Verdidebatt

Kristelig Folkepartis ekskludering løser ikke rusproblemet, men vedlikeholder det

Det er nedstemmende å se Kristelig Folkepartis dogmatiske motstand mot de skadebegrensende hjelpetiltak overfor stoffbrukere, som ikke krever umiddelbar rusfrihet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

av Thomas Kjøsnes og Arild Knutsen, Foreningen for Human Narkotikapolitikk

Å opprettholde ydmykelsene, smittefaren og dødsrisikoen framstår som et sentralt virkemiddel for å tvinge folk inn i behandlingsapparatet; fortrinnsvis evangeliesentrene. Flere resultatløse tiår og flere tusen overdosedødsfall har tydeligvis ikke svekket troen på denne strategien.

Kristelig Folkeparti i Bergen er del av et envist moralistisk tospann, sammen med Høyre. De hindrer viktig utvikling av lavterskelapparatet på rusfeltet. Deres vegrende holdning ble omhyggelig eksemplifisert da Bergensordfører Trude Drevland (H) måtte svare på utfordringen i NRKs valgsending fredag 21. august.

Etter et gripende innslag der Leo Ajkic besøkte rusmiljøet i Bergen, sa Drevland at: «Rusmisbrukerne må ville inn i behandling, men vi skal ikke bruke tvang».

Det grenser også til parodi når KrF advarer mot at sprøyterom kan skape rusansamlinger. I dag sitter et titalls av Strax-husets klienter og injiserer utendørs i nærområdet, nettopp fordi de ikke får lov til å injisere inne på lavterskeltiltaket!

Det er ikke sant at det har dannet seg rusansamlinger utenfor sprøyterommet i Oslo, slik KrFs ordførerkandidat i Bergen, Marita Moltu, sier til NRK Hordaland. Iblant oppstår riktignok små grupperinger. Det er normalt utenfor alle lavterskeltiltak for vanskeligstilte stoffbrukere. Da ringes stort sett politiet, de griper så inn og deretter samler ikke klientene seg utenfor helsetiltaket lenger, i hvert fall på en stund.

I dag pågår politiaksjonen mot rusmiljøet i all hovedsak ved Brugata i Oslo, med rundt 225 bortvisninger pr. uke. Like mange som i de innledende uker for "Sentrumsaksjonen"s oppstart sommeren 2011. Dette skjer altså ikke utenfor Sprøyterommet, ikke utenfor Kirkens Bymisjons 24sju eller ved =Oslo.

Det eksisterer til enhver tid tusener av injiserende stoffbrukere i både Oslo og Bergen. Derfor er det livsviktig med skadereduserende tiltak uten krav om rusfrihet. Sprøyterommet i Oslo er ti år i 2015. På kontinentet er det de siste årene opprettet nær hundre brukerrom. Først var de kun tilrettelagt for injisering av heroin. Nå er de åpne også for bruk av andre rusmidler og andre inntaksmåter.

Tiltaket redder liv og gir større opplevd verdighet i tilværelsen for svært vanskeligstilte heroinavhengige. De færreste behøver slike fasiliteter, men en politikk der man stiller krav om rusfrihet i tiltakene rammer nettopp de med de største utfordringene hardest.
Oslo og Bergen er byer på overdosetoppen i Europa.

I år arrangeres den internasjonale overdosekonferansen i Bergen, i sammenheng med den internasjonale overdosedagen 31. august. Dette markeres også i Oslo og 13 andre byer i Norge. Våre politikere må snart ta til seg at nesten alle dødsfallene kan forhindres, slik erfaringer fra andre land viser.

Sprøyterom er ikke løsningen på rusproblemene, men så er det heller ingen som har fremmet noe så naivt som en løsning med stor L. Et brukerrom koster heller ikke 10 millioner som Marita Moltu påstår. Da har hun misforstått ordinære driftskostnader med de særskilte omstendighetene som forelå ved opprettelsen i Oslo, av Nordens første sprøyterom.

Det er grunn til å tro at innføring av sprøyteromsfunksjon på et allerede eksisterende lavterskeltiltak kun vil være å anse som besparende. Fra Strax-huset har det kommet signaler om at de ønsker å ha sprøyterom.

Det største hinderet er det ideologiske, som medvirker til at Strax-husets klienter stadig trenger å gå ut for å injisere. Dermed avbrytes den faglige innsatsen. Slik fortsetter den åpenlyse injisering, sprøyteavfallet flyter og de største farene består.

Etter ti år er Oslos sprøyterom samlokalisert med en rekke tiltak, i Bergen kan det innføres på et viktig mottakssenter med et pennestrøk. Slutt nå endelig med å skyve vanskeligstilte ut i et dødelig og skadelig utenforskap!

Ingen vil ha det sånn som det er nå i undergangen ved Strax-huset. Det går an å forebygge de fleste negative konsekvenser ved pågående bruk, uten å stille krav om verken tro eller livsstil.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt