Min lille protest mot ensidig fokus på vigsel av samkjønnede

Jeg ble advart av valgansvarlig om at det ikke var lurt. «Alle vil vite hva kandidatene mener om vigsel av samkjønnede». Men å la være å skrive noe var altså min lille protest mot at dette ene viktige spørsmålet overskygger alle andre viktige spørsmål. Kirken står overfor en av sine største utfordringer siden reformasjonen når stat og kirke skiller lag, og så er det bare dette ene spørsmålet om vigsel folk er opptatt av!

Jeg vet godt at jeg må svare på spørsmålet. Det har jeg da også gjort på kandidatpresentasjonen på kirken.no og på min egen kirkeblogg. Flere har imidlertid oppfordret meg til å være tydeligere. Jeg gjengir derfor nedenfor det jeg har skrevet på kirkebloggen min:

Vigsel er et offentlig anliggende som staten bør ta seg av. Jeg mener tros- og livssynssamfunn selv bør frasi seg vigselsretten, eller bli fratatt denne. Dette er for kirkens del en naturlig konsekvens av skillet mellom stat og kirke. At et presteskap skal ha denne rollen passer bedre i et land som Iran enn i vårt sekulære samfunn.

Etter at offentlig myndighet har foretatt vigsel, må det være opp til det enkelte tros- og livssynssamfunn å foreta sine seremonier i henhold til hellige skrifter og tradisjoner og annet. Humanetisk forbund kan gjøre det på sin måte. Hinduer og jøder og muslimer vil gjøre det på sine måter. Den kristen kirke vil ha andre måter å gjøre det på.

Kirkens dilemma rundt vigsel av samkjønnede løses ikke selv om vigselen foretas av offentlig myndighet. Spørsmålet om forbønnshandling eller velsignelse i kirken vil føre debatten videre. Slik jeg ser det i dag, bør det enkelte menighetsråd få bestemme om slike seremonier skal gjennomføres eller ikke. Slik kan man videreutvikle det kirkelige demokrati på lokalplanet.

I utgangspunktet mener jeg imidlertid at vigsel av samkjønnede i kirken er en sak som ikke egner seg for avgjørelse ved "folkeavstemming". Dette er et læreansvar som tilligger bispekollegiet å ta stilling til. Biskopene må komme på banen med en konsensusløsning på dette spørsmålet. Klarer de ikke det, får det lokale kirkedemokrati overta.

Hvis noen fremdeles skulle være usikker på mitt ståsted, definerer jeg ekteskap som et forpliktende forhold mellom mann og kvinne. Da Gud skapte mennesket gjorde han det slik at det må en mann til for at et barn skal unnfanges, og det må en kvinne til for at et barn skal fødes. Det er denne skaperordningen kirken definerer som ekteskap. At et sekulært samfunn regulerer andre former for samliv mellom mennesker, er nødvendig og riktig, og det forholder jeg meg uten problemer til.