Harald Hegstad

29

Et forsvar for kirkedemokratiet

Debatt om Den norske kirkes demokrati er både viktig og nødvendig. Det er likevel problematisk at slik debatt ofte handler om å så tvil om legitimiteten ved valgte organer og avgjørelser som er fattet i slike organer.

Publisert: 1. sep 2015

Et eksempel på dette er når man under henvisning til lav valgdeltakelse ved kirkevalg har kritisert legitimiteten i Kirkerådets bispetilsettinger, fordi de angivelig ikke skal gjenspeile flertallets synspunkter.

I en situasjon der kirkevalget kan komme til å gi et resultat som andre grupper i kirken finner svært problematisk, får man en kritikk med motsatt fortegn: Dersom høyere valgdeltakelse enn vanlig fører til vedtak om vigsel for likekjønnede, skyldes det stemmer fra velgere som egentlig ikke burde ha stemt. På denne måten forsøker man å svekke legitimiteten ved eventuelle framtidige vedtak. Sjefredaktør Helge Simonnes’ kommentar i VL 29.8 føyer seg inn i et slikt mønster, likeså Espen Ottosens innlegg i Aftenposten 27.8.

Debatten om kirkelig stemmerett er like gammelt som kirkedemokratiet selv. Men helt fra menighetsrådene ble innført i 1920 har regelen vært at alle kirkemedlemmer har stemmerett på lik linje. At de som døpte har de samme rettighetene i kirken, er det gode teologiske grunner for. At kirkemedlemmer har ulikt forhold til troen og til kirken, er en kjent sak. Å bruke slike forskjeller som argument for å gjøre noens stemme mindre legitim enn andres, er imidlertid høyst tvilsomt. Når kirkemedlemmer møter opp og avgir sin stemme, bør man anta at de gjør det i beste mening for den kirke de er medlemmer av.

Når kirken sender valgkort til sine medlemmer og inviterer dem til å avgi stemme ved kirkevalget, inviteres de ikke som samfunnsborgere, men som kirkemedlemmer. For kirkemedlemmer som ellers har et passivt forhold til sitt kirkemedlemskap, kan det å avgi stemme være en anledning til å bekrefte sitt forhold til kirken. I en tid der kirkemedlemskap ikke lenger er noe selvsagt, er det viktig i seg selv.

Kirkevalg handler ikke om å legge kirkens lære ut på folkeavstemning, som noen har påstått. I kirken er det prosedyrer som skal sikre en forsvarlig behandling av lærespørsmål. Når det gjelder de standpunkter som konkurrerer med hverandre i ekteskapsspørsmålet, er begge forankret i Bispemøtets læreuttalelse. Velgerne avgir heller ikke stemme direkte i lærespørsmålet, men velger representanter som skal ta selve avgjørelsene.

I Den norske kirke har alle medlemmer den samme rett til å stemme eller til å la det være. Det blir like galt enten man tar de som ikke stemmer til inntekt for seg, eller man avskriver stemmene til dem som ikke oppfyller tilleggskriterier man selv definerer. I stedet for å beklage seg over spillereglene mens spillet er i gang, bør man som i ethvert valg argumentere for sine synspunkter på en mest mulig overbevisende måte. Bare slik kan man vinne stemmene og valget. Godt valg!

Forfatteren er førstekandidat på nominasjonskomiteens liste til bispedømmerådsvalget i Oslo

PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE 01.09.2105

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Kirkens lære til folkeavstemning

Publisert rundt 4 år siden
Harald Hegstad. Gå til den siterte teksten.
Kirkevalg handler ikke om å legge kirkens lære ut på folkeavstemning, som noen har påstått

Vanligvis er det ikke slik, men denne gangen er det tydelig for alle at det nettopp er kirkens lære som er lagt ut på folkeavstemning. Det er da også demokratisk.

Jeg synes man skulle gå enda lenger, nemlig å legge hele folkekirkekonseptet ut på folkeavstemning da ideen om den er både avleggs og umoderne. Det er dypt udemokratisk å la hele befolkningen finansiere denne kostbare virksomheten. 

Kommentar #2

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Harald Hegstad. Gå til den siterte teksten.
Kirkevalg handler ikke om å legge kirkens lære ut på folkeavstemning, som noen har påstått. I kirken er det prosedyrer som skal sikre en forsvarlig behandling av lærespørsmål. Når det gjelder de standpunkter som konkurrerer med hverandre i ekteskapsspørsmålet, er begge forankret i Bispemøtets læreuttalelse. Velgerne avgir heller ikke stemme direkte i lærespørsmålet, men velger representanter som skal ta selve avgjørelsene.

Det er sjølvsagt heilt rett kyrkjeval i seg sjølv ikkje handlar om å leggje kyrkja si lære ut på folkeavstemming. Det er det vel heller ingen som har hevda. Desse ‘nokon’ som visstnok skal meine dette er ikkje nemnt med namn i innlegget ditt.

Men det er noko nytt i dette spesifikke kyrkjevalet. I dette valet er det fraksjonar, parti, som går til val nettopp med tanke på at kyrkja si lære om ekteskapet skal endrast, slik denne kjem til uttrykk i liturgien. Då hjelper det lite, i alle fall ikkje på lang sikt, at det i kyrkja finst, som du seier, «prosedyrer som skal sikre en forsvarlig behandling av lærespørsmål.»

For problemet er at det er kyrkjevalet som legg grunnlaget for framtidige bispenominasjonar og -utnemingar, og når vi no har ein del som går til val eksplisitt på å endre kyrkja si lære, så handlar dette valet om nettopp å leggje kyrkja si lære ut på folkeavstemming.

Vidare ser vi det absurde i den situsjonen vi no står i når begge «de standpunkter som konkurrerer med hverandre i ekteskapsspørsmålet» er «forankret i Bispemøtets læreuttalelse.» Bispemøtet (eller delar av det, for å vere korrekt) seier altså at vi kan offisielt ha to lærer som gjensidig utelukkar kvarandre. Er det nokon som seriøst trur dette kan stå seg? Dette vil resultere i at eitt av syna vert gjeldande. Vi kan ikkje som kyrkje hevde to motseiande lærestandpunkt som organisasjon. Dette handlar ikkje om kva den einskilde person måtte ha av personlege meiningar, men om kva kyrkja som kyrkje skal lære og undervise.

Til slutt; det er rett at veljarane ikkje «avgir … stemme direkte i lærespørsmålet, men velger representanter som skal ta selve avgjørelsene.» Men, kva så? Er det ikkje nettopp slik demokrati fungerer? Det er ikkje velgarane som gjer avgjerdene i eit samfunn, men politikarane vert jo valt på bakgrunn av dei standpunkta dei går til val på. Resultatet er det same. Og her ser vi ein fraksjon i Dnk som no eksplisitt går til val på å endre kyrkja si lære. Viss desse vinn fram, då har det jo i praksis skjedd ei læreendring gjennom folkeavstemming. (At det skjer noko seinare enn i samfunnet elles er ganske irrelevant.) Og noko slikt er sjølvsagt ein uhaldbar situasjon for ei kyrkje, spesielt for ei luthersk kyrkje. Viss vi får ‘svenske tilstandar’ i Dnk vil det bety døden for vår kyrkje.

Kommentar #3

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Tillitvekkende

Publisert rundt 4 år siden

Harald Hegstads forsvar for kirkedemokratiet er svært tillitvekkende. Dette tror jeg at både Åpen folkekirkes og nominasjonskomiteenes kandidater vil kunne slutte seg til. Det er godt å lese innlegg som også fungerer samlende i disse valgtider.  

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere