Bård Vegar Solhjell

3    0

Verdier, ­vitenskap og underkastelse

Samfunnets avgjørelser må bygge på verdier vi mennesker selv har valgt ved å bruke vår fornuft, basert på kunnskap vi har hentet inn med våre beste vitenskapelige metoder.

Publisert: 27. aug 2015 / 920 visninger.

Et intervju jeg gjorde med Klassekampen i forbindelse med den franske forfatteren Michel Houellebecqs roman Underkastelse har ført til noe debatt.

Håvard Nyhus svarte meg i Vårt Land 14. august. Flere andre, blant andre Anne Sender i Vårt Land samme dag, har skrevet om intervjuet, og kommentert det i ulike anmeldelser av boka. Det gir meg en god anledning til å forklare og utdype mitt syn, og svare på kritiske synspunkter.

La oss begynne med selve boka. Romanens handling er referert i en rekke norske medier de siste ukene, og er kjent eller lett tilgjengelig for leserne. Men hvordan forstå den?
Vel, det viktigste å si om det er at romanen bør forstås som nettopp det, en roman. Den er en oppdiktet historie, nærmest en fabel om framtiden. En roman kommer ofte med ulike forståelser, inntrykk og følelser hos leseren, det er en av dens styrker. Når denne romanen likevel kan si noe om samfunnet, er det ikke som presis analyse – men som satirisk inspirasjonskilde til å tenke om og forstå ideer.

Fall. Det jeg særlig fikk ut av Underkastelse var en dystopisk harselas med Frankrike (og Europa), dets bærende ideer­ og samfunnselite. I smått var dette­ representert ved bokas hovedperson, i stort ved at de to ledende­ partiene i Frankrike begge taper for Marine Le Pen og et nytt muslimsk parti ved valget.

Både de etablerte partiene og hovedpersonen i romanen dokumenterer sitt «fall» ved å inngå samarbeid med det muslimske partiet. Houellebecq avslører deres­ verdiers sammenbrudd: De gamle partielitene får fortsette sitt europeiske prosjekt, og gir da ganske lett opp sekulære skoler og universiteter.

Hovedpersonen kan fortsette sitt forbruk av alkohol og prostituerte, ta flere koner etter å ha konvertert, og han har få problemer med fester der kvinner ikke har adgang. De etablerte, humanistiske verdiene faller.

Vi får en slags religionens tilbakekomst, gjennom at europeiske eliter og sentrumskrefter lett er i stand til å samarbeide med et moderat islam.
Forfatteren har selv gitt spor i retning en slik lesing i et omfattende intervju med The Paris Review (min oversettelse):

«Boka mi skildrer ødeleggelsen av opplysningstidens filosofi, som ikke lenger gir mening for noen, eller i alle fall veldig få. ­Katolisismen, derimot, klarer seg ganske bra. Jeg vil hevde at en allianse mellom katolikker og muslimer er fullt mulig. Vi har sett det skje før, og det kan hende igjen». Og han fortsetter:

«Jeg er fiendtlig til opplysningstidens filosofi, det må jeg gjøre helt klart». Sterke ord.

Advare. Fra mitt ståsted er det en utvikling det er ekstremt viktig å advare mot. Jeg ser på opplysningstiden som det viktigste framskrittet Vesten har gjort det siste tusenåret. Opplysningstiden (ca 1650-1800) var ikke akkurat en tid, snarere en langvarig og sakte frigjøring fra religiøse forestillinger, men også inngrodd folketro og verdslige autoriteter.

Det dypt radikale grepet (mange­ av) opplysningstidens filosofer gjorde, var å legge til grunn at vi mennesker kan finne ut av rett og galt selv, vi kan ved hjelp av kunnskap og innsikt tenke­ oss fram til svaret selv.

Det innebærer 1) at menneskets egen fornuft, ikke ned­arvede forestillinger eller tro, er grunnlaget for å ta stilling til rett og galt og 2) at vitenskapen kan gi oss den best tilgjengelige­ kunnskap som grunnlag for disse valgene, enten det gjelder ­regulering av forhold mellom mennesker, hvordan en sykdom skal behandles og en bro bygges eller hvor vi mennesker kommer fra.

Verdivalg. Håvard Nyhus kritiserer meg i et velskrevet innlegg (Vårt Land 14. august) for å blande vitenskap med verdier. «Vitenskapen forteller oss hvordan verden er – ikke hvordan den bør innrettes» skriver han. Det er ikke klokkeklart for meg om vi er uenige eller snakker forbi hverandre, men la meg utdype mitt syn:

Jeg bruker ikke begrepet vitenskap i sin smale naturvitenskapelige betydning. Vitenskapens gjennombrudd var aller mest et gjennombrudd for fornuft og ­argumentasjon, ideen om våre lover og normer – og verdier! – må bygge på hva vi selv finner ut er bra for oss.
Empirisk kunnskap er i et tett samspill med menneskets fornuft og rasjonalitet i all vitenskap, eller forskning. Av det følger at opplysningstradisjonen har etterlatt seg sentrale verdier; Å sette mennesket over guder eller forestillinger er et verdivalg.

Ideen om menneskerettig­heter er direkte nedarvet fra denne tradisjonen. Det er menneskers liv og verdighet som må beskyttes, ikke gudgitte regler. Vitenskapelig tenkemåte er en verdi, faktisk en verdi som det offentlig oppnevnte integreringsutvalget (NO2011:14) anbefalte å legge til grunn som en norsk fellesverdi: Det å bygge på empiri og argumentasjon – og ikke basere seg på fordommer.

Etikk. Så har Håvard Nyhus helt rett i noe annet han skriver, og som ikke var tema i intervjuet med meg. At mange av de verdiene jeg (og han) tror på i dag – som solidaritet – ikke kan utledes av vitenskap. Det er uttrykk for en etikk, og har for eksempel sitt opphav i kristen tradisjon – og ofte i forskjellige religiøse tradisjoner.

Jeg mener definitivt ikke at tro og religion skal holdes unna ­offentlig debatt og politikk. Det er viktig å forstå religion, og anerkjenne tro. Religion er svært viktig i de fleste samfunn, og trossamfunn skal ha autonomi og støtte. Menigheter og religiøse organisasjoner har da også betydd svært mye gjennom historien, og bidrar fortsatt. Så slipp religion inn i debatten. Respekter at tro preger mennesker og deres avgjørelser.

Kompromissløs. For ordens skyld: Jeg er selv ikke ateist, som han synes å legge til grunn i sitt innlegg, jeg er medlem av Den norske kirke (helt bevisst, faktisk).
Men samfunnets avgjørelser kan ikke bygge på det enkelte livssyns tro. Det må bygge på felles verdier, og innhenting av kunnskap. På det punktet er jeg kompromissløs.

Fordi vi mennesker tror på helt ulike ting. Min tro er din vantro. Et samfunn som lar tro definere spilleregler og avgjørelser, vil nødvendigvis ekskludere noen mennesker. Vi må derfor basere­ oss på felles verdier som man kan enes om på tvers av livssyn.

Fordi vårt fremste middel til gode avgjørelser er å bruke vår fornuft, debattere rasjonelle argumenter og basere oss på den best tilgjengelige kunnskap. Tro kan være viktig for mange, men det er tro.

Sekulær stat. Derfor er jeg en sterk tilhenger av en sekulær stat, og sekulære fellesinstitusjoner i et samfunn. Livssynsnøytralitet er den eneste realistiske måten å opprettholde både mangfold og et sterkt fellesskap på.

Mangfoldet sikres ved en ­likeverdighet i samfunnet. Ved en aktiv politikk for å respektere­ religionsfriheten, og støtte og respektere et religiøst liv innen trossamfunnene.
Fellesskapet, som er så viktig for den enkeltes frihet, må samtidig kunne sette rammer for religionene og likebehandle oss uavhengig av tro.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 27. AUGUST 2015

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Bård Vegar Solhjell. Gå til den siterte teksten.
Etikk. Så har Håvard Nyhus helt rett i noe annet han skriver, og som ikke var tema i intervjuet med meg. At mange av de verdiene jeg (og han) tror på i dag – som solidaritet – ikke kan utledes av vitenskap. Det er uttrykk for en etikk, og har for eksempel sitt opphav i kristen tradisjon – og ofte i forskjellige religiøse tradisjoner.



De helt grunnleggende verdiene er normative, og ikke deskriptive. Det er vi alle enige om.

Men verdiene er allikevel ikke vilkårlige. Normene våre følger naturen, og hvordan vi mennesker virker. Sympati, empati og rasjonlitet ligger til grunn for normene. Og disse egenskapene kommer fra naturen. Og hvordan naturen henger sammen er vitenskapens domene.

De behovene vi har sympati med, de grunnleggende menneskelige behovene for frihet, trygghet, tilhørighet, mat osv. disse er også naturgitte. Kunskap om disse behovene havner dermed også innenfor vitenskapens domene.

Så selv om den grunnleggende etikken, valget å ta hensyn til menneskers behov, er normativ. Så er en videre utledning av etikkens innhold også deskriptiv og innenfor vitenskapens domene.

Jeg skriver "også", for skillet er i praksis ikke så strikt som det jeg skisserer her. Vi mennesker forholder oss subjektiv og intuitivt til omverdenen, og bruker ofte en slik ikkevitenskaplig intuitiv tilnærming til mange problemstillinger, også de etiske.

Svar
Kommentar #2

Sigbjørn Olsen Sønnesyn

2 innlegg  44 kommentarer

Opplysingstidmyta no igjen?

Publisert rundt 2 år siden

Takk til Solhjell for ei respektfull og grundig utgreiing om kva han faktisk meiner og kva han ikkje meiner – dette gjer det mogleg å ha ein skikkeleg debatt, og syner kvifor så mange held Solhjell fram som ein verdifull birdagsytar til det politiske meiningsskiftet. 

Men også denne utgreiinga er djupt problematisk, fordi den – stikk i strid med anden som kveikte opplysingstida – er basert på myter og nedarva vrangforestillingar heller enn det den menneskelege fornufta og sanseevna kan oppfatte. For det er ikkje slik at opplysingstida markerte eit brot med tidlegare utkritiske og antirasjonelle rørsler og ei innføring av nye, vitskaplege former for kunnskapstileigning. Det er ikkje mogleg å nekte for at kjeldene tydeleg syner at den vestlege vitskapstradisjonen oppstod lenge før opplysingstida, i ei tid prega av ei organisk symbiose mellom tru og vitskap. Opplysingstidsmenneska spann ei myte om at dei hadde latt rasjonaliteten sigre, medan det som faktisk hende var at ein rasjonalitet vart gjort universell medan konkurrerande rasjonalitetar vart utdefinerte – i alle fall for ei stund. Å ta avstand frå opplysingstidsideala vil ikkje på nokon måte seie å ta avstand frå rasjonalitet og vitskap, men tvert imot å ta avstand frå eit tidstypisk og reduksjonistisk bilete av kva desse viktige kjeldene til kunnskap og innsikt faktisk er. 

Svar
Kommentar #3

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Fasinerende konstruksjon.

Hva går slike konkurrerende rasjonaliteter ut på?

Svar
Kommentar #4

Kjell Tveter

9 innlegg  28 kommentarer

Verdier og vitenskap, kommentar

Publisert rundt 2 år siden

Bård Vegar Solhjell har et interessant innlegg på Verdidebatt om hva vi skal bygge vår viten på. Jeg vil gjerne kommentere noen av hans utsagn.

 

Han mener at vi mennesker må selv finne ut hva som er rett og galt. Han fornekter dermed at objektiv moral eksisterer. Våre normer skal være subjektive. Det samme mente David Hume og Immanuel Kant. Når moral bestemmes av mennesket selv, betyr det at det som er rett i dag, kan være galt i morgen. Det åpner også opp for meningsterror. Allerede i dag merker vi i det norske samfunn krav om at vi alle skal mene det samme.

 

Solhjell gir også uttrykk for at vitenskapen vet hvor vi mennesker kommer fra. Vi lever i en kultur hvor dette presenteres som faktum. Nå er spørsmål knyttet til menneskets opprinnelse kontroversielle. Naturalistiske forskere tolker alle data, fra fossiler til DNA, ut fra den forutsetning at vi mennesker ikke er skapt. Vi har evoluert . Det finnes imidlertid vitenskapelige data som peker i en annen retning. Evolusjonister er opptatt av likheter mellom arter. De konsentrerer seg ikke om ulikhetene. Nå er forskjellene på aper og mennesker så store at andre typer forskere sier at tilfeldige DNA forandringer -som formodes å gi ny biologisk informasjon - ikke makter å forklare menneskets utvikling fra ape i løpet av den tid som er tilgjengelig . Så dette problemet illustrerer at hva som er riktig eller gal tolkning av forskningsresultater, bestemmes av det livssyn man har – og altså ikke nødvendigvis av fakta.

 

Solhjell skriver at å sette mennesket over gud, er et verdivalg , som jeg selv bare finner et adjektiv for : nemlig arrogant. Det bygger på humanisme, sekularisme og ateisme - selv om Solhjell sier han ikke er ateist. Solhjell synes ikke å ha reflektert dypt nok over det enkle spørsmålet : Hvor kommer alt fra ? Alt må nemlig ha en årsak. Det gjelder universet, livet og livets mangfold – hele vår virkelighet. Det moderne sekulære og humanistiske menneske inntar førsteplassen. Men det er umulig å sette en skapergud på annet sted enn førsteplass. Vi kommer nemlig ikke forbi en intelligent kaperkraft – det er faktisk det mest nærliggende og rasjonelle svar på spørsmålet noen linjer lenger fram.

 

Solhjell nevner menneskerettigheter. Jeg er så frimodig å si at uten kristendommen og dens innflytelse på vestlig kultur, hadde ordet ”menneskerettigheter” og det som det inneholder, ikke eksistert. Det er en frukt av kristendommen. Jeg vet ikke om noen annen isme eller filosofi som krever at man skal elske sin neste som seg selv, og at vi alle er like og likeverdige. Det var således kristendommens klare budskap som førte til at slaveri ble avskaffet.

 

Den menneskelige fornuft er en evne til å velge mellom alternativer. Et lite spørsmål : Hvor kommer denne evne fra ? Den må også stamme fra noen/noe . En slik evne dukker ikke opp av seg selv. Vår bevissthet er et stort mysterium. Ingen vitenskap kan forklare den, og heller ikke menneskets kognitive evner.

 

Solhjell nevner også livssynsnøytralitet. Men det er et ord uten mening. Livssynsnøytralitet eksisterer ikke. Vi har alle med oss i bagasjen et livssyn, og det preger oss alle i de viktige situasjoner i livet. Vi lever i en sekulær og humanistisk kulltur som betrakter seg selv som livssynsnøytral. Men det er den overhodet ikke. Den kan skjule seg bak ord som konsensus – men konsensus om de store spørsmål kan man bare oppnå ved tvang og ensretting.

 

 

Svar
Kommentar #5

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Det er en farlig vei.

Publisert rundt 2 år siden
Bård Vegar Solhjell. Gå til den siterte teksten.
Samfunnets avgjørelser må bygge på verdier vi mennesker selv har valgt ved å bruke vår fornuft, basert på kunnskap vi har hentet inn med våre beste vitenskapelige metoder.

Det er ikke noe galt med kunnskap men hvis den brukes som fundament bærer det lett galt av sted. Kunnskapen er relativ. Den forandrer seg hele tiden. Dermed kan ikke mennesket slå rot hvis vi skal basere oss på denne.

Opplysningstiden var en slags pubertal tid i menneskeheten. Vi slo oss fri og ville gjøre ting på egen hånd. Det var dette som var grobunnen for både kommunisme og nazisme i det forrige århundret. Allikevel har vi ikke lært.

Nå vil du fortsette med det samme, riktignok med flere elementer fra kristendommen enn før. Jeg kan si deg, det fører like galt av sted. Problemet er at denne tenkningen må føre til et totalitært regime på sikt. Det er den eneste måten det kan fungere på.

Menneskerettighetene sier mye fint men de forlanger at du innordner deg, fullt og helt, under den sekulære Gud, Staten.

Dermed har vi det gåene, omenn i en litt mer tilforlatelig form denne gang. Resultatet kommer til å bli desto verre! Sjåføren er den samme, han har bare fått en mye sprekere bil!

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
4 minutter siden / 829 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
18 minutter siden / 1100 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
22 minutter siden / 829 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
26 minutter siden / 829 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
37 minutter siden / 1100 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1100 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 1 time siden / 6980 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
rundt 1 time siden / 829 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1100 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1100 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1100 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8989 visninger
Les flere