Karl Øyvind Jordell

159

Sjefsredaktøren bløffer og tøver om kirkevalget

Med en snodig anekdotisk tilnærming til spørsmålet om valgdeltagelse, en bløff (eller slurv) om forberedelsen av valget, og åpenbart tøv om problemene ved valget, yter Vårt Lands sjefsredaktør 29.08 et særdeles tvilsomt bidrag til debatten om valget.

Publisert: 29. aug 2015

Valgdeltagelsen. For å ta valgdeltagelsen først: Den har så langt ligget på ca 13 %. Det foreligger undersøkelser som indikerer at den kan bli 30 %. Det blir den vel neppe, men si nå at den blir 20-25 %. Ville det være en ulykke, selv om det skulle innebære at redaktørens ‘kvinne med valgkort’ og Bjørn Eidsvåg skulle stemme? Jeg vil håpe og anta at ca 20 % av kirkemedlemmene har noenlunde jevnlig kontakt med kirken i løpet av et år, og at de derfor kan finne det naturlig å benytte sin stemmerett. Man søker å skape et bilde av at horder av uinteresserte, som riktignok er døpte, vil strømme til valglokalene. Det vil de ikke.

Forberedelsen av valget. Om selve valget skriver redaktøren at det er «… godt planlagt fra Kirkerådets side …». Det er en bløff; alternativt er det slurv, som følge av at redaktøren ikke har satt seg inn i saken. Kirkerådet utredet nemlig aldri problemer knyttet til forholdstallsvalg. Det er hovedgrunnen til at vi nå har fått en valgordning der velgerne kan bli lurt (se nedenfor).

En modell for forholdstallsvalg. Det hadde vært en enkel sak for Kirkerådet å vurdere og finstille f eks følgende prosess:

1.      Innen en tidlig frist må grupper melde om de har til hensikt å stille liste.

2.     Hvis det innen fristen foreligger minst to intensjonserklæringer, slapper man av.

3.     Hvis det bare foreligger én erklæring, oppnevner man nominasjonskomiteer, i fall det skulle vise seg ønskelig eller nødvendig å stable på beina en alternativ liste.

4.     Hvis de ikke foreligger noen erklæringer, gjør man som i pkt 3.

5.      Hvis det innen en senere frist faktisk foreligger to eller flere lister, slapper også av.

6.     Hvis de da bare foreligger én liste, konsulterer man evt grupper som kunne tenkes å stille liste.

7.     Hvis slike grupper ikke vil stille liste, må man vurdere å aktivere nominasjonskomiteen, eller slappe av – gidder ikke andre å stille, er det ikke sikkert at Kirkerådet/bispedømmerådene skal gidde, de heller.

Kirkerådet ville ikke ha forholdstallsvalg. Slike modeller ble aldri presentert og drøftet. Det Kirkerådet gjorde forut for Kirkemøtet i 2013, var å fremme en valgordning for bispedømmerådsvalg som var mindre demokratisk enn ordningen for menighetsrådsvalg, hvor man i overskuelig fortid har kunnet stille alternative lister. Grunnen var at man absolutt ikke ville ha forholdstallsvalg.

Kirkerådets forslag. Jeg er nå kommet i den situasjon at jeg kan gjøre som Vinje, og si ‘som eg då skreiv’. Slik skreiv eg i april 2013, under overskriften ‘Kirkerådet avlyser demokratireformen’:

«I et par avisinnlegg ved juletider, bl a i Aftenposten Aften, pekte jeg på at Kirkerådet åpenbart ikke ønsket forholdstallsvalg med flere lister til bispedømmeråd, fordi man i et høringsnotat stilte urimelig høye krav til hvor mange underskrifter som trengtes for å stille liste. I det forslag til valgordning som nå fremmes for Kirkemøtet, er dette blitt bekreftet: Forholdstallsvalg skal i beste fall være en mulighet fra 2019. Dette innebærer at man for de viktige valg i kirken går bort fra en ordning som man lenge har hatt ved de langt mindre viktige menighetsrådsvalg. Klarere kan man ikke gå fram hvis man vil avlyse en demokratireform, uten eksplisitt å gjøre det.

Det man vil ha i stedet, er flertallsvalg med en enkelt liste, der opptellingsmåten i utgangspunktet skal være som ved menighetsrådsvalget i 2011. For å forstå hvor rart dette blir, må man ha i mente at begge kirkevalgene vil finne sted samtidig med kommunevalget. Ved dette valget vet velgerne at dersom de leverer en liste, uten å ta bryet med å gi tilleggstemmer ved å sette kryss ved noen kandidater, har de likevel klar innflytelse på resultatet. Ikke så ved kirkevalgene. Med en opptellingsmåte som innebærer at alle som står på listen, får en stemme, vil en urettet stemme i realiteten være en blank stemme, som ikke har betydning for resultatet. Man har gått bort fra såkalt preferansevalg; det medførte at mange stemmer ble forkastet fordi velgerne ikke anga noen preferanse. Ved den foreslåtte ordning vil stemmer uten kryss ikke bli forkastet, men de vil ikke ha betydning.

Valget vil bli avgjort av de velgere som krysser av for en eller flere kandidater. I forhold til reglene fra 2011 vil man imidlertid begrense mulighetene, ”… til å gi det antall tilleggstemmer som tilsvarer maksimalt 50 % av antallet faste plasser som det skal velges til”. Ved valg til bispedømmeråd vil antall slike plasser være mellom fire og syv, slik at velgeren kan gi to eller tre tilleggstemmer. Anledningen til å stryke faller bort.

Egentlig kan man da like godt la være å trykke stemmesedler, det ville være det beste, fordi velgerne da klart ville se hva demokratireformen hadde kokt ned til: Kandidatlisten kan slås opp, de som ikke ønsker å fremheve noen kandidat, kan levere et blankt ark, de ivrige kan føre inntil to/tre navn på arket. Velgernes innflytelse forvitrer ved at de bare får stemme på et fåtall kandidater.»

Den valgordning med forholdstall som vi nå har fått, ble ikke utredet eller planlagt av Kirkerådet, men ble til på Kirkemøtet i 2013, i sene nattetimer, en tid da de færreste tenker helt klart, selv om de sikkert prøvde.

Valgordningen lider ikke av tekniske problemer. At redaktøren omtaler dagens problemer som ‘vanskelige tekniske sider’ som han ‘ikke vil dvele ved’, er tøvete. Det dreier seg om en valgordning der helt grunnleggende aspekter ved et valg ikke er sikret – velgerne kan bli lurt, ved at de kan komme til å oppleve at deres stemme gir mandat til en gruppe de ikke ønsker å støtte. Slike utslag har man aldri hatt ved andre offentlige valg. Det er vel rett og slett en skam at kirken har kommet i en slik situasjon – pga gruppers motstand innen Kirkerådet.

Vårt Lands sjefredaktør bør beflitte seg på at avisen avslører slike svært kritikkverdige forhold, og ikke omtaler dem som relativt uskyldige valgtekniske problemer, samtidig som han fritar de ansvarlige for ansvar, ved å hevde at de har gjort en god planleggingsjobb.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1723 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1327 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
3 dager siden / 1220 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
19 dager siden / 1146 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
23 dager siden / 1128 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
13 dager siden / 816 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere