Vil du hindre flere kristne skoler, Hadia Tajik?

Vรฅrt Land har intervjuetยญ noen kritikere av kristneยญ friskoler. MF-professor Jan-Olav Henriksen mener at elvene blir dรฅrligere rustet til รฅ mรธte samfunnet (Vรฅrt Land 21. august).

Ikke uventet i en valgkamptid, kommer de mest kritiske bemerkningene fra en sentral Ap-politiker, denne gangen fra Hadiaยญ Tajik (Vรฅrt Land 24. augustยญ). Hun har fรธlgende bekymringยญ: ยซElever som gรฅr pรฅ skoler som er mer ensrettet med tanke pรฅ hvilken bakgrunn elevene har, risikerer รฅ ha svakere forutsetninger for รฅ navigere i et sammensatt, moderne og mangfoldig Norgeยป. Hun mener det er foreldres oppgave รฅ drive religionsoppdragelse.

Tajik og Henriksen pรฅstรฅr at lite ensartet bakgrunn gir den beste sosiale kompetansen. Da mรฅ de orientere seg om hvordan det stรฅr til med mangfoldet bรฅde pรฅ offentlige og frittstรฅende skoler. Tilhรธrighet til trossamfunn er kun en av flere komponenter i det som utgjรธr sosialยญ bakgrunn. Familieรธkonomiยญ, foreldres utdanningยญ og politiskeยญ stรฅsted, sprรฅk og etnisitet er andre forhold.

Varierende. Vi kan ikke se at det er grunn til รฅ pรฅstรฅ at forskjellene er noe mindre blant elever pรฅ kristne friskoler enn for eksempel blant elevene pรฅ en grunnskole pรฅ bedre vestkant eller i en typisk landkommune.

Kristne skoler har elever med varierende bakgrunn ogsรฅ nรฅr det gjelder trostilhรธrighet. Flere av vรฅre medlemsskoler har ogsรฅ elever med muslimsk, ateistisk eller annen trosbakgrunn. Det blir av og til pekt pรฅ at skoler som er sรฅkalt eide av menigheter, er svรฆrt konforme. Men her ser vi ogsรฅ at mangfoldet er stort sรฆrlig etter noen รฅr med skoledrift.

KFF organiserer ikke skoler for kristne barn, men kristne skoler for barn og unge. Noen velger livssynsskolen, men vektlegger helt andre ting enn trostilhรธrigheten nรฅr de sรธker om plass.
Spenn. Det er bra รฅ kjenne til spennet i andre menneskers sosialeยญ bakgrunn โ€“ det at noen er fattige og noen er rike, for eksempelยญ. De beste vennskapeneยญ, og det er gjennom vennskap man utvikler sosiale ferdigheter, finner man gjerne blant dem man har noe til felles med og ikke der forskjellene er store. Hva skjer nรฅr man blir voksen og sรฅkalt velfungerende? Man finner sine ยซlekekameraterยป der man har noe til felles.

Noen omtaler ยซkristne skolerยป omtrent som det skulle vรฆre ยซpresteskolerยป for barn. Da overser man helt at disse skolene er forpliktet pรฅ formรฅlsbestemmelsen i friskoleloven, generell lรฆreplanยญ, lรฆreplaner etter kunnskapslรธftet og egne lรฆreplaner eller lรฆreplantillegg som er offentligยญ godkjent.

Staten krever at en kristen friskole synliggjรธr sin forskjell fra offentlig skole og denne forskjellen skal godkjennes. Ulike syn, toleranse og respekt for andre, er sentrale begreper for kristneยญ skoler. Pรฅ dette omrรฅdetยญ er skolens egen mรฅlsetting og den offentligeยญ styringen fullt ut sammenfallende.

Tro viktig. Vi mener at elever fra kristne skoler fรฅr en meget relevant erfaring til รฅ mรธte samfunnet. Norsk kulturelite ser ut til รฅ basere seg pรฅ at det รฅ tro er irrelevant, mens faktum er at troen er viktig for mange, ikke minst blant innvandrere.

Sรฆrlig i mรธte med den sistnevnte gruppen er kompetanse pรฅ det รฅ ha en tro, viktig for รฅ forstรฅ andre. Her tror jeg faktisk at KFF sine medlemsskoler ligger fรธrst i feltet i รฅ formidle erfaringerยญ og kunnskap bรฅde om troens betydning i livet og det รฅ tilhรธre en minoritet i samfunnet.

Det finnes ikke fnugg av bevisยญ eller empiri for det Tajik og andreยญ pรฅstรฅr om manglende samfunnskompetanse hos elever fra kristne skoler. Faktisk kommer disse elevene ut i samfunnet med en slags spesialkompetanse om tro og livssyn som det er for lite av blant for eksempel helsearbeidere og ansatte i Nav.

Tajik mรฅ svare. I Vรฅrt Land 24. august sier Tajik at skoleneยญ som eksisterer i dag, og har et religiรธst grunnlag, ogsรฅ kan gjรธre det i fremtiden. Tajik bรธr svare pรฅ om hun med dette mener at nyetableringer av kristne skoler bรธr utelukkes og at dette er innenfor skoleforliket med KrF. Nรฅr sentrale politikere vil begrenseยญ muligheteneยญ for etablering av livssynsskoler, mรฅ de ikke glemme at det finnes rettigheter knyttet til det รฅ velge skole. Tajik sier videre at opplรฆring i tro er foreldrenes ansvar.

Menneskerettighetene sier klart at foreldre skal kunne velgeยญ skole for sine barn i samsvar med trostilhรธrighet. Det รฅ sendeยญ barnaยญ sine til den skolen man รธnsker er en del av det ansvaretยญ hun viser til.

Det er underlig at personer som ellers lovpriser mangfold og pluralisme, tenker ensretting og lรฆringstvang nรฅr det gjelder skole!

Fร˜RST PUBLISERT I Vร…RT LAND 28. AUGUST 2015