Verdidebatt

Start boikott av varer fra Vestbredden

Sanksjoner mot Israel bør begrenses til selskaper og finansinstitusjoner 
som støtter opp under anneksjonspolitikken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I sommer er det blitt dratt i gang en ny debatt om økonomiske sanksjoner mot nåværende regjering i Israel.

KFUK/M kritiserer ledelsen i Den norske kirke, inkludert ­undertegnede, for at vi «bare» har oppfordret til boikott av selskaper og produkter knyttet til okkupert område («Dagens smale boikott fungerer ikke», Vårt Land 30. juli). Stortingsrepresentant Hans Fr. Grøvan (KrF) angriper KFUK/M for deres engasjement for en full boikott av staten Israel­ («Boikott fremmer ikke fred», Vårt Land 12. august).

LES OGSÅ FREDRIK GLAD-GJERNES OG ØYSTEIN MAGELSSEN: Blind lojalitet styrker ekstremistene (Vårt Land 20. august)

Bakgrunnen for mitt engasjement i saken er Borg bispedømmes nære relasjoner til Den evangelisk-lutherske kirken i Jordan og Det hellige land, og beretningene vi får fra dem og deres nettverk om livet under okkupasjon som palestiner og kristen. I tillegg var jeg en sentral aktør i Den norske kirkes arbeid for økonomiske sanksjoner mot apartheid-Sør-Afrika.
Illegitimt. Det sør-afrikanske apartheidregimet var et illegitimt regime som med grunnlag i en l­iten minoritet kontrollerte et stort landområde. I tillegg ­koloniserte Sør-Afrika nabolandet­ Namibia.

Økonomiske straffetiltak mot dagens regjering i Israel må ­begrunnes annerledes enn sanksjonene mot apartheidregimet. Den israelske regjeringen har ­legitimitet som valgt av befolkningen i staten Israels internasjonalt anerkjente territorium. Selv om dagens politikk favoriserer jødisk etnisitet sterkere enn tidligere, gir regjeringens politikk i eget land ikke grunnlag for økonomiske straffetiltak.

Okkupasjon. Det er derfor ikke menneskerettighetssituasjonen i Israel som kan være grunnlaget for sanksjoner. Dersom det var tilfelle, har Grøvan rett i at andre land i regionen ligger langt nærmere økonomiske straffetiltak. Grunnlaget for å drøfte nødvendigheten av å innføre økonomiske straffetiltak mot dagens regjering i Israel, må begrunnes et annet sted:

Den vedvarende okkupasjonen­ og annekteringen av land som det internasjonale samfunnet betrakter som grunnlaget­ for en palestinsk stat. FNs delingsplan fra 1947 la til grunn at mandatområdet skulle deles i en arabisk og en jødisk stat. I dag forstås dette som grensene fra før Seksdagerskrigen i 1967.

PLO aksepterte omsider dette­ i Oslo-avtalen, mens dagens ­israelske regjering - i motsetning til blant annet Begin-regjeringen i 1978 og Rabin-regjeringen på 1990-tallet - har undergravet denne løsningen.

I den sittende israelske regje­ringen er det partier som vil ­annektere hele området Israel okkuperer etter 1967. Når dagens regjering systematisk fører en annekteringspolitikk på okkupert område, stiller dette Israel i samme klasse som Marokko i Vest-Sahara, Kina i Tibet, Russland på Krim og apartheid-Sør-Afrika i Namibia.

Isolasjon. Den israelske regjeringens isolasjon av Gaza gjør det umulig for befolkningen å skaffe seg levebrød og bevege seg fritt. Når dette også rammer gjenoppbyggingen etter de to siste krigene,­ kan dagens politikk overfor Gaza gi grunnlag for straffetiltak.

Det er selvfølgelig ikke slik at fredsprosessen utelukkende strander på den israelske regjeringens manglende vilje til ­seriøse fredsforhandlinger. Men samtidig har den sittende israelske­ regjeringen enda til gode å fremstå med en seriøs vilje til reelle forhandlinger.

De mest ytterliggående par­tiene­ i regjeringen og deres­ allierte i de ytterliggående miljøene­ av bosettere står ikke tilbake­ for de mest ytterliggående­ ­palestinere, verken i retorikk eller­ handlinger.

Dersom det er legitimt å boikotte en palestinsk regjering som inkluderer Hamas, er det like legitimt å boikotte dagens israelske regjering med grunnlag i noen av partiene som inngår i koalisjonen. Jeg mener imidlertid at det ikke vil tjene prosessen verken å opprettholde boikotten av Hamas eller å innføre boikott av dagens israelske regjering.

Økonomiske sanksjoner er et ikke-militært virkemiddel det internasjonale samfunn har. De må innrettes presist og med ­mulighet for å kunne gi resultater.­ Med grunnlag i de tre momentene ovenfor, mener jeg at økonomiske straffetiltak mot dagens israelske regjering bør innrettes som følger:

Begrenses. Sanksjonene bør begrenses til selskaper og finansinstitusjoner som er involvert på okkupert område og som slik støtter opp under anneksjonspolitikken.

Oppheving av sanksjoner bør knyttes til at den israelske regjeringen tar avgjørende skritt for å avvikle okkupasjonen, også av Øst-Jerusalem, og reell mulighet for befolkningen i Gaza til å gjenoppbygge landområdet og bevege varer og mennesker fritt.

Dersom regjeringen fortsetter sin anneksjonspolitikk, bør man kunne vurdere å innføre flere sanksjoner.

Dette er betydelig mindre enn det EU, Norge og USA har iverksatt overfor Russland, mer enn det noen tør å nevne i forhold til Kinas Tibet-anneksjon, og i nær slekt med tiltakene mot Marokko knyttet til Vest-Sahara.

Ringvirkninger. Store deler av israelsk næringsliv er involvert i virksomhet på okkupert område. Derfor vil ringvirkningen av slike begrensede sanksjoner, bli større­ enn man ser ved første blikk. Nettopp Israels grunnleggende demokratiske karakter, gjør at muligheten for at sanksjoner får en virkning, øker. Det israelske samfunnet er preget av et meget åpent og omfattende ordskifte i det offentlige rom.

Dagens regjering kan ikke ture frem uavhengig av hva ­befolkningen mener, slik diktaturer kan. Mye tyder på at store ­deler av Israels befolkning ikke vil ­akseptere økonomiske innstramminger for å tilfredsstille anneksjonspolitikken til den ­sittende regjering.

Støtter ikke. I motsetning til hva debattinnlegget fra KFUK/M kan gi inntrykk av, støtter ikke den toneangivende delen av fredsbevegelsen i Israel, med Peace Now som den største, en generell boikott av staten Israel.­ Derimot støtter blant annet­ Peace Now sanksjoner mot den delen av næringslivet som er ­involvert på okkupert område.

Min oppfordring til KFUK/M er derfor å organisere en konkret kampanje for boikott av varer­ innført fra okkupert område. Dette er krevende, men mulig med det nettverket de og andre har i området.

KrF bør omdefinere sin Israel-politikk slik at den samsvarer med den realiteten dagens israelske regjering representerer.

De trenger ikke lete lenge for å finne alternative analyser og røster i det israelske samfunnet.

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 24.8.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt