Gunvor Yttervik Holmgren

1

Nå gir jeg opp

Etter ett års argumentering for et tilpasset avlastningsopplegg for 
en syk mann, gir jeg opp.

Publisert: 21. aug 2015

Min mann Odd Halvard Holmgren (75) er syk. Han har blant ­annet Parkinson. Som omsorgs­person ble jeg tilbudt avlastning.Min mann skulle få jevnlige opphold på et sykehjem og jeg tid til egne gjøre­mål. Det lød bra. Etter ett års argumentering for et tilpasset avlastningsopplegg for en syk mann, gir jeg opp.

Neste gang politikere foran TV-kameraet lover at «det skal skinne av eldreomsorgen», bør de se ned, og ikke inn i stua mi. De mørke fortellingene er det mange av. De pårørende gir opp, og fortellingene dør ut med de gamle.

Her er noen spørsmål til de helseansvarlige i disse valgtider:

Ignoreres. Hvorfor tilby ­avlastning når pasientens ­behov ignoreres? På avlastning skal du i ­utgangspunktet bo på dobbeltrom, dele bad og du har ingen rett til aktivitetstilbud. Det er en slags oppbevaring, avlastning for omsorgspersonen. Alle behandles likt, samme hva som feiler deg, samme hvilke legeattester og diagnoser du stiller med, og samme hvilke behov du har. Er det avlastning å få ektefellen din hjem sykere enn da han/hun dro?

Hvorfor gi ham dobbeltrom? Hvorfor skal hjemmeboende gamle og omsorgspersoner gis et annenrangs tilbud når de trenger hjelp? Jeg fikk hjem en meget medtatt mann fra første avlastningsopphold. Han hadde opplevd natt etter natt uten søvn, på dobbeltrom med en døende, der den ene forstyrret den andre. Prøv det sjøl, i to uker.

Familie, lege og dagsenter lurte på hva som hadde skjedd. Mannen var utslitt og fortvilet. ­Diverse soppsalver var det første jeg investerte i da han kom hjem. Etter klagebrev fikk vi vedtak på enerom.

Rent bad? Hvorfor ikke rent bad? Rent bad ved ankomst var ingen selvfølge, det var rett og slett ikke prioritert, kunne pleier fortelle.

Jeg vasket badet selv, første gangen, ryddet og leverte esker med ferdigdosert medisin for 12 dager. Personalet signaliserte at de hadde dårlig med tid, så vi gled stille inn og ut. Badet ble etter nye skriv vasket før vi kom.

Hva med aktivitetstilbud? Hvis du rammes av parkinsonisme, er hjelp til fysisk aktivitet vesentlig. Hjemme må vi trene hver dag, og på dagsenteret ­bidrar de, med dagens trim. Bevegelighet er ­avgjørende for å kunne­ bo hjemme. Tolv dager uten ­aktivitetstilbud river ned det som andre strever for å vedlikeholde.

Alle mennesker profiterer på bevegelse, på sitt nivå. Hvor ble det av fysioterapien og den daglige trim på sykehjem?

Nye klageskriv ga også aktivitetsmulighet. Stakkars den som ikke har noen som roper for seg.
Mat. Er heller ikke mat og tilsyn inkludert? Siste rullerende avlastning i juni avsluttet vi halvveis! Etter en uke var jeg innom sykehjemmet. Min mann satt da på rommet bak lukket dør, i dyp søvn.

Han hadde fått medisiner klokken 8.00, kunne daglig ­leder bekrefte, også diabetesmedisin, men ingen frokost. Klokken var 10.30, det var 16 timer siden siste måltid. Jeg ristet ham våken og tok han med meg ut på oppholdsrommet, der ingen av de som er kledd i blått, ante at han ikke hadde fått frokost. I mitt påhør lurer de på om «hu derre» heller ikke har spist.

Forventes det at en mann som har Parkinson med stadig synkende blodsukker skal komme løpende og be om mat? Ingen savnet ham, ingen visste at han ikke hadde spist, tre timer ­etter medisinering, 16 timer etter siste måltid.

Kort tid. Jeg tok selvsagt mannen min med meg hjem samme dag og avlyste alle egne planer. Han skal ikke på avlastning på det sykehjemmet, så lenge jeg kan krype og gå.
Kommunalsjef for helse er enig i at pasienter skal ha rent bad, men hevder korttidsavdelingen har for kort tid på seg til å få vasket badet. De har 24 timer.
 – Fylkes­legen kan ikke velge sykehjem for meg, svarer hans kontor. Nei, det kan heller ikke jeg.

Systemet bestemmer sykehjem, svarer Bestillerkontoret. Protesterer jeg, og antyder at systemer av og til bør vike for mennesker, sier de at jeg ikke forstår, og det er helt sant. Jeg forstår ikke.

Jeg forstår bare det at jeg ikke på noen måte kan ta ferie og samtidig være redd for at mannen min dør av mangel på mat og omsorg – i en lenestol på et sykehjem i Oppegård.
Skinner det av eldreomsorgen i dette landet?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21.8.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Johannes Morken

436 innlegg  937 kommentarer

Kommunen beklager opplevelsen

Publisert over 4 år siden

I et innlegg ved siden av innlegget fra Yttervik Holmgren i Vårt Land i dag svarer Else Karin Myhrene
Kommunalsjef helse. Oppegård kommune.

«Vi beklager deres opplevelse

Else Karin Myhrene
Kommunalsjef helse. Oppegård kommune.

Jeg viser til debattinnlegg vedrørende en av våre ­pasienter og deres pårørendes opplevelse av opphold ved et av våre sykehjem.

Oppegård kommune ønsker med dette å beklage den opplevelse pårørende har hatt ved opphold hos oss. Vi vil svært gjerne ha et møte med pasient og pårørende der vi gjennomgår saken og ser på hvordan opplevelser, som ble beskrevet i ­media, kan rettes opp ved senere opphold.

Utover dette ønsker vi ikke å debattere enkeltsaker i media, men vil på generelt grunnlag ­uttale noe oss, slik at kritikken kan bli noe mer nyansert.

I dagens helsevesen er det slik at det er forhold vi kan gjøre noe med, og det er også dessverre forhold vi i mindre grad kan gjøre noe med, men som vi kan være med å påvirke.

Større ansvar. Etter samhandlingsreformen har kommunehelsetjenesten fått et større ansvar i den forstand at en tar imot ­pasienter tidligere fra syke­husene.

Dette er en mer effektiv måte å drive helsetjenesten på hvor kommunen i større grad bidrar i behandlingen av pasienten, samtidig som pasienten får behandling i sitt nærmiljø.

Dette har medført økt press på spesielt våre korttidsplasser. ­Pasientene skrives ut fra sykehuset fortløpende, i praksis ­betyr det at pasienter helt frem til kl. 14.30 kan skrives ut fra sykehuset til opphold på sykehjem, hjemmesykepleie etc.

Våre utfordringer blir da blant annet ferdigstillelse av rom for pasienter. Når en pasient skrives ut fra sykehjemmet på ettermiddagen og en ny kommer timen etter, har pasient og pårørende opplevd at rommet ikke er helt klart. Dette beklager vi og ser nå nærmere på hvordan vi kan løse dette på en bedre måte.

Dobbeltrom. Et annet forhold som gir negative tilbakemeldinger, er at vi har flere dobbeltrom ved korttidsavdelingene i kommunen. Innbyggere som skal på avlastning/korttid kan ifølge forskrift gis tilbud på dobbeltrom. Vi ser helt klart at dette byr på utfordringer, spesielt ved at dagens kortidspasienter ofte er svært syke med et omfattende pleiebehov. I mange tilfeller er dette pasienter som senere flyttes til et høyere omsorgsnivå ved at de får tilbud om langtidsplass.

Vi står i dag i en situasjon der vi ved å ha dobbeltrom kan hjelpe flere, enn om vi hadde valgt og kun ha enerom. Oppegård kommune har vedtatt å opprettholde dobbeltrommene ved korttidsavdelingene for å prioritere å kunne­ hjelpe flere med omfattende ­bistandsbehov.

Brukere. Oppegård kommune­ gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser i pleie- og ­omsorgstjenestene, og siste gjennomførte undersøkelse viser at tilbakemeldingene fra brukerne er positive. Resultatene viser god score både når det gjelder respektfull behandling, trivsel­ og hvor tilfreds brukere og ­pårørende er med omsorgstjenestene. Virksomhetene jobber både i ­fellesskap og enkeltvis med å se på forbedringer.

Det avholdes også jevnlig ­pårørende-/brukermøter, og informasjonsbrosjyrer utarbeides og oppdateres. Deltakelse fra pasienten i forebyggings- og ­behandlings-/rehabiliteringsopplegg ivaretas blant annet med vekt på individuelle planer.

Kompetanse. Avslutningsvis ønsker vi å trekke frem kompetansen til ansatte som er en viktig og avgjørende faktor for den helsetjeneste vi kan tilby våre pasienter og brukere. ­Basert på at vi i dag får langt sykere ­pasienter inn i våre tjenester jobber vi systematisk og målrettet med å øke kompetansen til våre ansatte, samt knytte til oss nye ansatte med relevant og riktig kompetanse.

Oppegård kommune jobber kontinuerlig for at tjenesteytingen skal preges av respekt for den enkelte og fremme trygghet og selvstendighet.»

Kommentar #2

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Gefundenes Fressen

Publisert over 4 år siden
Gunvor Yttervik Holmgren. Gå til den siterte teksten.
Ignoreres. Hvorfor tilby ­avlastning når pasientens ­behov ignoreres? På avlastning skal du i ­utgangspunktet bo på dobbeltrom, dele bad og du har ingen rett til aktivitetstilbud. Det er en slags oppbevaring, avlastning for omsorgspersonen. Alle behandles likt, samme hva som feiler deg, samme hvilke legeattester og diagnoser du stiller med, og samme hvilke behov du har. Er det avlastning å få ektefellen din hjem sykere enn da han/hun dro?

Hvorfor gi ham dobbeltrom? Hvorfor skal hjemmeboende gamle og omsorgspersoner gis et annenrangs tilbud når de trenger hjelp? Jeg fikk hjem en meget medtatt mann fra første avlastningsopphold. Han hadde opplevd natt etter natt uten søvn, på dobbeltrom med en døende, der den ene forstyrret den andre. Prøv det sjøl, i to uker.

Familie, lege og dagsenter lurte på hva som hadde skjedd. Mannen var utslitt og fortvilet. ­Diverse soppsalver var det første jeg investerte i da han kom hjem. Etter klagebrev fikk vi vedtak på enerom.

Rent bad? Hvorfor ikke rent bad? Rent bad ved ankomst var ingen selvfølge, det var rett og slett ikke prioritert, kunne pleier fortelle.

Jeg vasket badet selv, første gangen, ryddet og leverte esker med ferdigdosert medisin for 12 dager. Personalet signaliserte at de hadde dårlig med tid, så vi gled stille inn og ut. Badet ble etter nye skriv vasket før vi kom.

For Siv Jenssen i disse tider!

Kommentar #3

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Gunvor Yttervik Holmgren. Gå til den siterte teksten.
Han skal ikke på avlastning på det sykehjemmet, så lenge jeg kan krype og gå.

Jeg tror du gjør det rette.

Du hører jo på svaret - store ressursproblemer - kommunen er fornøyd med å tilby en oppbevaringsplass. Men det kan være farlig - mat og medisiner kan glemmes - og en kan bli veldig ensom.

Jeg blir lei meg over å høre Holmgrens historie, men jeg har selv observert liknende - og er ikke overrasket. Dessverre.

Det er et slit - men tror det er bedre at en tar seg av det selv - og ikke overlater til kommunen!

Kommentar #4

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Gunvor Yttervik Holmgren. Gå til den siterte teksten.
Stakkars den som ikke har noen som roper for seg.

Helt riktig!!!!

Kommentar #5

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
For Siv Jenssen i disse tider!

Kan du utdype litt Robert?

Dette bør være noe som opptar alle politikere - av samtlige partifarger.

Kommentar #6

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Følger du med?

Publisert over 4 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Kan du utdype litt Robert? Dette bør være noe som opptar alle politikere - av samtlige partifarger.

Når det gjelder Frp og Siv Jensen:

"- Å ta imot 8000 flyktninger er den minst effektive måten å hjelpe på, sa hun.

Årsaken til oppfordringen hennes er at dersom kommunene sier ja til flyktninger, så må de si nei til andre ting."

Selvfølgelig må det oppta alle!

Mvh Robin Tande

Kommentar #7

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Følger med, så godt det går :)

Publisert over 4 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Selvfølgelig må det oppta alle!

Takk for oppklarende svar Robin. Beklager bruk av feil navn i forrige kommentar. (Sliter litt med synet)....

Kommentar #8

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Kommentar til en overskrift

Publisert over 4 år siden

Men uttrykket Gefundenes Fressen var svært respektløst, Robin. På godt norsk betyr det Nam Nam og må oppleves svært sårende for dem dette gjelder, og for alle andre i tilsvarende situasjon. 

Jeg foreslår at moderator sletter #2 og dermed også #5, #6, #7 og #8 (dette), siden disse bare er kommentarer til #2.

Kommentar #9

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Uttrykket  "Gefundenes Fressen"  forbinder jeg  vel som et velkomment argument i en sak det er uenighet om ?    Ikke  så negativt  ut over det.

Kommentar #10

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Et rop om hjelp

Publisert over 4 år siden

"Nå gir jeg opp", opplever jeg som et rop om hjelp fra noen som er i en fortvilet situasjon. Og så kommer en kommentar om at dette er en "godbit" for Fremskrittspartiet. Jeg opplever det respektløst, men du behøver jo ikke være enig med meg i det. Hvis du mente det godt, så skal jeg tro deg på det, Olav Nisi.

Men jeg har lært såpass tysk at jeg vet hva "gefundenes fressen" betyr. Det kan oversettes med en "godbit", "nam nam" eller tilsvarende. Det passer ikke veldig godt i en forbindelse som dette.

Kommentar #11

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Uttrykket "Gefundenes Fressen" forbinder jeg vel som et velkomment argument i en sak det er uenighet om ? Ikke så negativt ut over det.

Hvorfor skulle dårlig offentlig velferdstilbud være "Gefundenes Fressen" for et medlem av regjeringen og attpåtil i en kommune hvor regjeringspartiene sitter med makten?

Kommentar #12

Gunvor Yttervik Holmgren

1 innlegg  2 kommentarer

Nå gir jeg opp

Publisert rundt 4 år siden

Kommentar til kommentarene

Jeg kan ikke se at ”Nå gir jeg opp ”slår i noen bestemt politisk retning. Det er et innspill som slår i alle politiske retninger. Hvilket politisk parti har egentlig gjort noen forskjell i eldreomsorgen? I Oppegård har vi fått nye sengeposter med fortsatt dobbeltrom, beregnet på syke rett fra sykehus. Vi bygger og investerer, men travelhet, mangel på hygiene, tilbud og kompetanse går igjen i helsesektoren. Også kommunalsjefen i Oppegård bekrefter det. Dette er et samfunnsproblem som alle politiske avskygninger må ta inn over seg. Kan noe gjøres annerledes?

Kommunalsjefen viser til positive brukerundersøkelser på eldreomsorg i Oppegård. Verken min mann eller jeg har i løpet av året svart på noen brukerundersøkelse for Avlastningsavdelingen i Oppegård kommune.

Hvis du er gammel, syk og omsorgspersonen din trenger en pust i bakken, kan sykehjemmet ta deg til oppbevaring. Først når du har vært lenge på oppbevaring vil du ha mulighet til å havne på et høyere nivå og få et mer omfattende omsorgstilbud, skriver Kommunalsjefen videre. Du må liksom først gjennom skjærsilden. Hjemme-boende kommer aldri lenger. De må innom det samme nivå gang på gang, hvis ingen roper. Det er systemet.

Jeg har en mistanke om at vi vil finne få samfunnstopper på sykehjemmets avlastningstilbud.  De har skjønt systemet for lenge siden, og har skaffet seg sine egne systemer. Er det det vi alle bør gjøre, fikse våre egne løsninger. Det ser slik ut, og spørsmålet blir da: Er det dit vi vil i eldreomsorgen?

Gunvor Yttervik Holmgren

                                                                                                         

Kommentar #13

Svein Arne Holst-Larsen

0 innlegg  1 kommentarer

-Vi vil ikke gi opp!

Publisert rundt 4 år siden

Gunvor, du er en hverdagshelt. Vi i Oslo/Akershus Parkinsonforening vil stå opp for å avsløre slike uverdige forhold som du her beskriver. Vi har opprettet et egen gruppe i foreningen som jobber mot kommunene og bydelene- Helsepolitisk utvalg. I første omgang vil vi rette søkelyset mot hva kommunen bør bidra med når en person med store hjelpebehov vil bo hjemme. Vi arrangerer et åpent temamøte 7 okt.

Parkinsonforbundet vil avholde landsmøte 16-18 okt.på Soria Moria. Der vil vår forening fremme forslag om sterkere pålegg til kommunene om Kompetanse  på Parkinson og parkinsonisme. Myndighetene må snarest få på plass bindende nasjonale rettningslinjer for behandling av disse diagnosene. Et avlastningstilbud til oss i denne gruppen på en kortidsavdeling er krevende!

Dere pårørende, Gunvor, er som engler. Jeg er fortsatt ung, men jeg tror jeg skjønner det. Engler trenger også, hvile og fritid.

Kommentar #14

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Ikke gi opp ennå!

Publisert rundt 4 år siden

Kjære Gunvor Yttervik Holmgren!

Du har støtte fra mange av oss, men ikke alle er i posisjon til å gjøre så mye konkret, i alle fall ikke andre steder enn der hvor vi selv bor. Vi kan derimot være med og la vår røst høre. Jeg synes at du har vært modig og uredd. Både du og din mann har vært tapre. Dette er kanskje lett å si av en som ikke har opplevd disse problemene (ennå). Men vi som nærmer oss 70 har jo - de fleste av oss - også opplevd noe alvorlig sykdom og motgang gjennom et langt liv, enten hos oss selv eller hos våre nærmeste, eller begge deler. 

Jeg håper at du ikke gir opp riktig ennå. Det kan skje forbedringer i deres kommune. Og nå har Parkinsonforeningen kommet på banen med tilbud om hjelp. Bravo for dem også! Jeg synes det lysner litt. Men jeg tror ikke jeg kan si så mye mer enn: Lykke til! ☺

Kommentar #15

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Det var da voldsomt?

Publisert rundt 4 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Men uttrykket Gefundenes Fressen var svært respektløst, Robin. På godt norsk betyr det Nam Nam og må oppleves svært sårende for dem dette gjelder, og for alle andre i tilsvarende situasjon.

Det vi får høre i dette innlegget er forferdelig trist. Men det er langt fra første gang jeg hører beretninger om slike problemer. Jeg er en mann på 88 år som bor alene og steller meg selv på alle måter. Men jeg er selvfølgelig klar over at i min alder kan situasjonen raskt være en helt annen, og jeg er selv prisgitt "fattigdommen".

Å sette disse problemene opp mot elendigheten til mennesker i alle aldre som kaver for livet i Middelhavet, byr selvfølgelig på et smertefullt tankekors. Det kan sies svært mye om dette. I Frp kan jeg ikke se at jeg finner de menneskene jeg passer best sammen med. Men jeg kan ikke flykte fra at jeg konfronteres med spørsmål som jeg ikke har de sikre svarene på.

Trådstarters så sterkt berettigede offentliggjøring av sine problemer kommer helt tilfeldig midt i den krangel som foregår om prioritering og fornuftig politikk. Og selvfølgelig skulle den ikke holdes tilbake, selv om Siv Jensen vil kunne gripe fatt i den og si: Her ser dere hva jeg mener.

Uttrykket jeg brukte betyr akkurat det Nisi sier. Jeg søkte for sikkerhets skyld på nettet. I et par uker har jeg tatt fysioterapi mot nakkesmerter og hodepine, og minimalisert min aktivitet ved PCen. I mitt hode ligger en lang kommentar til innlegget. Jeg tar telefoner til helsepersonell i min familie som er spredt over hele landet. Forskjellen mellom kommunene synes å være meget stor. På mandag møtes vi igjen etter ferien i en diskusjonsgruppe for eldre i Stavanger og omegn, Jeg tar dette innlegget med som mitt bidrag til tema. Hvordan er disse tilstandene i våre kommuner?

Stor takk til trådstarter for at hun fortalte oss om dette!

Mvh Robin Tande

Kommentar #16

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

God søndag!

Publisert rundt 4 år siden

Takk for god kommentar fra Robin Tande! Jeg ønsker dere alle en god søndag! ☺

Kommentar #17

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Økonomi og struktur er mulige forklaringer

Publisert rundt 4 år siden

Kommunene må begynne å ta på alvor at det trengs et høyere falig nivå på helsetjenestene som tilbys, noe som betyr flere sykepleiere. Samtidig må det være nok hender som bedriver renhold.

For en generasjon siden var sykepleierenes rolle mye tydeligere enn den er idag, og helseinstitusjonene var mye renere.

Disse forholdene handler i stor grad om økonomi, men kanskje vel så mye om den flate demokratiske strukturen som undergraver fagligheten.

Den gamle hierarkiske strukturen sikret i mye større grad at fagligheten ble ivaretatt fordi alle visste hvem som hadde ansvar for hva.

Kommentar #18

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Takk for innlegg

Publisert rundt 4 år siden

Jeg fikk en overraskelse 1. mai i år. Min mor, på snart 95, hadde falt på badet, og jeg løp fra frokosten for å hjelpe.

Hun har en alvorlig sykdom og hadde mistet balansen. Hadde hun fått brudd på lårhalsen?

Det var best å ringe ambulansen. Hun kunne ikke gå på benet. De bar henne mykt i et teppe opp til bilen, og kjørte avsted.

Hun ble liggende i noen timer før undersøkelse på sykehuset. Barnebarnet og jeg var hos henne. Det gikk greit, men situasjonen var litt smertefull og spent.

Etterhvert kom legen til, og konklusjonen var fall uten brudd. Heldigvis.

Trappen, som hun beveget seg i hele dagen, hadde gitt henne krefter den vanskelige tiden. Nå måtte hun gi opp den for andre avveininger måtte til.

En tryggere hverdag på en flate. Hun var utmattet og trøtt og ble på sykehuset i 4 dager. Etter hvert søkte vi korttidsplass på sykehjemmet og fikk ja.

Tirsdag 5.mai reiste hun til rehabiliteringsavdeling. Det feiret vi hennes 95 års dag 28.mai, med nærmeste familie. En koselig kveld, selv om hun selv var gråtkvalt og rørt.

Noe av det skyldes nok at hun hadde blitt oldemor 12.mai. Det var en ekstra glede.

Hjemme hadde hun eget værelse, gang og bad, selv om hun måtte bruke trappen til badet.

Hun hadde enerom. Koselige omgivelser og gjenopptrening.

Vi hadde fokus på matglede.

Sure mårltider, Cultura, kefir, yoghurt var en viktig del av dagen. Måltider hver annen time for å senke smertene. Etterhvert gikk medisinene i vasken. Kroppen trengte ikke stoffene. Brødmåltider ble kappet opp og servert med egg, kaviar, laks, ørret, makrell, syltetøy, ost og juice, smoothie av grønnsaker og frukt. Kjøtt ble most og etterhvert forsvant det fra ønskelisten.

Hjemmelagede supper ga mye næring til en tærende kropp.

Aktivitet og sunn mat ga lindring.

Et par laserperasjoner åpnet tarmen.

Nå har hun fått en langtidsplass så lenge hun har behov for det.

Pleiere er imponert over medikamentlisten. Den er svært tilpasset og liten.

Etter hvert får hun morfinplaster.

Når jeg kommer på besøk er kattene i skapet og fantasi-smådyr på veggen. Bivirkninger av medikamentet.

Hun går bra med gåstolen etter opptreningen. Før gikk hun uten.

Hun er glad for rommet sitt. Vi har pyntet med lenestol og bord, bilder på veggene og blomster rundt omkring.  I dag får hun teppet som venninnen har vevd.

Hun ble fulgt opp 24/7.

Det er nødvendig selv om man fortsatt har egenomsorg.

Hvis man får optimal sykepleie er det forebyggende for skader og sår. Man får bedre psykisk helse. Sykdommen kommer i annen rekke, og mennesket trer frem.

Det er målet med all sykepleie.

Du har god grunn til å klage. Pasientbehandling skal ikke være et sjansespill.

  

 

Kommentar #19

Gunvor Yttervik Holmgren

1 innlegg  2 kommentarer

Nå gir jeg opp

Publisert rundt 4 år siden

Kjære debattanter

Stor takk til Elisabeth, Svein,Dag,Lilli og Tove for saklige og støttende innlegg.

Jeg ble helt rørt da jeg leste Toves innlegg.

Den behandlingen du beskriver burde publiseres som et eksempel til etterfølgelse for all

eldreomsorg.

Enten du er 95 eller 75, som min mann, skal du gis mot til å leve og ikke plasseres på

vent, uten lyspunkt eller håp om bedring.

I den grad det er mulig skal hver ny dag være en dag med muligheter, også for syke og gamle.

Og om jeg får vite at jeg skal dø i morgen, skal jeg ha lov til å plante et tre i dag.

Gunvor Yttervik Holmgren

Kommentar #20

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Sykepleiekonsultasjoner

Publisert rundt 4 år siden

Det blir mer arbeidsledighet her i landet. De yrkesaktive løper fra pasient til pasient og farer med "en harelabb" over de trengende.

Helsevesenet er så travle at mange kunne hatt godt av å dele ansvar med noen. Da jeg sluttet på sentraloperasjon, AHUS, som leder i sentraloperasjon, ansatte de tre mennesker i min gamle stillingsinstruks.

Det er så mye avansert å gjøre at man må slippe andre til med kompetanse.

Det kan ta noen måneder før ansatte ver et sykehjem forstår pasienten som menneske i sykdommen, hva sydommen innebærer og hvordan prosessen skal forløpe.

De som stikker innom med jevne mellomrom kan fort falle mellom to stoler. Ved å stille spørsmål/lytte til pårørende kan man få vite hvordan ting ordnes hjemme i hverdagen.

Jeg har beskrevet kostlisten som mamma fikk, men den inneholdt også ansjos, sursild fra Engeslviken og Utsira, Vørterøl i sixpack, blåbær eller tranebærjuice, varm kakao/ krem og brød, med multesyltetøy, uten skorpe.

Activia i litervis eller beger skled ned på høykant. Vafler eller eplekake og kaffe smaker godt særlig når den nytes på terassen på hytta. Uteliv er ikke mindre viktig selv om man er godt voksen.

Mange ser på tilpasset kost som dulling, men det er avsansert, personcentered nursing.

En nevner hierarki og flat struktur. I dag er helsevesenet styrt av bemyndigelse, brukermedvirkning, pasientenes behov og sunn kommunikasjon.

Vi bruker ikke non-verbal kontakt som utagerende, voldelige dysfunksjonelle, men samtaler på et gjensidig nivå.

På en sykehjemsavdeling blir de eldre glad i hverandre. Når det skjer noe med en blir de andre redde, og trenger ekstra støtte og forståelse.

En avdeling er et hjem med andre utfordringer.

Når man stigmatiserer helsetjenesten ved å bruke begrep som omsorg/pleie, blir sykepleien borte.

Sykepleie uten omsorg er dulling/synsing.

Omsorg uten sykepleie kan ikke gis til syke mennesker uten at de blir skadelidende på sikt.

Eldre har gjerne mange sykdomstilstander.

I mamma sitt tilfelle hadde hun hypertensjon som var dårlig justert. Legen gjorde en møysommelig jobb og fikke henne i balanse. Væsken/vekten ble redusert. Hun ble enke som 86 åring, og trengte oppfølging.

Legesenteret har fulgt opp etter vår forespørsel.

Rikelig drikke innenfor hjertets grenser gjorde tarmen myk og løs.

Vanndrivende ble fjernet sakte og sikkert. En blodtrykkstablett var igjen.

Øyedråper ordnet hun selv. Hun ser fortsatt uten briller.

Høringen går bra med nær øret samtaler eller slynge.

Vi har hele tiden snakket åpent om alle utfordringer. Det handler om tillit.

Når sykdommen er i siste fasen, blir smertelindring og tøyskift en vesentlig del av sykepleien ved siden av ro, væske og informasjon etter behov.

Ved å ta seg tid til en samtale slipper tankene og hope seg opp for en dag.

Eldre har ikke alltid samme behov for ernæring/manglende egensomorg. Maten må nødes. Hvis man ikke spiser fast føde, er næringsdrikk/væske helt nødvendig.

De forstår ikke alltid sine egen grense. Spiseproblemer, lammelser, sårhet og dårlig lukt kan gi manglende lyst.  

Pasienter tåler at man maser om næring hvis de forstår at det er til deres eget beste.

Når hvile og smertelindring blir viktigere enn akvitetet, er det naturens gang.

1920- generasjonen er fysisk sterke og takknemmelig for alt. De lider "gjerne" i stillhet, og de fleste har stor psykisk/mental kapasitet og gode gener. De er vant til å klare seg selv, og yte omsorg for andre både på jobb og hjemme. De er ikke vant til nikotin og rører sjelden alkohol. Narkotika får de først kontakt med gjennom smertelindring på sykehjemmet. 

Da virker alt.

Det partiet som øker ressurser/kompetansen, slik at man ikke må løpe fra ansvaret i stedet for å gi sykepleie, får min stemme i Lørenskog. 

 

      

Kommentar #21

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Så døde mamma

Publisert rundt 4 år siden

i går kl.14.30.

I himlen er det mange ting jeg lengter å få se.

Dets skjønnhet ingen tunge har fortalt.

Der glitrer gaters gull ved livets vann og livsens tre,

men jeg ønsker å se Jesus mest av alt.

Jeg ønsker å se Jesus først av alt,

min syndesskyld med blod har han betalt.

Og slekt og venner kjær, jeg møte skal dem der,

men Jesus vil jeg møte forst av alt.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere