeg vi har oppnådd besinnelse ganske så godt i norge... De fleste besinenr seg her og de fleste blir hørt og det må vi fortsette med. Alle skal med :)

Kommentar #4

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Pluralisme er positivt. Det betyr ganske enkelt at flere oppfatninger lever side om side. Kall det gjerne et fargerikt fellesskap.

Er det ikke riktigere å  si at pluralisme burde være positivt ?  Slik jeg har oppfattet historien så er nettopp pluralisme vært årsaken til mye av ufred og kriger gjennom historien.  Besinnelse, som Gule skriver, har ikke vært en fremtredende egenskap når det er blitt trangt i krybbene.  Og vil sannsynligvis heller ikke bli det i fremtiden, selv om menneskene er bevisst på ordet.

Kommentar #5

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Vel talt, Hans Petter! Her er jeg helt enig med deg! ☺

Jeg støtter også deg i det du sier her, Olav Nisi! ☺

Kommentar #6

Per Steinar Runde

216 innlegg  2476 kommentarer

Liv og lære

Publisert rundt 4 år siden

Dei aller fleste i det liberale Vesten tenkjer og handlar slik Gule tilrår. Vi lever vårt liv og let andre leve sitt. Men "antirasistar", aggressive ateistar og mange innvandra muslimar er unntak i så måte.

Den første gruppa blir tiltrekt av folk som McCarthy og driv ei kjettarjakt på folk med uautorisert tankegang, ein praksis som driv debattantar ut i anonymiteten, sjølv om dei ikkje kan kjenne seg trygge der heller.

Fire foreldrepar, truleg med bakgrunn i HEF, greidde ved hjelp av EMD å overprøve både våre folkevalde og høgste domstolar for å kunne prakke sine ønske for skulen på resten av befolkninga.

Dei fleste innvandra muslimar kjem frå ein kultur som er heilt framand for vår vestlege kulturliberalisme. Frå Midtausten har hundretusenvis kristne flykta pga religiøs undertrykking og drap. Ein av dei stod fram i Regionavisa og sa at "Midtausten" finst her også. Han åtvara sterkt mot meir muslimsk innvandring. Indrejustisen i muslimske familiar og miljø er sjølvsagt endå verre, enten det gjeld giftemål, konvertering eller omgang med nordmenn.

Gule står sentralt både i første og andre gruppe. Valdeleg islam er han sjølvsagt kritisk til, men elles frikjenner han i stor grad islam for illiberale haldningar. Så her er det langt mellom liv og lære.

Men det spørs om ikkje vår eigen kultur har gått for langt i liberalisme og post-modernistisk relativisme. Viss vi har ei naiv tru på at alle kulturar er like bra, legg vi grunnlaget for undergang av vår eigen.

Kommentar #7

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Besinnelse krever modenhet

Publisert rundt 4 år siden

Og det har ikke f.eks 4 åringer. De fleste som lever ut i fra lov og rett i Norge trenger ikke lovverket. De forstår at man må ha noen regler for kommunikasjon og samhandling. De andre, som ikke forstår lovverket eller at man trenger kjøreregler, (hensynsløse) kan ikke opptre annerledes. De er mentalt som 4- åringer å regne.

De gir oss en stor utfordring.

Straffesystemet passer ikke for alle.

Vernet omsorg er derfor en viktig del av straffesystemet.

Kommentar #8

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Ny erkjennelse for Gule ?

Publisert rundt 4 år siden
Nå er det å håpe at Gule omsider inkluderer ideolgiene i begrepet "religioner" Det er opportunt å minne om at den franske revolusjonen var en blodig historie på linje med de europeiske religionskrigene. Frihet likhet, brorskap og massakre.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
20 dager siden / 1794 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1568 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
21 dager siden / 1563 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 1457 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
11 dager siden / 1374 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1338 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
9 dager siden / 1224 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1156 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere