Jon Ivar Dypedal

14

Helbredelsespress – si nei

Jeg er nesten blind. Jeg har vært utsatt for press om helbredelse. Jeg vil gjerne bli frisk, men jeg vil ikke ha press til helbredelse.

Publisert: 3. sep 2015

Jeg er nesten blind, sånn teknisk sett så har jeg et stort skotom i skarpsynet som for eksempel betyr at jeg ikke kan lese vanlig skrift. Egentlig så burde jeg vel bruke hvit stokk, men det liker jeg liksom ikke, så da gjør jeg ikke det.

På jobben min er jeg ofte i kontakt med andre kristne mennesker med forskjellige funksjonsnedsettelser, mennesker som «funksjonsfriske» nok kan tenke at har et problemfylt liv. Det er helt forståelig at om man ser noen i rullestol eller noen med hvit stokk, så kan man fort tenke at situasjonen deres er kjip. Og i forlengelsen av det vil nok folk i kristne karismatiske miljøer tenke at disse trenger helbredelse: «vi må be for dem».

Jeg har selv vokst opp i en menighet hvor det ofte inviteres frem til forbønn. Men jeg går aldri frem selv om jeg jo er midt i målgruppen. Det er mange grunner til at jeg ikke går frem på en slik helbredelsesoppfordring, men jeg har funnet ut at i slike settinger så må jeg tenke mere på meg selv enn på de som eventuelt ber for meg. De som forventer at jeg skal ha en åndelig opplevelse eller at det skal skje noe. Men selv om jeg kan si «nei» til forbønn, så vet jeg at det finnes folk i liknende situasjoner som ikke er like komfortable med å si «nei», selv om de ikke føler for å bli bedt for.

Selv om forhåpentligvis ingen menigheter verken ønsker eller har til hensikt å sette sine funksjonshemmede medlemmer i en form for presset situasjon, så har i hvert fall jeg opplevd at det faktisk er det som skjer. Forventningen til de som ber, pluss oppfatningen om hvordan er from kristen skal eller bør oppføre seg. «Hvis du er kristen må du gå til forbønn så ofte du kan» eller noe i den duren. Det er i hvert fall det jeg har følt på, etter å ha gått til forbønn mange ganger uten resultat. Det handler ikke om at jeg ikke tror at Gud helbreder, det handler om at jeg ikke vil la meg presse av mennesker. Gud er ikke sånn, han presser ikke. Jeg skal gå til forbønn den dagen jeg virkelig kjenner på at Gud kaller meg, ikke før.

 

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Det er få (om noen) som går gjennom livet, uten sykdom eller plager. De fleste av oss lærer oss å leve med det, uten å måtte "stå i tro" og dermed også føle på nederlaget det er (eller kan være) for troen, når helbredelsen uteblir. For i de aller fleste tilfeller, så skjer det ingen helbredelse.

Vi er ufullkomne mennesker, i forgjengelige kropper, noe jeg mener vi bør lære oss å leve med og heller ha Gud og håpet om evig liv med oss i hverdagen.

Takk for et godt innlegg :-)

Kommentar #2

Jon Ivar Dypedal

14 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Selvfølgelig skal kirken ta dette med helbredelse seriøst, det er bibelsk. Det er ikke galt å invitere frem til forbønn, men den som gjør det bør tenke litt over hvilken retorikk som blir brukt.

Kommentar #3

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Vel altså

Publisert over 4 år siden

Som sagt, så er vi alle under forgjengelighet, ufullkomne mennesker, og er dermed også til enhver tid disponert for sykdommer og plager. En (evt) helbredelse, vil bare være midlertidig.

En annen ting, siden du nevner "bibelsk". Ta en titt på den bibelske praksisen, resultater, økonomisk vinning etc og se om du ser noe særlig likhet med dagens praksis. Om man er ærlig, tror jeg man lett vil få øye på alvorlige forskjeller.

Men, dersom bønn for syke allikevel skal praktiseres, kan jeg være enig i at retorikken bør endres. Det er ikke et nederlag for en kristen å (for)bli syk. Og sykdommer og plager er heller ikke et tegn på liten/svak tro. Så vis meg den predikanten som ikke pålegger meg å tro, for å legge hendene på meg og helbrede meg, så skal jeg vurdere det.

For det står da vitterlig: "Disse tegn skal følge den som tror (...) de skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske".

En kunne kanskje begynne der. Men hvem predikant vil ha på seg at h*n ikke tror?

Og btw: Hvordan hadde det gått med virksomheten til f.eks. Svein Magne Pedersen, dersom han forholdt seg til at det er den som ber som skal tro (ifølge Mark.16), og ikke den syke?

Kommentar #4

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Hvorfor ville en gud gjort noen syk hvis han visste at han ville helbrede dem når de ba om det? Er dette bare showoff fra gud?

Tanken om bønn og helbredelse virker som veldig lite fruktbart og gjennomtenkt greie egentlig, for de som påstår de er helbredet sier samtidig at gud enten er en showoff og/eller ond nok til å la deg lide unødvendig... Man kan selvsagt slenge på at dette er guds prøvelse, men hvorfor i all verden skulle en allvitende gud ha noen glede av det, gitt at han allerede vet hvor troende du er eller ikke er? Henger jo ikke på greip for fem slate øre noe av dette jo...

Faktum er at ingen av testene av bønn har vist at bønn hjelper på noe som helst. Faktisk viste det at bønn i visse tilfeller virket motsatt, at de som var troende og visste de ble bedt for ble langsommere friske enn de som var ikke var troende og som visste de ble bedt for... Uten at det på noen måte kan tilskrives bønn selvsagt...

Og hvorfor er det bare "sykdommer" som man ikke helt kan peke på årsaken til at man ble frisk som alltid blir trukket frem som "bevis" for helbredelse? Hvorfor har ikke folk med ampurterte lemmer, eller i ditt tilfelle, nesten blinde øyne, blitt helbredet? Unnskyldningen om at man ikke tror nok holder jo ikke, selv om veldig mange bruker den, for jeg kan ikke tenke meg noen som ville ønsket mer å få et ben til å gro ut igjen eller et par friske øyne enn de dette gjelder...

Og hvis man tror gud er skyld i, eller ikke skyld i dette, er da gud ond som lar folk lide for selv å gjøre en "showoff" i helbredelse?

Kommentar #5

Jon Ivar Dypedal

14 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Jeg tror i utgangspunktet at Gud ikke ønsker sykdom. Hvist Gud elsker menneskene , hvorfor skulle han da ville ønske sykdom til de han elsker? 

Det faktumet som Skoug viser til har jeg ikke hørt om og de testene skulle jeg gjerne ha sett. Jeg tror på ingen måte at det er noe galt i å drive med forbønn, ref. innlegget til Jensen. Det er måten man retirerer på jeg stiller spørsmål ved.

Kommentar #6

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert over 4 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor ville en gud gjort noen syk hvis han visste at han ville helbrede dem når de ba om det? Er dette bare showoff fra gud?

Her er du på tynn is Hans Petter. Fordi du ikke vil vite noe av det kristendom er, har du heller ingen muligheter til å forstå hva det dreier seg om. Dette nytter det ikke å diskutere med deg, men jeg vil bare fortelle at jeg selv har opplevd flere bønnesvar, hvor Gud har utført mirakler.

Kommentar #7

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Jon Ivar Dypedal. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror i utgangspunktet at Gud ikke ønsker sykdom. Hvist Gud elsker menneskene , hvorfor skulle han da ville ønske sykdom til de han elsker?

Det faktumet som Skoug viser til har jeg ikke hørt om og de testene skulle jeg gjerne ha sett. Jeg tror på ingen måte at det er noe galt i å drive med forbønn, ref. innlegget til Jensen. Det er måten man retirerer på jeg stiller spørsmål ved.

Det er riktig det at Gud ikke ønsker sykdom. Sykdommen er en av følgene etter syndefallet. Før syndefallet står det at alt var perfekt, og i Bibelens siste bok fortelles det at slik vil Gud gjenopprette verden etter at synden er utslettet.

Jeg tror at Gud ønsker vi skal be om helbredelse, men vi skal ikke gjøre det til et sirkus eller en teaterforestilling slik de støyende og bråkete karismatiske kirkene gjør det. Vi kan gjerne be i fellesskap, men ikke "rope ut på gatehjørnet" hva vi gjør - slik de nevnte karismatikerne gjør, for da tar de æren selv og da er det ikke fra Gud det de gjør.

Selv har jeg god erfaring med bønneringer, dvs. at vi kontakter venner og bekjente og avtaler et daglig klokkeslett som passer for alle, hvor hver enkelt på sitt sted kneler ned og ber for samme sak til samme klokkeslett. Slike bønner har enorm kraft, og vi har fått flere bønnesvar på denne måten.

Så er det da slik at vi ikke alltid fådet svaret vi tror er best. Men Gud, han som ser slutten fra begynnelsen, han vet også hva som er best i en hver sak.

Kommentar #8

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Takk

Publisert over 4 år siden

Flott innlegg.  Min erfaring er at ofte er det predikantene behov for å kunne si at her skjedde det mye, og derved økende muligheten for å bli bedt om å komme tilbake til menigheten for å tale, som er drivkreftene i dette spillet. 

Kommentar #9

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Vi er ufullkomne mennesker, i forgjengelige kropper, noe jeg mener vi bør lære oss å leve med og heller ha Gud og håpet om evig liv med oss i hverdagen.

sant nok. selv om vi er fullkommen god nok ved Jesus til å komme til himmelen når den kroppen ikke orker mere.

Men livet får vi leve som det er! ser jo at noen blir helbredet og heldige er dem. Man kunne ønske seg i same sted mang en gang.

små barn har blitt helbredt. Mirakler har skjedd, men det er ikke hverdagsbrødet vårt.

Egentlig kan livet være svært så slitsomt på mange måter.

Mye man skulle ønske Gud bare kunne ordne opp i på andre plan enn enda helbredelse, men slik er det ikke . kanskje det er slik på en måte likevell.
Ingen automatikk i det å bare bli helbredt nei

Kommentar #10

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Enig med Turid

Publisert over 4 år siden
Turid Talita Manjana Holta. Gå til den siterte teksten.
Ingen automatikk i det å bare bli helbredt nei

Det er ingen automatikk i helbredelse.  Det er misforståelse og den er dessverre tydeligvis utbredt.

Det gjaldt også for Paulus.  Gud ga Paulus klar beskjed.  Også Paulus hadde sine svære plager.  Men svaret var klart: Min nåde er nok.  Den fantastiske nåde og det paradis som er gjort klart for de som tror. 

2. Kor 12, 8-10

  8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,  9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2742 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1210 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere