Silje Kvamme Bjørndal

31

Folkekirkens fremtid er å bli en frikirke

At det går mot en frikirkelig fremtid for folkekirken er uunngåelig.

Publisert: 3. sep 2015

Sjefredaktør Helge Simonnes sin kommentar 29. 
august om Den norske kirkes demokratiske form og ulike medlemsgruppers innflytelse, vekket til live flere 
skrivelystne.

LES TROND BAKKEVIG: Ønsker Simonnes demokrati i kirken?
LES HARALD HEGSTAD: Et forsvar for kirkedemokratiet
LES BJØRN SOLBERG: Høy valgdeltakelse viktig og ønskelig

Kanskje ikke så overras­kende, siden kommentaren tar tak i helt sentrale spørsmål, som hva handler egentlig medlemskap i folkekirken (les: Den norske ­kirke) om?

Åpenbart. Mot slutten spør 
Simonnes om staten skal fort­sette å finansiere Den norske kirke 
på samme måte som nå. Svaret 
på det spørsmålet er ­ganske 
enkelt nei.

Og svaret på det aller siste spørsmålet er også ganske åpenbart: Hvorfor fnyser folkekirkens 
talsmenn av at Den norske 
kirkes medlemmer skal selv måtte stille opp med direkte bidrag av medlemmene (slik som frikirkene alltid har hatt) fremfor som i dag over skatteseddelen? Fordi 
man frykter at det vil føre til 
en ­betydelig svekkelse av Den norske kirke, i alle fall kvan­titativt sett.

Mangfold. Tilbake til finansieringsspørsmålet, så henger 
dette sammen med den utviklingen som allerede er iverksatt, jamfør grunnlovsendringen anno 2012 om skillet mellom stat og kirke.

Viktigere enn det lovmessige er samfunnsendringene som disse er et uttrykk for. Vi ser et økende livssynsmangfold og en nedgang i Den norske kirkes medlemstall, så vel som tallet på barn som døpes. Disse endringene vil før eller siden resultere i at folkekirken må forholde seg til staten som en hvilken som helst annen frikirke — inkludert den økonomiske siden av en slik ­fristilling.

Denne utviklingen kommer ikke til å la seg stoppe av teo­logier om kirkemedlemskap 
eller fine fraser om statskirkens historiske betydning.

Uunngåelig. Selvsagt må det i denne prosessen tas høyde for den samfunnsrollen folkekirken reelt sett fortsatt har, 
og forhåpentligvis vil fortsette 
å ha. Men at det går mot en frikirkelig fremtid for folkekirken er ­uunngåelig.

Selvsagt kan folkekirkens ­forkjempere forsøke å bremse 
denne prosessen med alle ­tilgjengelige midler. Men det mest konstruktive de kan gjøre er å lære av mobiliseringen de nå driver med frem mot valget og fortsette i samme sporet også etter urnene har stengt.

I stedet for å sette seg på bakbena og tviholde på privilegier i forholdet til staten, bør folkekirken omfavne sin identitet som folkets kirke — fremfor kirken som er «understøttet av staten».

Mobilisere. Tenk om alle de sentrale skikkelsene som har stått frem og talt varmt om en åpen og inkluderende kirke, også vil bruke sin taletid til å mobilisere til bevisst eierskap, enten det er i form av kirkedemokrati eller medlemskontingent.

I stedet for å frykte medlemssvikt og svekket innflytelse, 
bør folkekirken jobbe med sin selvforståelse og formidling av denne, slik at den fremstår som relevant for folks liv og hverdag. Det er de samme folkene som 
nå mobiliseres til valg.

Dette innebærer utfordringer 
og muligheter som frikirkene 
har forholdt seg til de siste ­hundre årene, med varierende hell. Sannsynligvis vil også Den norske kirke erfare varierende hell i en slik overgangsfase.

Men det vil utvilsomt være bedre for folkekirkens helse at den går sin frikirkelige fremtid proaktivt i møte i stedet for å ­rygge motvillig inn i den.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 3.9.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Et klokt innlegg

Publisert nesten 4 år siden

Et klokt og forstandig innlegg! Jeg tror imidlertid ikke at vi skal vente at hierarkiet vil gi avkall på sine privilegier frivillig.

Jarl Henning Ulrichsen

Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Skulle ønske du hadde rett

Publisert nesten 4 år siden
Silje Kvamme Bjørndal. Gå til den siterte teksten.
Mot slutten spør 
Simonnes om staten skal fort­sette å finansiere Den norske kirke 
på samme måte som nå. Svaret 
på det spørsmålet er ­ganske 
enkelt nei.

Det mest sannsynlige er vel at folkekirken i Norge blir lik folkekirkene i Sverige og Danmark, altså en fortsatt statlig finansiering uavhengig av hva folk mener om det.

Folkeavstemming hadde vært mer realt.

Kommentar #3

Øyvind Håbrekke

45 innlegg  28 kommentarer

En litt knapp snarvei

Publisert nesten 4 år siden

Setter vanligvis stor pris på din reflekterte stemme, Bjørndal! Men her synes jeg du tar en litt kjapp snarvei her når du forutsetter at de senere års utvikling automatisk fortsetter inn i framtida. Medlemsnedgang og færre døpte? Ja, det har skjedd. Hva skjer de neste 30 årene? Et eksempel på at det vanskelig å spå om framtida: Før årtusenskiftet så vi en trend der religon ble stadig mindre relevant på den offentlige arena og i den offentlige dagsorden. Det het seg at det bare var en "privatsak." Mange så på marginaliseringen av religion som en slags naturlig utvikling som bare ville fortsette. I dag er religonsrelaterte spørsmål ett av de dominerende tema både på i det nasjonale og europeiske bildet. Mye tyder på at interessen for tros- og livssynsspørsmål også har økt blant folk flest. Trender kommer og går, tider skifter og vinder blåser. Før eller siden svinger de fleste pendler tilbake. Ser vi 30 år framover så kan det hende du har rett mht til Dnk - og det kan hende du tar fullstendig feil. Jeg kan gjerne gi noen grunner til å anta at det kan skje, men det blir uansett gjetning.

Vi kan diskutere på prinsippielt grunnlag hva vi mener Dnk skal være. Vi kan også diskutere konsekvensene av de endringer som har skjedd. Men det er historieløst og lite interessant og diskutere ut fra et premiss om at utviklingen framover bare blir lik en lineær framskriving av tiden vi har bak oss.

Jeg sikter til dette avsnittet:

"Viktigere enn det lovmessige er samfunnsendringene som disse er et uttrykk for. Vi ser et økende livssynsmangfold og en nedgang i Den norske kirkes medlemstall, så vel som tallet på barn som døpes. Disse endringene vil før eller siden resultere i at folkekirken må forholde seg til staten som en hvilken som helst annen frikirke — inkludert den økonomiske siden av en slik ­fristilling.

Denne utviklingen kommer ikke til å la seg stoppe av teo­logier om kirkemedlemskap 
eller fine fraser om statskirkens historiske betydning."

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
21 dager siden / 2236 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 1998 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
21 dager siden / 1615 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1385 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
8 dager siden / 1357 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
21 dager siden / 1272 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
24 dager siden / 1193 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
28 dager siden / 1124 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1114 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere